Om å snakke sant!

[Gjest A-66]

Vår datter på 7 år er begynt å skrøne for tiden. Vet ikke helt hvorfor hun gjør det,har aldri vært noe problem før.

Hun kan f.eks si at hun har laget en ting hun har fått av en annen,eller si at hun kan mestre ting hun ikke har prøvd engang.Hun hadde sagt til en venninne at hun hadde hoppet fra 5-meteren,sannheten var at hun hoppet fra 3-meteren og det vet hun godt.

Dette er jo for så vidt harmløse greier, men vi snakker med henne hvor dumt det er å si ting som ikke er sant.Hun forsvarer seg med at"...jeg bare tullet jeg mamma...".Jeg sier da at å tulle er greit,men da må man si at det er tull før man glemmer det, eller så blir det løgn.

Er det alderen?Er det noe som er vanlig for barn på hennes alder?Oppfatter ikke henne som skrytete på noen måte.Disse små løgnene kommer liksom helt naturlig:-)

[pekkaline]

Jeg kan ikke si at jeg husker dette med mine, men det er sikkert lett å legge det som en uvane. Mangel på oppmerksomhet blandt venner kanskje? Det er jo det litt uvanlige som blir lagt merke til? Jeg ville nok snakket med barnet om hvor galt det kan bli å lyve, h*n kan ende opp uten venner fordi ingen tror på noe lengre. Barnet må få opp selvtilliten?

[Gjest A-66]

Jeg kan ikke si at jeg husker dette med mine, men det er sikkert lett å legge det som en uvane. Mangel på oppmerksomhet blandt venner kanskje? Det er jo det litt uvanlige som blir lagt merke til? Jeg ville nok snakket med barnet om hvor galt det kan bli å lyve, h*n kan ende opp uten venner fordi ingen tror på noe lengre. Barnet må få opp selvtilliten?

Det har nok ikke noe med mangel på venner å gjøre.Hun er veldig sosial og godt likt etter som jeg forstår på lærer.Det er stadig noen på døren/tlf.Hun tar små skrøner til oss også.Tror ikke hun lider av dårlig selvbilde heller.Derfor lurer jeg på om det kan ha noe med alderen å gjøre?alle aldre har jo en fase man går gjennom.