Mødre som svarer for barna sine

[Gjest Signatura]

jeg har en venninne som har en datter på tre og et halvt år. Det som gjør meg frustrert er at moren alltid svarer for dattera når andre spør henne om noe. Jenta får jo aldri svart, fordi moren kommer henne i forkjøpet.

Jeg har sagt det før, at det er dumt at hun gjør det, for jeg lærer aldri å lytte til hva hun sier, når hun alltid svarer for henne. Men hun fortsetter å ta over samtalen.

Hun er ellers en grei mor etter det jeg kan se, men dette synes jeg ikke er helt bra. Dattera prater veldig utydelig, og hun lærer vel ikke å prate tydeligere så lenge hun ikke lærer at ikke alle andre forstår hva hun sier for noe med en gang ?

Hva synes dere foreldre om dette? Er dette en bagatell at moren svarer for henne, eller er det noe som bør tas tak i?

[hidi, the scorpion]

Det bør tas svært alvorlig! Et barn som stadig opplever at mor svarer på h*ns vegne vil etterhvert bli svært usikker. De opplever ikke den støtten som det er, at andre faktisk lytter til det de sier, barnet vil trekke seg mer og mer tilbake....

Fortsett du, å fortelle denne mammaen, at barnet må få svare selv, da hjelper du mest!

[pekkaline]

Dette minner om svigermor, hun svarte og svarte da vi spurte barna våre om ting. Vi ville jo at barna skulle fortelle selv, også vise at dette kunne de, *men neida*, svigemor var flink og kunne alle svarene! Vi lo jo godt av dette til vi fikk sagt at det var barna som skulle svare

Det blir vel ikke helt det samme som du beskriver her.Det er en venninne sier du, så da går det fint å si at du vil lære å forstå hva barnet hennes sier? Det ville jeg gjort, du viser bare interessen din, og det er fint.

[Lillemus]

Jeg synes det bør tas tak i ellers lærer jo ikke ungen å snakke så andre forstår henne.

[AneM1365380603]

Det er jo helt feil å svare for barnet. Barnet skal svare selv, men mora kan gi et hint om barnet har glemt å si noe som barnet vil ha glede av å fortelle. Rart at mora snakker for barnet da. Det er jo en fryd å høre de små fortelle på sin egen måte. Du kan jo si til barnet neste gang "Jeg har lyst at du skal fortelle meg..." Kanskje mora tar et hint da.

[Bookworm]

Jeg var nok en periode samme type mamma som du beskriver her. Grunnen til det var at barnet mitt en periode (før skolestart) var ekstremt sjenert og nektet å svare selv (til andre enn nær familie). Jeg følte at andre skulle mene at jeg hadde et uhøflig barn, og svarte derfor for henne. Men til mitt forsvar ga jeg henne bestandig tid til å svare, men jeg merket på hele kroppsholdningen hennes når hun ikke var trygg på å gjøre dette. Jeg snakket mye med henne om dette, og i dag svarer hun alle uansett hva de spør henne om:-)

[hidi, the scorpion]

Jeg var nok en periode samme type mamma som du beskriver her. Grunnen til det var at barnet mitt en periode (før skolestart) var ekstremt sjenert og nektet å svare selv (til andre enn nær familie). Jeg følte at andre skulle mene at jeg hadde et uhøflig barn, og svarte derfor for henne. Men til mitt forsvar ga jeg henne bestandig tid til å svare, men jeg merket på hele kroppsholdningen hennes når hun ikke var trygg på å gjøre dette. Jeg snakket mye med henne om dette, og i dag svarer hun alle uansett hva de spør henne om:-)

Og det er selvfølgelig unntaket som bekrefter regelen! Ikke alle barn føler seg vel ovenfor andre voksne, og det bør respekteres, men jeg tror de fleste vet forskjellen....

Jeg ville aldri "presse" et svar fram fra et barn, de velger selv hvem de føler tillit til

[Gjest den slemme kusina]

Det bør tas svært alvorlig! Et barn som stadig opplever at mor svarer på h*ns vegne vil etterhvert bli svært usikker. De opplever ikke den støtten som det er, at andre faktisk lytter til det de sier, barnet vil trekke seg mer og mer tilbake....

Fortsett du, å fortelle denne mammaen, at barnet må få svare selv, da hjelper du mest!

Det minner meg om kusina mi. Hun svarer på alle spørsmål datteren (16) får, og bruker "vi" mener, "vi" synes, "vi" liker, "vi" liker ikke osv.

Episoden som fikk henne til å bli skikkelig sur på meg var da jeg spurte datteren henes om hun gledet seg til å begynne på ungdomsskolen og hvilken om skole det var. Idet hun begynner å svare avbryter moren henne og sier: "VI gleder oss veldig, og VI skal begynne på xxxxx ungdomsskole". Jeg klarte ikke dy meg for å spørre forundret om hun (moren) også skulle sette seg på skolebenken igjen. Siden hun sa "VI" skal begynne på skolen.

Hun ble skikkelig snurt på meg, og jeg vet ikke om hun tok hintet. Helt siden datteren var veldig liten har hun svart på hennes vegne. Utrolig irriterende for resten av familien som føler at vi aldri får pratet med jenta på en naturlig måte. Dette er ikke en veldig beskjeden og stille jente som har problemer med å prate med folk. Det er bare det at når moren er tilstede styrer hun hele samtalen.

Så mitt råd er at du sier fra, så unngår barnet å oppleve dette helt til hun blir voksen!

[hidi, the scorpion]

Det minner meg om kusina mi. Hun svarer på alle spørsmål datteren (16) får, og bruker "vi" mener, "vi" synes, "vi" liker, "vi" liker ikke osv.

Episoden som fikk henne til å bli skikkelig sur på meg var da jeg spurte datteren henes om hun gledet seg til å begynne på ungdomsskolen og hvilken om skole det var. Idet hun begynner å svare avbryter moren henne og sier: "VI gleder oss veldig, og VI skal begynne på xxxxx ungdomsskole". Jeg klarte ikke dy meg for å spørre forundret om hun (moren) også skulle sette seg på skolebenken igjen. Siden hun sa "VI" skal begynne på skolen.

Hun ble skikkelig snurt på meg, og jeg vet ikke om hun tok hintet. Helt siden datteren var veldig liten har hun svart på hennes vegne. Utrolig irriterende for resten av familien som føler at vi aldri får pratet med jenta på en naturlig måte. Dette er ikke en veldig beskjeden og stille jente som har problemer med å prate med folk. Det er bare det at når moren er tilstede styrer hun hele samtalen.

Så mitt råd er at du sier fra, så unngår barnet å oppleve dette helt til hun blir voksen!

Helt enig, men dette skulle sikkert til trådstarter!

[Rith]

Absolutt bare negativt for barnet at hun ikke behøver å svare selv.

Jenta mi er ekstremt sjenert, men jeg lar henne få en mulighet til å svare selv når noen spør henne om noe. Når jeg merker at det blir for vanskelig for henne, så prøver jeg å hjelpe henne i gang. Da er jeg med henne å spør og svarer.