Vanskelig jobb valg..

[Gjest hva skal jeg velge tro?]

Jeg har en god kjekk jobb som jeg har hatt i snart 3 år. Grei lønn og kort reisevei. Men har alltid hatt en drøm om kanskje en lederjobb innen mitt fagområde. Samtidig som jeg nok er litt redd for det også.

Så dukket det opp en jobb i en veldig bra bedrift. Personalansvar kun for 2 stk. Kjenner systemene de bruker - gjør egentlig samme jobb nå - bare at her har jeg ikke personalansvar. Så jeg søkte - og fikk den.

Lønnen er bra, betalt matpause og hjemmekontor når jeg vil veier opp for lengre reisevei. Lite overtid mot MYE i perioder nå. Mange goder for de ansatte mot lite og ingenting nå.

Så jeg takket ja. Men da jeg skulle si opp så fikk jeg veldig mange reaksjoner på arbeidsplassen min. Sjefen min likte slett ikke at jeg skulle slutte og ga meg løfte om høyere lønn, diverse goder mm. Så nå har jeg lovet å tenke på dette i helga... Har jo allerede sagt ja til jobben så det blir i tilfelle ikke så kjekt å ringe å si at jeg ikke tar den likevel - men jeg er vel uansett ikke den første som har gjort det...

Det er egentlig ikke noe negativt i jobben min, jeg trives og kommer til å savne kollegaene mine kjempemye! Nesten litt sorg-prosess. Og så er jeg nok litt redd for hvordan det vil være å ha personalansvar. Men jeg har veldig god erfaring innen fagområdet da og har jo lyst til å prøve hvordan det er å være leder...

Samtidig - hvorfor kan jeg ikke bare slå meg til ro og nyte at jeg har 100% kontrollen på det jeg gjør? Kanskje er dette best for familien? Forstår ikke helt meg selv og er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre...

[Gjest been there done that]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Valgte mellomlederstillingen, og fikk det på mange bedre der jeg kom. Selv om jeg trodde det ikke var mulig å få det bedre enn det jeg hadde i den forrige jobben der jeg ikke hadde noe lederjobb. Utvikling er viktig, og du vil sikkert vokse på det. Synes det er litt rart hvis du får litt sånn negativ følelse fra din gamle arbeidsplass for at du søker ny jobb. En proff leder kan godt gi mer lønn for å forsøke å holde på deg, men hvis det blir litt sånn dårlige miner synes jeg det er litt usporty av din nåværende leder.

Husk det de sier, man anger ikke på det man har gjort, men på alt man ikke har gjort eller prøvd.

Synes du skal hoppe i det......=)

[Lisabeth]

Ut fra det du skriver, ville jeg byttet jobb om det var meg. Du har sikkert vært langt inne i tenkeboksen allerede, siden du både har søkt jobben, vært på intervju og takket ja. Magefølelsen må ha talt for den nye jobben siden du har takket ja til tilbudet.

At nåværende sjef/kollegaer vil ha deg med videre, skal du ta med deg som en fjær i hatten og bekreftelse på at du gjør en god jobb. Det er ingen grunn til å føle dårlig samvittighet eller noe liknende fordi du bytter jobb. At man savner gamle kollegaer er naturlig, det er ikke få timer i året vi tilbringer sammen i jobbsammenheng. Senere knytter du sikkert nye bånd til nye kollegaer, verden snur seg videre-det er slik det skal være.

Lykke til :-)

[Gjest Geir]

Følg magefølelsen hittil, og ta imot den nye jobben som du har sagt ja til.

''Så dukket det opp en jobb i en veldig bra bedrift.''

Og _den_ har du fått, sier du nei nå får du aldri tilbud igjen fra samme bedriften på ett seinere tidspunkt, sannsynligvis...

Det går ei lita stund så har du glemt arbeidskollegaene dine, sjefen bare driver manipulasjon for å få beholde deg.

Eg slutta etter 17 år i samme bedrift, og har ikkje savna noen! :-)

[Gjest mallet]

Det er helt normalt å få kalde føtter for noe som er nytt og innebærer mer ansvar! Men egentlig har du jo bestemt deg, ikke sant? Hvis du ombestemmer deg nå og går tilbake til den gamle jobben, vil du bare ende opp med å angre på at du ikke torde å ta steget. Denne nye jobben høres ut som en flott ny utfordring og noe du kommer til å vokse på. Og det er ingenting som hindrer deg i å holde kontakten med gode kolleger fra den gamle jobben selv om du ikke jobber sammen med dem lenger

[Gjest permisjon]

Hvis jeg var deg, ville jeg søke om ett års permisjon fra din gamle jobb istedenfor å si opp. Siden de så nødig vil gi slipp på deg mener jeg. For i tilfelle det viser seg at du ikke trives på din nye jobb likevel, har du da en mulighet for å gå tilbake.

Det er jo ikke sikkert de gir deg permisjon, men hvis du argumenterer med at du da kanskje kommer tilbake, så kan det hende.

Selv angrer jeg bittert at jeg sa opp min forrige jobb istedenfor å be om permisjon. På den nye jobben viste det seg å være et dårlig arbeidsmiljø og jeg trives slett ikke. Men nå er min forrige stilling besatt.

[Gjest hva skal jeg velge tro?]

Hvis jeg var deg, ville jeg søke om ett års permisjon fra din gamle jobb istedenfor å si opp. Siden de så nødig vil gi slipp på deg mener jeg. For i tilfelle det viser seg at du ikke trives på din nye jobb likevel, har du da en mulighet for å gå tilbake.

Det er jo ikke sikkert de gir deg permisjon, men hvis du argumenterer med at du da kanskje kommer tilbake, så kan det hende.

Selv angrer jeg bittert at jeg sa opp min forrige jobb istedenfor å be om permisjon. På den nye jobben viste det seg å være et dårlig arbeidsmiljø og jeg trives slett ikke. Men nå er min forrige stilling besatt.

Det kunne jeg selvfølgelig gjøre - men jeg ville ikke fått det. Noen må jo gjøre jobben mens jeg er borte - og det trengs lang opplæring. Det er veldig vanskelig å få tak i folk i denne stillingen - enda vanskeligere å få tak i vikar.

Jeg har byttet jobber før, men da har jeg ikke vært i tvil - det har vært mye enklere valg selv om jeg også da selvfølgelig har savnet kollegaer... Det er bare det at jeg egentlig trives og har det godt. Men jeg må visst alltid strekke meg etter noe..

[Gjest Elextra]

Hvis jeg var deg, ville jeg søke om ett års permisjon fra din gamle jobb istedenfor å si opp. Siden de så nødig vil gi slipp på deg mener jeg. For i tilfelle det viser seg at du ikke trives på din nye jobb likevel, har du da en mulighet for å gå tilbake.

Det er jo ikke sikkert de gir deg permisjon, men hvis du argumenterer med at du da kanskje kommer tilbake, så kan det hende.

Selv angrer jeg bittert at jeg sa opp min forrige jobb istedenfor å be om permisjon. På den nye jobben viste det seg å være et dårlig arbeidsmiljø og jeg trives slett ikke. Men nå er min forrige stilling besatt.

Det er ikke mange steder det er lett å få permisjon på den måten du beskriver, i hvertfall ikke i mindre bedrifter. Der jeg jobber ville det vært utelukket; personen som slutter vil måtte erstattes, og man får sjelden tak i bra vikarer for et år.

[Gjest been there done that]

Det kunne jeg selvfølgelig gjøre - men jeg ville ikke fått det. Noen må jo gjøre jobben mens jeg er borte - og det trengs lang opplæring. Det er veldig vanskelig å få tak i folk i denne stillingen - enda vanskeligere å få tak i vikar.

Jeg har byttet jobber før, men da har jeg ikke vært i tvil - det har vært mye enklere valg selv om jeg også da selvfølgelig har savnet kollegaer... Det er bare det at jeg egentlig trives og har det godt. Men jeg må visst alltid strekke meg etter noe..

Du får følge mavefølelsen.