Indre og ytre motivasjon for læring!

[Gjest kasa basa]

Har tittet litt på hjemmesidene til ppt. Her skrives det mye om den indre og ytre motivasjon for læring.

Det er ingen tvil om at barn som har den indre motivasjon for skolearbeidet lærer best. Min mann er også et glimrende eksempel på det. Han var et skikkelig skolelys og han husker godt den dag i dag det han lærte på skolen.

Men hva gjør man når man merker at ens barn ikke har denne indre motivasjonen? Mange tyr da til en ytre motivasjon ved å gi belønning. Dette kan gjøre barna skoleflinke men kunnskapen sitter ikke alltid så lenge. Dessuten kan dette sees på som ren manipulasjon.

Hva gjør man da når et barn gjør kun lekser fordi det må? Hvordan fremme motivasjon som baserer seg på den indre motivasjon?

Håper på mange innspill. Dette bør vel kanskje engasjere oss foreldre med barn i skolen??

[PieLill]

Å gjøre noe bare fordi man blir tvunget til det er kanskje den verste ytre motivasjonen av alle.

Jo, det går jo smidig med indre motivasjon. Men jeg synes det er en noe oppskrytt størrelse. Synes det er greit å skape motivasjon med ting som ikke er så logiske i voksent perspektiv. For barn er det mer logisk å gjøre en innsats for et heller kortsiktig mål som en kinotur, penger eller en ting de ønsker seg, enn for å ha mulighet til å komme inn på universitetet om 15 år.

Man må også skille på kortsiktig og langsiktig motivasjon. En utdannelse kan ha et hovedmål som er svært motiverende. Men for å nå dette må man sette seg mange delmål. I denne jungelen av delmål, kan det være greit å bruke "kunstige virkemidler" for å klare å holde piffen.

Noen blir etter hvert flinke til å skape motivasjon der de mangler det. Man kan komme seg gjennom lange studier ved å lære seg å motivere og til dels manipulere seg selv. Har man mye indre motivasjon blir ikke evnen til å gjøre noe selv om man ikke er motivert like godt utviklet. Og iblant er (arbeids)livet slik. Man må bare gjøre det man må, uavhengig av hvor motivert man er.

Indre motivasjon for å lese en bok, blir primært at boken handler om noe man er interessert i. Man kan motiveres av forventninger om ros og anerkjennelse, eller å få dele det man tilegner seg med noen. Man motiveres av at det man gjør oppleves viktig, nyttig og meningsfullt og selvsagt av en opplevelse av mestring. Man motiveres også av å oppleve kontroll over egen situasjon.

Man motiveres av muligheten til å oppnå noe man ønsker seg. Det er her jeg mener at det må være lov å la barn oppnå noe de ønsker seg, selv om det står i liten sammenheng med det de holder på med. Mange som f.eks. har en vaskejobb motiveres langt mer av lønnen enn av å se det blir rent...

Noen blir motiverte av at andre sier dem hva de skal gjøre, andre mister piffen av det. Jeg tror poenget er å finne de måtene å motivere på som funker for det enkelte barn og bruke disse konstruktivt. Etter hvert vil også barnet lære å motivere seg selv.

mvh

[Gjest May M]

Jeg har nok ingen gode forslag til deg, men da jeg leste innlegget ditt kom jeg på et TV-program jeg så, som tar for seg barn, oppvekst osv.

De gjorde et ekspriment med 3 grupper barnehagebarn. Hvor hver gruppe fikk i oppgave å male. Den ene gruppa ble lovet en premie når de var ferdige, den andre gruppa fikk en premie for at de malte mens de malte. Den siste gruppa fikk ingen premie. Det var kun den siste gruppa som klarte å konsentrere seg om oppgaven. De andre gruppene ble fort ukonsentrerte og begynte å styre med andre ting.

Dette forsøket skulle vel vise at premier også kan være med på å ta fokuset vekk fra det man ønsker å sette fokuset på. I stedet for å fokusere på hvor gøy det er å male blir fokuset på noe som er ennå mer spennende.

[Gjest May M]

Jeg har nok ingen gode forslag til deg, men da jeg leste innlegget ditt kom jeg på et TV-program jeg så, som tar for seg barn, oppvekst osv.

De gjorde et ekspriment med 3 grupper barnehagebarn. Hvor hver gruppe fikk i oppgave å male. Den ene gruppa ble lovet en premie når de var ferdige, den andre gruppa fikk en premie for at de malte mens de malte. Den siste gruppa fikk ingen premie. Det var kun den siste gruppa som klarte å konsentrere seg om oppgaven. De andre gruppene ble fort ukonsentrerte og begynte å styre med andre ting.

Dette forsøket skulle vel vise at premier også kan være med på å ta fokuset vekk fra det man ønsker å sette fokuset på. I stedet for å fokusere på hvor gøy det er å male blir fokuset på noe som er ennå mer spennende.

Jeg har visst sett mye på TV, tror det var nyhetene denne gangen.

Fritt fortalt fra hukommelsen:

Det var en klasse (ungdomskolen) som hadde lagt om undervisningen helt. All læring skjedde i form av lek. Ingen lekser og ingen sider man måtte lese. Dette hadde visst vært veldig vellykket, og de ungdommene som var med gjorde det mye bedre enn før de startet med denne formen for læring. Det kom ikke fram hvordan de lekte, men jeg ser jo for meg at Trivial Pursuit kan være ett spill som kan egne seg.