hjelpe meg..

[Gjest Elextra]

''"Det blir sakte bedre når de blir litt større, hvis det kan være noen trøst" Om man ikke venner ungene til å leke litt selv, blir de vel heller ikke bedre av seg selv? Det er hvertfall mitt inntrykk..''

Jeg er ikke enig med deg i dette.

Små barn har behov for nærhet og trygghet. De barna som får det, tør lettere å leke alene, fordi de vet at foreldrene er der og kommer når de trenger dem.

Derfor mener jeg at tilstedeværelse når de er små betaler seg når de blir litt større.

Enig med deg.

Dessuten må en svare som en ofte gjør: Barn er forskjellige. Noen barn er 'flinkere' til å leke selv fra tidlig alder enn andre, og dette er ikke bestandig resultat av foreldrenes insats.

[KaVa]

Høres ut som en helt normal 2 1/2 åring, spør du meg! Det er en slitsom alder/fase, og jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre med det, annet enn å forsøke introdusere dette med å leke på rommet litt gradvis - la barnet leke litt på rommet, mens du pusler med noe rett utenfor døra (legg sammen klær/rydd/les avisen :-) - Du er i nærheten, men ikke i samme rom.(døra kan gjerne være åpen).

Ellers har jeg ingen andre råd enn å smøre seg med tolmodighet - det går seg til etterhvert :-)

[Gjest mora2]

Ville det ikke vært enklere med en hund?

He, he, finnes likheter med å oppdra hun og barn ja ;0)

[Gjest mora2]

Du kan vel ikke vente at en toåring går ned på rommet sitt og leker der alene? Hvis foreldrene er i en annen etasje.

Synes ikke dit råd om å plassere ungen bestemt inne på rommet alene er å gå altfor langt når det gjelder en to-åring jeg da.

Gutten min på 6 år leker så klart alene. Men han føler seg ikke trygg på å være alene i den ene etasjen når vi andre er i en annen. Vi tvinger han så klart ikke til å være i en etasje alene, så han leker ofte oppe, men er flink å rydde lekene ned igjen etter seg.

Trådstarter skrev ikke at rommet er i en annen etasje.

[Lillemus]

Trådstarter skrev ikke at rommet er i en annen etasje.

Joda... Se her:

''Ikke går han ned på rommet sitt og leker selv, ''

Jeg klarer ikke tolke det som noe annet enn at rommet til gutten er i etasjen under stua og kjøkkenet i alle fall... Hadde det vært på samme plan ville hun vel sagt "inn på rommet".

[Gjest mora2]

Joda... Se her:

''Ikke går han ned på rommet sitt og leker selv, ''

Jeg klarer ikke tolke det som noe annet enn at rommet til gutten er i etasjen under stua og kjøkkenet i alle fall... Hadde det vært på samme plan ville hun vel sagt "inn på rommet".

Ungene mine har rom "nede i gangen", og det er på samme plan.

Men godt mulig de har rommet i en annen etasje, det vat jeg ingenting om.

Bare tolket det på annen måte :=)

[Sofline]

Jeg tror de aller fleste 4-åringer har langt større evne til å sysselsette seg selv, enn de fleste toåringer.

Jeg er enig med deg i at det er lurt å trene på saken uansett. Men siden det tydeligvis er trådstarters første barn, ville jeg likevel antyde at han ikke kommer til å være så masete for alltid.

''Jeg tror de aller fleste 4-åringer har langt større evne til å sysselsette seg selv, enn de fleste toåringer.''

Det er også min erfaring. En fire-åring kan man dessuten slippe ut av synet en god stund lenger uten å skulle bekymre seg for hva h*n kan finne på.

[Sofline]

Jeg henger meg på rådene til Tatjana. Jeg har av naturlige årsaker ikke prøvd dem ut på egne barn, men jeg ser det fungerer på andre barn. Jeg anbefaler boka til Anna Wahlgren, man må bare hoppe over enkelte av tingene hun skriver som er helt på trynet.

[morsan]

Enig med deg.

Dessuten må en svare som en ofte gjør: Barn er forskjellige. Noen barn er 'flinkere' til å leke selv fra tidlig alder enn andre, og dette er ikke bestandig resultat av foreldrenes insats.

Sant nok.