Hva skal dere i påsken?

[Gjest Teatrika]

Dine svar til meg, pluss noen andre, men hva interesserer det deg? Du svarer hvem du vil, når du vil, likeledes gjør jeg.

Jojo, men for å holde dette på et konstruktivt nivå da: hvis noen ikke liker sin svigermor (som da er en helt spesifikk person) fordi denne personen ikke er et likandes menneske - hvordan kan da du som kommende svigermor (som er et helt annet menneske) ta det innover deg? Svigermor er et samlebegrep på lik linje med tante eller venninne - jeg er også en venninne, men det skjærer da ikke meg i hjertet om noen har en venninne som de ikke liker og sier det... Det er det jeg ikke får helt til å henge ihop.

Jeg regner med at du skjønner tankegangen min her nå, og at dette faktisk ikke er for å svare spydig fordi jeg ikke har noe bedre å gjøre...

[Aliza1365380759]

De er samboere...Jeg ser farene, fordi min sønn selvfølgelig er den beste noen kan få, så jeg holder en lav profil....

Takk for tilliten, Aliza, det var hyggelig å høre

Hehe, ja, det kan nok være lurt å ikke rope for høyt Vi er også samboere, men det blir nok ikke noe giftemål her uansett, så min "svigermor" kommer nok dessverre aldri til å avansere til svigermor (noe hun selvsagt synes er helt forferdelig..). I mitt tilfelle er det mas/hinting om barnebarn, giftemål og "hvordan jeg må gjøre husmorting slik hun gjør det, for det er jo det gullgutten hennes er vant til" som er irritasjonsmomentene.. Men som sagt, vi er gode venner likevel!

[Lillemus]

Hehe, ja, det kan nok være lurt å ikke rope for høyt Vi er også samboere, men det blir nok ikke noe giftemål her uansett, så min "svigermor" kommer nok dessverre aldri til å avansere til svigermor (noe hun selvsagt synes er helt forferdelig..). I mitt tilfelle er det mas/hinting om barnebarn, giftemål og "hvordan jeg må gjøre husmorting slik hun gjør det, for det er jo det gullgutten hennes er vant til" som er irritasjonsmomentene.. Men som sagt, vi er gode venner likevel!

''I mitt tilfelle er det mas/hinting om barnebarn, giftemål og "hvordan jeg må gjøre husmorting slik hun gjør det, for det er jo det gullgutten hennes er vant til" som er irritasjonsmomentene.. ''

*hehe* Såpass ja. Jeg har alt fortalt svigermor (jeg omtaler henne nå som det selv om hennes sønn og jeg ikke bor sammen engang) at jeg ikke kan få flere barn så slipper hun å forvente flere barnebarn fra vår side i alle fall. ) Ikke at hun har nevnt det med et ord heller altså! Hun legger seg heller ikke opp i hvordan vi gjør ting i huset eller om vi skal flytte sammen snart - hun er bare skjønn! )

[hidi, the scorpion]

Jojo, men for å holde dette på et konstruktivt nivå da: hvis noen ikke liker sin svigermor (som da er en helt spesifikk person) fordi denne personen ikke er et likandes menneske - hvordan kan da du som kommende svigermor (som er et helt annet menneske) ta det innover deg? Svigermor er et samlebegrep på lik linje med tante eller venninne - jeg er også en venninne, men det skjærer da ikke meg i hjertet om noen har en venninne som de ikke liker og sier det... Det er det jeg ikke får helt til å henge ihop.

Jeg regner med at du skjønner tankegangen min her nå, og at dette faktisk ikke er for å svare spydig fordi jeg ikke har noe bedre å gjøre...

Takk for et flott svar!

De fleste "svigermødre" ønsker at barna deres er lykkelige, det er noe jeg ønsker mest av alt for mine barn. Jeg ønsker ikke en perfekt svigerdatter/sønn, men den som er perfekt for mitt barn.

Som foreldre, ser man kanskje usunn sjalusi, eiertrang etc, ting vi ønsker å skåne barna våre for! Men når "barnet" elsker denne personen, da er det vår jobb, å få denne personen til å trives i familien, h*n er familie!

Tror nok at det er flere følelser på gang, når det gjelder ens barn, enn om det gjaldt en kjær venninne...

[Gjest Geir]

Skal være hjemme.

Eg skal sløve i skyggen.

[Aliza1365380759]

''I mitt tilfelle er det mas/hinting om barnebarn, giftemål og "hvordan jeg må gjøre husmorting slik hun gjør det, for det er jo det gullgutten hennes er vant til" som er irritasjonsmomentene.. ''

*hehe* Såpass ja. Jeg har alt fortalt svigermor (jeg omtaler henne nå som det selv om hennes sønn og jeg ikke bor sammen engang) at jeg ikke kan få flere barn så slipper hun å forvente flere barnebarn fra vår side i alle fall. ) Ikke at hun har nevnt det med et ord heller altså! Hun legger seg heller ikke opp i hvordan vi gjør ting i huset eller om vi skal flytte sammen snart - hun er bare skjønn! )

Mulig jeg tar feil her, men jeg har fått inntykk av at du og kjæresten din er "ganske voksne"? Da er det kanskje annerledes..? Jeg er jo snart 23, samboeren min er 26, og vi har vært sammen siden jeg var 16 år. Det hører med til "historien" at da kjæresten min "fant" meg, hadde han akkurat kommet ut av et fire år langt forhold med ei jente som var klar for både giftemål og barn i en alder av 19 år (hun har fått to barn i ettertid). Det kan hende hun føler seg "snytt" for giftemål og barnebarn pga meg, og derfor føler seg mer berettiget til å "mase" om det.

Og når det gjelder husmor-tingene er jeg vokst opp i et hjem med 50/50 fordeling, mens hun står for 99% av husarbeidet hjemme hos dem, så jeg tror "sakens kjerne" i den forbindelse er at hun mener jeg ikke kan stille krav til at "gullgutten" hennes skal bidra like mye med husarbeidet som jeg gjør. F.eks mener jeg at han skal være storfornøyd så lenge det på mystisk vis havner rene klær i skapet hans, mens hun mener det er forferdelig at jeg ikke stryker alle klærne hans før jeg legger de i skapet. Og da mener jeg ALLE klærne hans, inkludert undertøy... Jeg har da vitterlig bedre ting å gjøre enn å stryke klærne hans!

[hidi, the scorpion]

Hehe, ja, det kan nok være lurt å ikke rope for høyt Vi er også samboere, men det blir nok ikke noe giftemål her uansett, så min "svigermor" kommer nok dessverre aldri til å avansere til svigermor (noe hun selvsagt synes er helt forferdelig..). I mitt tilfelle er det mas/hinting om barnebarn, giftemål og "hvordan jeg må gjøre husmorting slik hun gjør det, for det er jo det gullgutten hennes er vant til" som er irritasjonsmomentene.. Men som sagt, vi er gode venner likevel!

Merkelig, hvor vi mennesker er forskjellige! Jeg ønsker at min sønn skal tenke seg godt om.....

Jeg legger meg aldri opp i deres saker, det kunne ikke falle meg inn en plass.

Men ja, jeg har bedt min sønn tenke seg godt om, og det gjorde han. Fremdeles elsker han henne, og det har min dypeste respekt.

[Lillemus]

Mulig jeg tar feil her, men jeg har fått inntykk av at du og kjæresten din er "ganske voksne"? Da er det kanskje annerledes..? Jeg er jo snart 23, samboeren min er 26, og vi har vært sammen siden jeg var 16 år. Det hører med til "historien" at da kjæresten min "fant" meg, hadde han akkurat kommet ut av et fire år langt forhold med ei jente som var klar for både giftemål og barn i en alder av 19 år (hun har fått to barn i ettertid). Det kan hende hun føler seg "snytt" for giftemål og barnebarn pga meg, og derfor føler seg mer berettiget til å "mase" om det.

Og når det gjelder husmor-tingene er jeg vokst opp i et hjem med 50/50 fordeling, mens hun står for 99% av husarbeidet hjemme hos dem, så jeg tror "sakens kjerne" i den forbindelse er at hun mener jeg ikke kan stille krav til at "gullgutten" hennes skal bidra like mye med husarbeidet som jeg gjør. F.eks mener jeg at han skal være storfornøyd så lenge det på mystisk vis havner rene klær i skapet hans, mens hun mener det er forferdelig at jeg ikke stryker alle klærne hans før jeg legger de i skapet. Og da mener jeg ALLE klærne hans, inkludert undertøy... Jeg har da vitterlig bedre ting å gjøre enn å stryke klærne hans!

*Hahahaha* Jeg er en del eldre enn deg ja - måtte bare flire godt da jeg leste om svigermora di som mente at du burde stryke alle klærme hans! :-D Min eks-svigermor fikk nesten sjokk hun også da hun etter mange år fant ut at jeg slettes ikke sto og koste meg og strøk hennes sønns skjorter, men overlot til ham selv å gjøre det.... *Hehe*

[Aliza1365380759]

Mulig jeg tar feil her, men jeg har fått inntykk av at du og kjæresten din er "ganske voksne"? Da er det kanskje annerledes..? Jeg er jo snart 23, samboeren min er 26, og vi har vært sammen siden jeg var 16 år. Det hører med til "historien" at da kjæresten min "fant" meg, hadde han akkurat kommet ut av et fire år langt forhold med ei jente som var klar for både giftemål og barn i en alder av 19 år (hun har fått to barn i ettertid). Det kan hende hun føler seg "snytt" for giftemål og barnebarn pga meg, og derfor føler seg mer berettiget til å "mase" om det.

Og når det gjelder husmor-tingene er jeg vokst opp i et hjem med 50/50 fordeling, mens hun står for 99% av husarbeidet hjemme hos dem, så jeg tror "sakens kjerne" i den forbindelse er at hun mener jeg ikke kan stille krav til at "gullgutten" hennes skal bidra like mye med husarbeidet som jeg gjør. F.eks mener jeg at han skal være storfornøyd så lenge det på mystisk vis havner rene klær i skapet hans, mens hun mener det er forferdelig at jeg ikke stryker alle klærne hans før jeg legger de i skapet. Og da mener jeg ALLE klærne hans, inkludert undertøy... Jeg har da vitterlig bedre ting å gjøre enn å stryke klærne hans!

Ikke misforstå, det er ikke dette vi snakker mest om altså! Det er bare det inntrykket jeg sitter igjen med etter noen år med henne som "svigermor".. Bortsett fra disse småtingene er hun et fantastisk menneske! Og samboeren og jeg bor 110 mil unna uansett, så hun har ikke daglig tilgang til å "inspisere" noe som helst

[Aliza1365380759]

*Hahahaha* Jeg er en del eldre enn deg ja - måtte bare flire godt da jeg leste om svigermora di som mente at du burde stryke alle klærme hans! :-D Min eks-svigermor fikk nesten sjokk hun også da hun etter mange år fant ut at jeg slettes ikke sto og koste meg og strøk hennes sønns skjorter, men overlot til ham selv å gjøre det.... *Hehe*

Hehe, ja det er rart hvordan de kravene endres etterhvert altså.. Mulig hun har glede av å stryke så mye klær, men det har absolutt ikke jeg, og da velger jeg heller å la være!

[Lillemus]

Ikke misforstå, det er ikke dette vi snakker mest om altså! Det er bare det inntrykket jeg sitter igjen med etter noen år med henne som "svigermor".. Bortsett fra disse småtingene er hun et fantastisk menneske! Og samboeren og jeg bor 110 mil unna uansett, så hun har ikke daglig tilgang til å "inspisere" noe som helst

''Og samboeren og jeg bor 110 mil unna uansett, så hun har ikke daglig tilgang til å "inspisere" noe som helst ;)''

Mine svigerforeldre bor bare noen minutter unna med bil, men hun er sjelden med bort til oss. Hun ser nemlig svært dårlig - sikkert like greit så sløve som vi begge to er med støvsuger og vaskefille... ;o)

Svigerfar er innom rett som det er da og gjør forskjellig (vi har bl.a. en del ting fra ham til oppbevaring fordi vi har stoooor plass ute), men han er en engel! Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg og jeg setter stor pris på det. )

[Aliza1365380759]

''Og samboeren og jeg bor 110 mil unna uansett, så hun har ikke daglig tilgang til å "inspisere" noe som helst ;)''

Mine svigerforeldre bor bare noen minutter unna med bil, men hun er sjelden med bort til oss. Hun ser nemlig svært dårlig - sikkert like greit så sløve som vi begge to er med støvsuger og vaskefille... ;o)

Svigerfar er innom rett som det er da og gjør forskjellig (vi har bl.a. en del ting fra ham til oppbevaring fordi vi har stoooor plass ute), men han er en engel! Han vet ikke hva godt han skal gjøre for meg og jeg setter stor pris på det. )

Godt det fungerer såpass bra for dere med hans foreldre så nært da! Jeg tror ikke jeg hadde holdt ut å bo så nært, ser for meg at hun hadde vært innom titt og ofte "for å være behjelpelig" med forskjellige ting, for eksempel støvsuging og vasking av gulv. Det hadde sikkert vært fint de første to-tre gangene, men etterhvert hadde det nok blitt et irritasjonsmoment. Hun er veldig mye mer "pertentlig" enn det jeg er skjønner du, jeg har aldri vært der uten at hun har støvsuget hele huset minst én gang under oppholdet mitt, selv om jeg bare har vært der ei overnatting eller to, og den støvsugingen starter hun gjerne 7.30 en søndagsmorgen.. Som du sikkert skjønner er dette uakseptabel oppførsel i mitt hus, man starter ikke dagen så tidlig med støvsuging, og man støvsuger da ikke mer enn man må!

[Gjest "svigerforeldre" eller svigerforeldre]

Jeg er en kommende svigermor, og det skjærer meg i hjertet når du skriver slik......

Hun mener vel kanskje at de er såkalte "svigerforeldre" fordi hun bare er samboer, og de er jo ikke "ekte" svigerforeldre før hun er gift med sønnen eller datteren deres. Tenkte jeg. Jeg oppfattet uttalelsen som positiv jeg, ikke negativ :-)

[Aliza1365380759]

Hun mener vel kanskje at de er såkalte "svigerforeldre" fordi hun bare er samboer, og de er jo ikke "ekte" svigerforeldre før hun er gift med sønnen eller datteren deres. Tenkte jeg. Jeg oppfattet uttalelsen som positiv jeg, ikke negativ :-)

Ja, det er derfor de er "svigerforeldre", ikke fordi jeg ikke liker dem, men fordi de ikke blir svigerforeldre før man eventuelt gifter seg!

[hidi, the scorpion]

Hun mener vel kanskje at de er såkalte "svigerforeldre" fordi hun bare er samboer, og de er jo ikke "ekte" svigerforeldre før hun er gift med sønnen eller datteren deres. Tenkte jeg. Jeg oppfattet uttalelsen som positiv jeg, ikke negativ :-)

Mulig det!

For meg er det ekte når de blir samboere....Og like viktig!

[Aliza1365380759]

Mulig det!

For meg er det ekte når de blir samboere....Og like viktig!

Hmm.. Nå når du sier det, så bør de kanskje avansere til svigerforeldre, siden jeg _vet_ at de uten å nøle anser meg som fullverdig svigerdatter..

[hidi, the scorpion]

Hmm.. Nå når du sier det, så bør de kanskje avansere til svigerforeldre, siden jeg _vet_ at de uten å nøle anser meg som fullverdig svigerdatter..

Og det _er_ tillitserklæring, det!

[Aliza1365380759]

Og det _er_ tillitserklæring, det!

Hehe, ja, jeg er kanskje litt for lite flink til å se det på den måten..

[Gjest Teatrika]

Takk for et flott svar!

De fleste "svigermødre" ønsker at barna deres er lykkelige, det er noe jeg ønsker mest av alt for mine barn. Jeg ønsker ikke en perfekt svigerdatter/sønn, men den som er perfekt for mitt barn.

Som foreldre, ser man kanskje usunn sjalusi, eiertrang etc, ting vi ønsker å skåne barna våre for! Men når "barnet" elsker denne personen, da er det vår jobb, å få denne personen til å trives i familien, h*n er familie!

Tror nok at det er flere følelser på gang, når det gjelder ens barn, enn om det gjaldt en kjær venninne...

Jeg er helt enig med deg at alle svigermødre ønsker det beste for barnet sitt, og ser ingen problemer med din argumentasjon. Du kommer helt sikker til å bli en perfekt svigermor, det ser jeg på måten du reflekterer over dette på:-)

MEN - ikke alle svigermødre er slik som du, de legger barnets ektefelle for hat, av en eller annen grunn og gjør livet surt for denne og da samtidig for sitt eget barn. Da er det lov til å mislike sin svigermor, og det du da må huske på, Hidi, er at de ikke misliker DEG:-)

[Gjest prust]

Jeg skal først reise til Italia fem dager med min mor, bare oss to :-)

Deretter blir det vanlig påskeferie på Vestlandet, - renne slalåm, være på stølen, gå på skiturer, og forhåpentligvis være mer heldig med været enn de siste to påskene....