var dette litt merkelig sagt?

[ung mamma!:)]

er en jente på 24 år med en sønn på syv, har nylig blitt sammen med en på 34,han har hilst på sønnen min ett par ganger. I går var sønnen min fryktelig stolt fordi han hadde greid å spare til 350 kroner i lommeboken sin.Han snakket om dette hele tiden og fortalte dette stolt til kjæresten min som sa tamt at det var flott, sønnen min ville gjerne vise pengene og sa" jeg har bevis og" og hentet lommeboken for å vise alle pengene.

Han begynnte igjen å snakke om at han hadde greid å spart så mye etter en stund, kjæresten så litt irritert ut og sa "jaja 350 kroner det er mindre enn jeg tjener på en halv dag det, det er ikke mye penger"

Sønnen min så litt skuffet ut og sa "jo det er veldig mye penger,for jeg har spart de på veldig kort tid, og 350 kr det er tre hundre lapper det, og det er mye penger"

kjæresten svarte igjen med at det var mindre enn han tjente på en halv dag og det var ikke mye penger.

Hva syns dere?er det ikke litt rart å si sånn til en stolt syv åring,eller er det bare å lære dem at det faktisk ikke er så mye penger,hvis en ser større på det...?

[Gjest mora2]

Det syns jeg var dårlig sagt..

Han fortjener skryt for å vært så flink :0)

Og 350 kr er mye for en liten gutt..

[KaVa]

Dette var både ufølsomt og unødvendig av kjæresten din!

[Gjest togli]

Kjæresten din høres iallefall ikke ut som han er vant til barn eller vet hvordan man skal forholde seg til dem... Jeg hadde garantert blitt veldig skuffa om jeg var i din situasjon....

[Luska]

Ganske ufølsomt sagt. Kanskje han hadde en ekstremt dårlig dag...?

[Mirabell]

Det var ufølsomt og nedlatende sagt av en voksen til et barn! Jeg hadde garantert sagt fra med en gang hvis noen hadde kommet med en slik kommentar til mitt barn.

[Gjest Wita]

Denne mannen hadde jeg kuttet ut. Han der forstår seg ikke på barn og viser seg svært umoden.

[PieLill]

Jeg synes det var en særdeles slett måte å behandle en stolt gutt på. Det låter nesten som en litt barnslig konkuranse fra den voksnes side.

Klart gutten kom tilbake til temaet når han opplevde å få et avfeiende svar i stedet for reell anerkjennelse i første omgang.

Slike ting skal man bli imponert av. Fordi det er en stor pestasjon og dessuten en "adferd" som bør oppmuntres. "Wow! Kan jeg få se pengene. Hvordan har du klart å spare så mye?" (Og man lytter selvsagt interessert i barnets svar. "Du er jamme god, din riking!" Så spørr man eventuelt om barnet sparer til noe bestem etc.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville foretatt meg i forhold til noe slikt. Men jeg tror neppe jeg hadde klart å la det passere.

Håper den flotte gutten din kan få ekte anerkjennelse fra annet hold, i tillegg til din.

mvh

[pekkaline]

Huff, nå fikk jeg vondt av din sønn. Han fortjener skryt og oppmuntring til å fortsette å spare på penger. Har ikke hørt på maken til uttalelse fra en voksen.... Dette bør du la han få vite, om hva du ser på som viktig for din sønn. Hva sa du til kjæresten da han sa dette?

[Kalevala]

Jeg synes ikke dette er noen OK måte å snakke til et barn på.

Jeg grøsser noen ganger over noen voksne sin uforstand når de kommuniserer med barn.

Har han barn selv? For noen ganger kan det endre seg når man selv blir foreldre.

[ung mamma!:)]

Huff, nå fikk jeg vondt av din sønn. Han fortjener skryt og oppmuntring til å fortsette å spare på penger. Har ikke hørt på maken til uttalelse fra en voksen.... Dette bør du la han få vite, om hva du ser på som viktig for din sønn. Hva sa du til kjæresten da han sa dette?

Takk for svar! Jeg spurte han hvorfor han svarte sønnen min på den måten og at jeg syntes det var viktig at han fikk skryt for at han hadde klart å spare så mange penger, kjæresten svarte at han sa det fordi barn kunne godt lære hvor dyrt ting er og verdien av 350 kroner. Sa til gutten min her iste at hvis han hadde lyst kunne vi gå å kjøpe en legoborg han har ønsket seg lenge(det er denne han har spart til) men da sa han at det ville han ikke fordi da ble han fattig, han ville fortsette å spare til han hadde veldig masse penger i lommeboken så stoltheten hans forsvant nok litt etter i går.

Kommer til å ta det opp med kjæresten igjen, ser jo at dette var helt feil. Han har selv en datter på ti, så det er ikke sånn at han ikke er vant med barn heller...

[pekkaline]

Takk for svar! Jeg spurte han hvorfor han svarte sønnen min på den måten og at jeg syntes det var viktig at han fikk skryt for at han hadde klart å spare så mange penger, kjæresten svarte at han sa det fordi barn kunne godt lære hvor dyrt ting er og verdien av 350 kroner. Sa til gutten min her iste at hvis han hadde lyst kunne vi gå å kjøpe en legoborg han har ønsket seg lenge(det er denne han har spart til) men da sa han at det ville han ikke fordi da ble han fattig, han ville fortsette å spare til han hadde veldig masse penger i lommeboken så stoltheten hans forsvant nok litt etter i går.

Kommer til å ta det opp med kjæresten igjen, ser jo at dette var helt feil. Han har selv en datter på ti, så det er ikke sånn at han ikke er vant med barn heller...

Men din sønn er bare syv og vil lære hva penger har av verdi etterhvert. Han kom tross alt der og var stolt. Stakkars gutten din. Det er jo viktig å spare, men det er synd at han ikke vil kjøpe den leken han hadde spart til...Dere kan kanskje begynne å undersøke prisen på leken på div steder, så ser han kanskje at det også kan være smart. Han blir nok en onkel skrue skal du se Stå på ditt. Oppmuntring har aldri skadet såvidt jeg vet.

[Katt-ja]

Ja, det var litt merkelig og lite gjennomtenkt.

Nå var det jo ikke den første reaksjonen kjæresten din kom med, det var jo tydeligvis etter mye "mas", så selv om det var lite pedagogisk og ikke så snilt sagt, så hender det jo at man sier ting man ikke burde si...

Det hender da tilogmed overfor egne unger, det ;-)

I alle fall hender det jeg sier ting til mine egne unger jeg ikke burde ha sagt, og mannen min har ikke dumpet meg ennå...

[PieLill]

Takk for svar! Jeg spurte han hvorfor han svarte sønnen min på den måten og at jeg syntes det var viktig at han fikk skryt for at han hadde klart å spare så mange penger, kjæresten svarte at han sa det fordi barn kunne godt lære hvor dyrt ting er og verdien av 350 kroner. Sa til gutten min her iste at hvis han hadde lyst kunne vi gå å kjøpe en legoborg han har ønsket seg lenge(det er denne han har spart til) men da sa han at det ville han ikke fordi da ble han fattig, han ville fortsette å spare til han hadde veldig masse penger i lommeboken så stoltheten hans forsvant nok litt etter i går.

Kommer til å ta det opp med kjæresten igjen, ser jo at dette var helt feil. Han har selv en datter på ti, så det er ikke sånn at han ikke er vant med barn heller...

Men det er jo slik barn lærer verdien av penger!

Man begynner med beløp og ting som er relevante i deres verden. Hva er vel bensinpriser mot en legeoborg! En sjuåring forstår og interesserer seg sjeldent mye for bensin og strøm. Men lego skjønner de. Så begynner man der.

Tenk hvilken referanse gutten kan få. Det koster like mye som 3 legoborger eller en halv legoborg. Han vet nøyaktig hva han måtte gjøre for å spare den mengden penger.

Jeg er tilbøyelig til å tro at begrunnelsen om at han vil lære ungen den virkelige verdien av penger, er nok sterkt vikarierende, for å kamuflere egen umodenhet og utolmodighet. Ungen lærte ingen ting annet enn at denne mannen er det best å holde litt avstand til.

Og når barna stolte kan ramse opp hele gangetabellen, skal vi da begynne å mare om kvadratrøtter og logaritmer? Må ikke tro du duger!

Har du mulighet til å alliere deg med noen som kan vise gutten den anerkjennelsen han ærlig har fortjent for å begrense skadene. Jeg ville vært tilbøyelig til å si til gutten i et språk han forstår at dette var galt gjort av kjæresten din og hvorfor.

mvh

[PieLill]

Ja, det var litt merkelig og lite gjennomtenkt.

Nå var det jo ikke den første reaksjonen kjæresten din kom med, det var jo tydeligvis etter mye "mas", så selv om det var lite pedagogisk og ikke så snilt sagt, så hender det jo at man sier ting man ikke burde si...

Det hender da tilogmed overfor egne unger, det ;-)

I alle fall hender det jeg sier ting til mine egne unger jeg ikke burde ha sagt, og mannen min har ikke dumpet meg ennå...

Jeg synes ikke det var rart om gutten kom tilbake til temaet etter som han ikke fikk reell anerkjennelse i første omgang. Bare standardfraser som i realiteten forteller et barn at den voksne ikke bryr seg.

For en mann som bør legge seg i selen for å bygge en god relasjon til gutten, var det usedvanlig selvsentrert og klønete. Når han i ettertid forsvarer handlingen, blir det jo ikke bedre.

mvh

[Katt-ja]

Jeg synes ikke det var rart om gutten kom tilbake til temaet etter som han ikke fikk reell anerkjennelse i første omgang. Bare standardfraser som i realiteten forteller et barn at den voksne ikke bryr seg.

For en mann som bør legge seg i selen for å bygge en god relasjon til gutten, var det usedvanlig selvsentrert og klønete. Når han i ettertid forsvarer handlingen, blir det jo ikke bedre.

mvh

Jeg sa faktisk heller ikke at det var pent/smart sagt av fyren.

Jeg bare påpekte at det hender man sier dumme ting selv også.

At han ikke gikk tilbake på det har kanskje noe med stolthet/forlegenhet å gjøre.

Men bevares, hvis kun det er akseptert med ensidige "dump-ham"-svar her, så...

Tror det beste for innskriver er å glemme saken og ikke koke suppe på den,- og se om det hele fortsetter litt bedre etterhvert.

[Flaxseed]

Dette virker på meg som han kanskje er en psykopat.

[Katt-ja]

Dette virker på meg som han kanskje er en psykopat.

Psykopat??

Nå tror jeg du snakker over deg...(om ikke det var ironi, da)

[KaVa]

Psykopat??

Nå tror jeg du snakker over deg...(om ikke det var ironi, da)

Enig

[Katt-ja]

Enig

Å, nå kom jeg på at jeg ikke hadde sjekket i slutten av forrige uke hvordan prøvesvarene var,- ser nå at de var fine!

Gratulerer!!!