Noen som har angret på navnevalg til barna?

[....AV]

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på andres mening eller om det skal bli en belastning for barnet. I dag hvor vi har såpass mange med annen kulturbakgrunn er barna vant til veldig mange forskjellige slags navn og de ser på det som helt naturlig. Begge mine er de eneste på sin skole med sine navn, men det har ikke vært tema en eneste gang.

[Gjest Norrønamor]

Såpass, ja;) Jeg syntes at Remi var et nydelig navn. *løper og gjemmer seg*

Oj! Remi er jo klassens rampegutt og er kamerat med Ronny, Johnny og Robin. Sammen utgjør de skolens verste drittungegjeng, og i tenårene havner de på skråplanet.

Vær glad du ikke har en Remi du! ;o))

[tonie]

Vi er veldig, veldig fornøyd, og har ikke angret en dag. Heldigivs!

Akkurat det med å ha et navn som ofte skrives feil/uttales feil var vi veldig bevisst på å unngå, jeg har sliti med det hele livet og unner ikke mine barn å ha det slik... Synes det var helt forferdelig i barne- og ungdomsårene med alle varianter av navnet mitt, og det å alltid måtte stave det når noen nye skulle skrive det ned. Grusomt når man var litt sjenert og ikke hadde all verdens selvtillit...

Nå er jeg så gammel at jeg driter i det, men jeg var veldig bevisst på at ungene ikke skulle behøve samme styret. De har korte, enkle navn som uttales slik det skrives - og omvent. Navnene er ikke voldsomt internasjonale, det er vel et drawback, men forhåpentligvis er de så store at de takler det om det skulle bli et problem.

Jeg hadde det samme problemet som barn, og valgte også et veldig enkelt og greit navn til min sønn. Man skal være sterk for å bære et sært navn, men nå er det kanskje litt lettere siden annethvert barn heter noe litt utenom det vanlige? Uansett er det greit å slippe å stave navnet sitt hver bidige gang det er noe, og å lære folk riktig uttale...

[tonie]

Oj! Remi er jo klassens rampegutt og er kamerat med Ronny, Johnny og Robin. Sammen utgjør de skolens verste drittungegjeng, og i tenårene havner de på skråplanet.

Vær glad du ikke har en Remi du! ;o))

Det er jeg veldig glad for du! Det kunne like gjerne blitt en Robin, forresten. Det var også skikkelig fint, hehe.

[Gjest Spesielle navn]

Syns ikke du skal tenke på hva andre syns om det navnet dere har valgt.

Vi har selv valgt navn som få andre har - og vi syns selvfølgelig at disse er flotte navn. Har fått noen få negative reaksjoner, men de flest er heldigvis positive .... eller så tør de kanskje ikke si noe av rent høflighet. Hva vet jeg?

Vår to jenter heter Alida og Otelie.

Definitivt ikke 10-på-topp-navn! Akkurat slik vi ville ha det.

[tonie]

''Jeg er på en måte glad for at jeg ikke fikk barn som 18-åring. De navnene jeg likte da er for å si det mildt ikke helt min stil i dag...:)''

He he, du sier noe;-) Mener å huske at jeg likte slikt som "Cassiopeia" og andre ekstremt spesielle "navn". Men jeg har veldig lenge likt Ingeborg, kanskje allerede da jeg var 18, så det kunne like gjerne blitt det.

Oi, Cassiopeia er jo "litt" utenom det vanlige i dag også. Nå er det sikkert en svanger ung dame som leser denne tråden og faller pladask for det:)

Ingeborg og Cassiopeia. Hva skal man si. Har du spittet personlighet eller noe, morsan?

[Hugmee]

Vi er veldig fornøyd med navnene vi har valg. Men storebror har i en periode nå bedt om å få hete noe annet. Han har forelsket seg i et navn som jeg absolutt ikke liker så jeg er glad han ikke kan bytte sånn uten videre

[Gjest Norrønamor]

Ikke sant? Men noen ganger kommer jo andres meninger frem likevel, særlig der det er snakk om et navne_alternativ_ og ikke et navne_valg_.

Noen venner av oss hadde et navn de fremsatte som et alternativ før barnet ble født, men møtte så mye motbør fra barnets besteforeldre at gutten bare het "lillebror" i lange tider. Til slutt bestemte foreldrene seg likevel for dette navnet.

Og foreldrene må jo selv velge, men det er litt trist og unødvendig at de måtte høre kritiske røster fra nære familiemedlemmer.

Det ene barnet til søsteren min har et navn jeg virkelig måtte venne meg til, og hadde hun drøftet alternativet med meg før fødselen, ville jeg nok sagt at jeg ikke var så begeistret for det navnet. Men jeg hørte ikke et kvekk før enn barnet var født, og vi ble presentert for et endelig navnevalg, som vi selvsagt ikke kommenterte.

Det var veldig uvant i begynnelsen - syntes det var en gammelkjerringnavn, men ganske raskt ble dette et helt naturlig navn på en liten jente, og hun kunne ikke hett noe annet! :-)

Jeg tenkte på disse to historiene da vi selv ventet, og unnlot derfor å røpe navnet før etter at han ble født.

Vi røpet heller ikke navnet før etter barnet var født, mest for å unngå andres meningsytringer på forhånd, som du beskriver.

En annen ting er at det er litt rart at enkelte liker så forskjellige typer navn. Jeg liker norrønne navn, mens en venninne av meg har to barn med dillete blondenavn. Men da vi diskuterte navn her forleden, så kom det plutselig frem at det er et navn vi begge liker. Det er det heteste alternativet mitt hvis vi får et barn til, og er norrønt. Etter som jeg skjønte er det også favoritten til venninna mi hvis hun får flere.

Hmm... blir jo litt rart med tre søsken som heter f. eks. Madeleine, William og Tora (bare eksempelnavn for å illustrere).

De fleste jeg kjenner liker en type navn, slik at alle barna har navn i samme "sjanger", men nå virker det som jeg må "slåss" mot en venninne om et navn jeg hvertfall ikke trodde hun ville like. ;-)

[Lillemus]

Ikke sant? Men noen ganger kommer jo andres meninger frem likevel, særlig der det er snakk om et navne_alternativ_ og ikke et navne_valg_.

Noen venner av oss hadde et navn de fremsatte som et alternativ før barnet ble født, men møtte så mye motbør fra barnets besteforeldre at gutten bare het "lillebror" i lange tider. Til slutt bestemte foreldrene seg likevel for dette navnet.

Og foreldrene må jo selv velge, men det er litt trist og unødvendig at de måtte høre kritiske røster fra nære familiemedlemmer.

Det ene barnet til søsteren min har et navn jeg virkelig måtte venne meg til, og hadde hun drøftet alternativet med meg før fødselen, ville jeg nok sagt at jeg ikke var så begeistret for det navnet. Men jeg hørte ikke et kvekk før enn barnet var født, og vi ble presentert for et endelig navnevalg, som vi selvsagt ikke kommenterte.

Det var veldig uvant i begynnelsen - syntes det var en gammelkjerringnavn, men ganske raskt ble dette et helt naturlig navn på en liten jente, og hun kunne ikke hett noe annet! :-)

Jeg tenkte på disse to historiene da vi selv ventet, og unnlot derfor å røpe navnet før etter at han ble født.

Min mor likte absolutt ikke navnet til poden og kalte ham Lillemann helt til jeg en dag sprakk og ga henne klar beskjed om at dersom hun ikke skjerpet seg og begynte å si navnet hans så kom jeg til å nekte ham å kalle henne mormor, men forlange at han kalte henne ved fornavn. Hun snudde på femøren gitt...! )

Da Snuppa ble født og hun fikk vite navnet var reaksjonen:"Å, hva sier morfar til det da?" Som om det skulle ha noen betydning liksom...

Men hun vente seg til begge navnene og likte det godt etterhvert da.

[Hugmee]

Ikke sant? Men noen ganger kommer jo andres meninger frem likevel, særlig der det er snakk om et navne_alternativ_ og ikke et navne_valg_.

Noen venner av oss hadde et navn de fremsatte som et alternativ før barnet ble født, men møtte så mye motbør fra barnets besteforeldre at gutten bare het "lillebror" i lange tider. Til slutt bestemte foreldrene seg likevel for dette navnet.

Og foreldrene må jo selv velge, men det er litt trist og unødvendig at de måtte høre kritiske røster fra nære familiemedlemmer.

Det ene barnet til søsteren min har et navn jeg virkelig måtte venne meg til, og hadde hun drøftet alternativet med meg før fødselen, ville jeg nok sagt at jeg ikke var så begeistret for det navnet. Men jeg hørte ikke et kvekk før enn barnet var født, og vi ble presentert for et endelig navnevalg, som vi selvsagt ikke kommenterte.

Det var veldig uvant i begynnelsen - syntes det var en gammelkjerringnavn, men ganske raskt ble dette et helt naturlig navn på en liten jente, og hun kunne ikke hett noe annet! :-)

Jeg tenkte på disse to historiene da vi selv ventet, og unnlot derfor å røpe navnet før etter at han ble født.

Så enig!

Vi har valgt å ikke diskutere alternativene før vi har bestemt oss også kommet med "hva barnet heter" til besteforeldre og lignende.

Jeg vet det hadde blitt håpløse diskusjoner rundt valgene og det er jo vi og barnet som først og fremst skal leve med navnet. Og våre private grunner til å velge akkurat disse navnene er det ikke så mange andre som har noe med

[morsan]

Min mor likte absolutt ikke navnet til poden og kalte ham Lillemann helt til jeg en dag sprakk og ga henne klar beskjed om at dersom hun ikke skjerpet seg og begynte å si navnet hans så kom jeg til å nekte ham å kalle henne mormor, men forlange at han kalte henne ved fornavn. Hun snudde på femøren gitt...! )

Da Snuppa ble født og hun fikk vite navnet var reaksjonen:"Å, hva sier morfar til det da?" Som om det skulle ha noen betydning liksom...

Men hun vente seg til begge navnene og likte det godt etterhvert da.

''dersom hun ikke skjerpet seg og begynte å si navnet hans så kom jeg til å nekte ham å kalle henne mormor, men forlange at han kalte henne ved fornavn. Hun snudde på femøren gitt...! )''

*he he* Bra taklet!

''Da Snuppa ble født og hun fikk vite navnet var reaksjonen:"Å, hva sier morfar til det da?" Som om det skulle ha noen betydning liksom...''

Ja, ikke sant?!

[Gjest togli]

En av mine døtre heter Emma og det er jo så vanlig at jeg neppe blir avslørt om jeg skriver navnet hennes her ;-)

Allerede for 20 år siden hadde jeg nesten bestemt at dersom jeg fikk en datter, så skulle hun hete Emma. Oldemoren min het nemlig dette og jeg syntes navnet var nydelig Riktignok var jeg litt usikker på om det kom til å bli et "mobbenavn" siden det kun var gamle damer som het det ;-)

Når jeg gikk gravid med eldstejenta for elleve år siden, nevnte min søster at hun godt kunne tenke seg å bruke navnet Emma dersom hun fikk en datter en gang. Jeg hadde på dette tidspunktet ikke fortalt henne om mine tanker rundt navnet Emma Når eldstejenta ble født, datt det et annet navn oppi hodet mitt og det var like nydelig som Emma, så da tok vi det navnet

Når andremann lå i magen, hadde min søster allerede fått en sønn og hun var skråsikker på å få sønn en evt neste gang også. Hun foreslo derfor navnet Emma på babyen i magen og valget var egentlig enkelt Vi visste kun om en eneste jente som het Emma og hadde aldri drømt om at navnet skulle bli så populært.... På en måte er jeg glad for at vi valgte dette navnet selv om vi neppe hadde valgt det idag! Jeg liker egentlig litt spesielle navn ;-) Litt ergerlig at så mange heter det samme, men men. Hun kler navnet sitt veldig godt og kunne aldri hett noe annet

Jeg er forøvrig veldig glad for at hun i tillegg har et andre fornavn. Det er bare en jente til på skolen som heter Emma, så når de to Emma'ene er sammen, så tiltales de ofte ved begge navn (den andre har også to navn).

Jeg er også vedig fornøyd med minstemors navn. Hun har et navn nummer to som flere har rynket på nesen av, men jeg synes begge navnene er nydelige ;-)

[morsan]

Vi røpet heller ikke navnet før etter barnet var født, mest for å unngå andres meningsytringer på forhånd, som du beskriver.

En annen ting er at det er litt rart at enkelte liker så forskjellige typer navn. Jeg liker norrønne navn, mens en venninne av meg har to barn med dillete blondenavn. Men da vi diskuterte navn her forleden, så kom det plutselig frem at det er et navn vi begge liker. Det er det heteste alternativet mitt hvis vi får et barn til, og er norrønt. Etter som jeg skjønte er det også favoritten til venninna mi hvis hun får flere.

Hmm... blir jo litt rart med tre søsken som heter f. eks. Madeleine, William og Tora (bare eksempelnavn for å illustrere).

De fleste jeg kjenner liker en type navn, slik at alle barna har navn i samme "sjanger", men nå virker det som jeg må "slåss" mot en venninne om et navn jeg hvertfall ikke trodde hun ville like. ;-)

*he he* Ja, folks meninger er så mangt.

Nå har vi bare ett barn, og det blir neppe fler, men jeg har nok tenkt tanken at vi bør holde oss innen samme "sjanger", selv om det nok hadde gitt oss litt færre valgmuligheter.

[Katt-ja]

Jeg har aldri angret og poden min er definitivt den eneste i klassen med sitt navn. )

Men jeg kjenner ei mor som fremdeles ikke er helt fortrolig med sin datters navn og hun nærmer seg tenårene nå.

Såvidt jeg husker, heter vel datteren din også noe litt uvanlig? :-)

Fine navn, ja... :-)

[Gjest togli]

Nei, jeg liker det kjempegodt. Det er midt på treet når det gjelder popularitet, altså ikke et veldig spesielt navn. Likevel var mange i familien negative til det, men nå synes de det er flott. Den eneste som er misfornøyd med det er halvsøsteren hans, men hun liker kun navn med blonder på, så det tar jeg meg ikke nær av;)

Jeg er på en måte glad for at jeg ikke fikk barn som 18-åring. De navnene jeg likte da er for å si det mildt ikke helt min stil i dag...

Hadde jeg fått mine tre døtre som 18-åring, hadde de nok hett Celina, Jeanette og Vanessa eller no' sånt ;-)

[Gjest togli]

Oi, Cassiopeia er jo "litt" utenom det vanlige i dag også. Nå er det sikkert en svanger ung dame som leser denne tråden og faller pladask for det:)

Ingeborg og Cassiopeia. Hva skal man si. Har du spittet personlighet eller noe, morsan?

Godt jeg leste det siste avsnittet ditt, for jeg holdt på å skrive det samme til morsan jeg også ;-P

[morsan]

Oi, Cassiopeia er jo "litt" utenom det vanlige i dag også. Nå er det sikkert en svanger ung dame som leser denne tråden og faller pladask for det:)

Ingeborg og Cassiopeia. Hva skal man si. Har du spittet personlighet eller noe, morsan?

Ja, man kan nesten lure! ;-)

Det hadde vel neppe blitt Cassiopeia eller andre stjernebilder! ;-) Men jeg hadde en kryssordbok som jeg moret meg med å titte i og finne uvanlige men spennende navnemuligheter.

Ikke bare hadde boka en oversikt over ymse mer vanlige navn, men også norrøne guder, stjernebilder, konge- og dronningnavn osv. Jeg satte et lite kryss ved dem jeg likte.

Men det var jo bare en ungjentes drømmerier, og jeg hadde forhåpentligvis landet med begge beina på bakken selv om jeg skulle ha endt opp som mor før fylte 20 år;-)

[morsan]

Godt jeg leste det siste avsnittet ditt, for jeg holdt på å skrive det samme til morsan jeg også ;-P

;-)

[Gjest Enkelt og greit!]

Jeg hadde det samme problemet som barn, og valgte også et veldig enkelt og greit navn til min sønn. Man skal være sterk for å bære et sært navn, men nå er det kanskje litt lettere siden annethvert barn heter noe litt utenom det vanlige? Uansett er det greit å slippe å stave navnet sitt hver bidige gang det er noe, og å lære folk riktig uttale...

Tror nok at det hadde vært litt annerledes i dag, ja, for som du sier så er det et større vell av "vanskelige" navn nå enn dengang jeg var liten. Så sånn sett kunne man kanskje utelatt et slikt poeng.

Samtidig så er det jo praktisk å slippe å stave seg gjennom navnet sitt hver eneste gang også, da.

[Speak]

Jo, jeg har faktisk angret litt.

Navnet ble bestemt at gubben da jeg var på fødestua. I øyeblikket virket det greit. Men jeg har selv et ganske uvanlig navn (dvs. et navn alle har hørt om, men som er svært lite brukt i norge), og snuppa har fått et av "10-på-topp" navnene. Jeg foretrekker et uvanlig navn:-/