Pause fra hverdagen- flytting for kort stund

[Gjest Flytting?]

Vestlending trenger klimaforandring og vurderer å ta et ca halvt års jobbengasjement annet sted i landet/utlandet for å få avbrekk/oppleve noe annet. Er godt arbeidsmarked for meg. Har ett barn i småskolen (Og en mann som er stedsbunden og ikke vil flytte noe sted) så det er såvidt jeg tør å tenke tanken - og føler meg som verdens største egoist. Vil jo selvfølgelig ha barnet med meg, hvordan kan jeg løse dette på en OK måte? Er det bare forferdelig for barn å flytte, eller kan dette bli en god opplevelse også for ham? Må legge til at det har regnet konstant i 2 år her........

[PieLill]

Et slikt avbrekk kan være en stor berikelse for et barn avhengig av hvordan barnet er og hvordan det hele legges opp. Men det kan også innebære alle de problemene flytting kan medføre, både når man drar og når man kommer tilbake.

Det er like selvfølgelig at barnet skal få være hjemme hos sin far i en slik periode som at du tar barnet med.

Om du går å ergrer deg grønn over å bo på samme sted hele tiden, kan det være bedre å gjøre som du tenker enn å gå å bygge opp galle. En utfordring for forholdet blir det uansett.

Så spørs det jo om et avbrekk vil "roe deg ned" for en stund eller om det vil gjøre deg enda mer rastløs.

mvh

[Gjest Elextra]

Stusser litt over at du sier at du har barn i småskolen, en mann som er stedbunden og at barnet selvfølgelig skal være med deg. Nå er det selvfølgelig mange forhold jeg ikke kjenner, men hvorfor skal barnet selvfølgelig være med? Kan hende er det vel så bra for barnet å være hos sin far og fortsette i klassen sin i perioden?

[Lillemus]

Jeg tenker litt som PieLill - hvorfor skal du ha med barnet? Du sier h*n går i småskolen, det vi si at h*n er på alder med mine og jeg er ikke i tvil om at for mine er stabilitet og forutsigbarhet det beste - men det er forskjell på barn da!

Og hva vil faren si? Vil han uten videre godta at du reiser bort et år med barnet? Hadde aldri i verden gått her i huset.

[mariaflyfly]

Stusser litt over at du sier at du har barn i småskolen, en mann som er stedbunden og at barnet selvfølgelig skal være med deg. Nå er det selvfølgelig mange forhold jeg ikke kjenner, men hvorfor skal barnet selvfølgelig være med? Kan hende er det vel så bra for barnet å være hos sin far og fortsette i klassen sin i perioden?

Jeg tenkte akkurat det samme.

[pekkaline]

Det høres drastisk ut å bare flytte, ta med barnet osv..... Var jeg deg så ville jeg ikke forstyrret barnets liv mere enn nødvendig. (men jeg fikk vel inntrykk av at du ville dra alene, mellom linjene)Kanskje det kan være en ide å ikke dra for langt bort slik at du kommer hjem hver/annenhver helg? At barnet kan fortsette på skolen og være med sine venner og i sitt hjem og med sin pappa og deg på tlf. Jeg synser veldig nå, men er det egentlig et bra forhold du har når du tenker på å dra avsted for så lang tid? Sorry...

[Gjest Flytting?]

Takk for gode svar. Jeg mente "Ønsker å har barnet med meg", ikke at det er en selvfølge at jeg skal ha ham med meg. Jeg vil jo hele familien alt godt, men mitt egoistiske jeg lengter etter også å kunne oppleve noe annet. Mulig jeg må vente i ti år til, klarer liksom ikke å finne en god løsing

[PieLill]

Takk for gode svar. Jeg mente "Ønsker å har barnet med meg", ikke at det er en selvfølge at jeg skal ha ham med meg. Jeg vil jo hele familien alt godt, men mitt egoistiske jeg lengter etter også å kunne oppleve noe annet. Mulig jeg må vente i ti år til, klarer liksom ikke å finne en god løsing

Du kan jo begynne med å ta det forsiktig og ikke-kategorisk opp på hjemmebane. Sett alles ønsker opp mot praktiske muligheter, fordeler og ulemper.

Har du et sterkt ønske om dette, synes jeg ikke du kategorisk skal slå fra deg idéen som egoistisk før dere har utforsket den i fellesskap.

Barn involverer man selvsagt litt senere i prosessen når man har litt mer kjøtt på bena.

Og dette kan også bli en berikelse for hele familien, barn inkludert.

mvh

[Janna]

Jeg tenker litt som PieLill - hvorfor skal du ha med barnet? Du sier h*n går i småskolen, det vi si at h*n er på alder med mine og jeg er ikke i tvil om at for mine er stabilitet og forutsigbarhet det beste - men det er forskjell på barn da!

Og hva vil faren si? Vil han uten videre godta at du reiser bort et år med barnet? Hadde aldri i verden gått her i huset.

Jeg er ikke enig. Det kunne ha blitt en fin opplevelse for et barn i småskolen og oppleve et halvt år i utlandet. Det er selvfølgelig om barnet er med på tanken selv, og at man som foreldre er enig i dette. Det spørs jo også hvordan forholdene legges til rette i det nye landet. Barn har også godt av forandringer så lenge de er positive. Dessuten er det jo ikke snakk om for alltid.

Hvorfor skal ikke foreldre få lov å tenke litt på seg selv av og til? Det kan jo bli fantastisk for barnet også.

[Gjest ViViola]

Overført til min egen situasjon og familie: Jeg kunne nok ha reist vekk for et halvår, men aldri, aldri om jeg hadde tatt med meg et barn/barna!

Begge mine er sosiale og tilpasningsdyktige og alt det der, men akk så glad i sine hjemlige omgivelser. Og de ville savnet pappa voldsomt, de ville savnet rommene sine, vennene sine, skolen/barnehagen osv. Selv om de fikk bade i et badeland hver eneste dag, selv om de fikk oppleve noe nytt - så hadde savnet etter hjemme vært for stort.

Jeg kunne derimot ha reist, alene, med mulighet for hjembesøk. Har man en slik lengsel synes jeg man skal oppfylle den om mulig, men ikke på stor bekostning av sin nærmeste familie.

Hva tenker din mann om dette?

[trollemor;o)]

Du sa det selv, så da slipper vel egentlig jeg å si det;o) Men ast det er egoistisk ja, det har du rett i.

[Lillemus]

Jeg er ikke enig. Det kunne ha blitt en fin opplevelse for et barn i småskolen og oppleve et halvt år i utlandet. Det er selvfølgelig om barnet er med på tanken selv, og at man som foreldre er enig i dette. Det spørs jo også hvordan forholdene legges til rette i det nye landet. Barn har også godt av forandringer så lenge de er positive. Dessuten er det jo ikke snakk om for alltid.

Hvorfor skal ikke foreldre få lov å tenke litt på seg selv av og til? Det kan jo bli fantastisk for barnet også.

Jeg så det ut fra mine barns ståsted og for dem tror jeg ikke det hadde fungert å bytte skole og så tilbake igjen, men som jeg sa - det er jo forskjell på barn. )

[MHC]

Er selv vestlending med tre små- to i barnhage, en på skolen. Full blå IKEA- sekk/ pose hjem nesten hver dag med minst to skift vått tøy + regntøy etc som det ikke er tørkemulighet for i barnehagen. Holder til tider på å bli sprø. Men jeg tror ikke ditt problem ligger i væet. Tror du er generellt missfornøyd. Er redd for at du bare blir ennå mer rastløs dersom du først reiser vekk 1/2- 1 år alene. Hva med å lufte rastløsheten din og prøve å få med mann og barn på noen ferier litt spredt utover året? Evnt. ta litt ekstra permisjon og reise i forveien og bli litt lenger enn resten av familien osv.

Det er OK å være litt ego, men synes ikke det er helt forenelig med mann og barn så lenge dette ikke er en spesiell sak man brenner for og som hele familien på en måte er involvert i. (Leger uten grenser osv.)

Få din mann med på laget før du "flyr ut", hvis ikke tror jeg du snart sitter der alene. (Men det er kanskje det du vil?)

[ekte nick]

I forhold til å ta med barnet, kan dere jo dele 50-50 slik at du feks tar med deg barnet de midterste 3 månedene av det halvåret. På den måten får du dessuten kommet deg litt i orden på det nye stedet, ordnet skoleplass og sånn, før du henter barnet ditt.