Barn og husarbeid

[Gjest wiwwi]

Har to barn på 4 og 8 år. Jeg synes de godt kan hjelpe til med å rydde litt i huset men dette er sjelden de gidder. den yngste gjør en del men den eldste er så negativ om jeg spør. Han får lommepenger en gang i uka etter hvor stor innsatsen er. Selv om jeg lokker med f.eks 4-5 kroner for å ta rotet i stua så gidder ham ikke. Er så lei av å mase på ham. Blir liksom til at jeg ofte heller gjør det selv. På samme tid vil jeg de skal lære å ta ansvar for slikt kjedelig arbeid. Hvordan gjør andre det?

[Gjest hos oss]

Det er vanskelig å lage generelle regler, alle barn og familier er ulike, og trenger ulik motivering.

Jeg personlig liker ikke at det gis ukelønn / betaling for oppgaver som bør være en naturlig del av fellesskapet.

Og jeg synes barn fort nok lærer om pengeverdier, så det er bare hyggelig med barn som ikke lar seg motivere av en femmer. Her har mine to vært veldig ulike, den ene har alltid spart til ting og visst hva ting koster, den andre visste ikke om en bil kostet hundre kroner eller en million før han var ganske stor..

Avhengig av alder og evner, skal alle delta. Holde rommet ryddig, holde orden i klærne sine, pakke sekken, rydde opp etter måltider, dekke bord osv er ting som barna forventes å gjøre / delta i. Kaste søppel, lage noe mat, vaske noen klær, ansvar for kjæledyr, delta i husvask osv er også oppgaver som større barn bør kunne ha.

Hvor man legger listen er opp til hver familie, og oppgaver som går utover det som forventes er en del av dagliglivet, kan godt belønnes med penger / lønn(dette kan hos noen være vindusvask, bilvask, maling av hus..).

Mine barn får ukepenger, men det er ikke lønn for utført arbeid.

Jeg prøver å få til at belønning og sanksjoner kommer som en naturlig følge av (manglende) innsats, som oftest er det også helt automatisk, at en dag jeg synes de har vært veldig greie, har jeg mer lyst til å poppe popcorn en vanlig ettermiddag eller steke vafler eller at de får noe de har ønsket seg når vi er i butikken. Og motsatt, at den helgen jeg føler at jeg er utslitt fordi alt for mye har falt på meg / pappaen i løpet av uken, er jeg mindre motivert til å yte noe ekstra overfor barna. Så er utfordringen å formidle dette til dem uten å virke sutrete / klagete, eller skryte av at de har gjort "selvfølgeligheter".

Men det viktige er jo at de opplever det som en selvfølge at de gjør en del av oppgavene i huset, fordi de bor der.

men jeg har en nevø med lette lærevansker og konsenstrasjonsproblemer, og jeg ser at han blir veldig motivert av klare mål og belønninger, og ville blitt krakilsk av forventninger som ikke blir innfridd, og forvirret av lørdagskos på en tirsdag. For ham er ti kroner, en pakke pokemonkort, et ark klistremerker eller annen belønning det som får han til å gjøre mange typer oppgaver, samt lekser. Så jeg ser at det som funker hos oss, ikke er det beste for alle (og jeg tror ikke man behøver å ha en diagnose for å like mer forutsigbarhet ;-))

[Gjest ViViola]

Når barna er små, allerede fra 1-2-årsalder, er de gjerne ivrige på å få være med på alt som skjer i huset. Det utnyttet vi til fulle! De fikk være med på ting tilpasset deres nivå, og etter hvert som de har blitt eldre (de er nå 5 og 7, jenter), har de fått egne ansvarsområder.

Vi har ikke noe system med ukelønn eller betaling for oppgaver, men vi kan godt si en kveld at hvis de gjør ditt eller datt så skal vi alle gjøre noe sammen som de liker. Spille et spill eller se en film eller lage noe ekstra til kvelds.

Nå er det heller ikke slik her at ungene alltid jubler når de får oppgaver, men vi har vært ganske så klare på at de skal gjøre sine faste ting. Det har heldigvis blitt en vane, og selv om de må ha påminnelser av og til så blir det gjort.

Synes det er viktig at ungene forstår hvilken jobb det ligger i å holde hus og hjem hyggelig ryddig og rent, og at alle må bidra. Det tror jeg de har forstått, for de kan selv også foreslå at de hjelper til med ett eller annet slik at vi kan få tid sammen alle fire. Det er veldig hyggelig.

[Gjest mora2]

Snuppen må rydde rotet sitt i stua, og rommet sitt før barnetv begynner. Ellers får han ikke sett barnetv...

Rydder han ikke rommet, kommer jeg med støvsugeren...

Og de store lekene samler jeg i en pose. Det blir søppel.

Vil han ikke være med å rydde lekene, får han ikke leker.

Enkelt og greit.Og lett for en 4åring å forstå.

[mariaflyfly]

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3795428

[AneM1365380603]

Jeg har også prøvd å lokke med penger for å få dem til å bidra hjemme. Det hjalp ikke i det hele tatt. Nå sier jeg at alle må bidra for at vi skal få det koselig her hjemme. Enkelt og greit.

Hvis barna ikke holder rommene sine i orden sier jeg "Greit, da tar jeg det". De vet hva det innebærer. Jeg kaster alt jeg anser som skrot, og de får panikk bare ved tanken

[Lillemus]

Om ungene har nektet å rydde på rommet så har jeg gjort som mora2 - sagt at "Om 10 min kommer jeg med støvsugeren og alt som ligger på golvet forsvinner inn i den!" Da blir det rydding gitt... )

Stort sett er de flinke til å rydde på rommene synes jeg, men det hender jeg tar en real sjau der inne når jeg er alene hjemme, er Snuppa hjemme får jeg nemlig ikke kastet noe som helst, ikke engang en del av en kindereggleke...

[PieLill]

Her får de ukepenger som ikke har noe å gjøre med hva de bidrar med i huset. Slike bidrag til fellesskapet er ulønnede for alle store og små. Men det hender jeg stikker til dem en slant for ekstraordinær innsats.

Her i huset må vi både stille krav i forhold til å rydde opp etter seg selv og at før vi kan gjøre A må vi ordne opp i B.

Det funker best om vi hjelper ungene ved å dele ryddingen opp i overkommelige deler og at vi er sammen med dem når vi gjør det.

mvh

[fillolin]

Jeg synes ikke det er noen god idé å koble ukepenger og innsats for fellesskapet. Det ligger mye negativ læring i det, synes jeg. Dessuten virker det jo i ditt tilfelle som det vil komme til å koste en del

Jeg synes Jesper Juul er en god mann å konsultere i saker som dette og anbefaler bøkene hans hvis du ikke allerede er kjent med disse. Til syvende og sist er spørsmålet hvordan du vil ha det og hvordan du skal få barna til å forstå det. Det kan jo hende at de er uenige, men da må dere komme fram til en løsning i felleskap. Går ut ifra at de legger seg om kveldene, spiser til måltidene og ellers oppfører seg normalt, så da skulle det vel gå an å finne en løsning på dette også. Lykke til!