utbrent/nerver/stress

[Gjest Elliot28]

Hei! Jeg er en gutt på 28 år som i dag måtte "kaste inn håndkle" på jobben grunnet mulig utbrenthet? Når jeg kom hjem Googlet jeg meg fram til denne nettsiden, og har lest en del av innleggene her og det er "bra" jeg ikke er alene om symptomene. Måtte lese noe om temaet. Som person er jeg normalt flittig på jobb og tar unødvendig mye ansvar(men noen må ta det). Jobber i en noe sårbar bedrift med ikke alt for mange ansatte og i eksplosiv vekst. Symptomene har gått litt opp og ned de siste to årene, og jeg har på sett og vis biti tennene sammen og prøvd å overse problemen til en viss grad. Har gått i samtaleterapi 6 ganger. Det kan virke som om det er en stressfaktor hvor jeg sliter med (angst) pustevansker/hyperventilering i settinger hvor jeg føler press/stress.(har taklet dette før) Og dette ender med at jeg blir livredd for at hjerte skal stoppe og besvime. Føler meg noe svimmel også, men DET kan virke som er psykisk. Kjenner også prikkinger i ansiktet, venstre arm og ben til tider. Dette har kommet mer og mer på jobben når det er mye å gjøre og mye mas. Kan komme selv om det er lite og gjøre(blir ikke helt klok på det). Det er også et prosjekt å spise lunsj i kantina, grunnet kantine-settingen. Spiser gjerne på arbeidspulten. Symtomene kommer også når jeg er sammen med andre. I en liten eller større setting. Har altid vært en sosial person og vært opptatt av vennskap og fritid. Nå orker jeg knapt finne på noe i fare for at følelsen av pustavansker/hyperventilering/nummenheten/svimmelheten skal komme. Og til slutt besvime, og i værste fall dø.(angst) Har fått skrevet ut Sobril og Xonar (ikke samtidig) for å døyve dette og det hjelper når jeg tar dette før det blir for ille. Har prøvd å klare meg med en halv dose i fare for å bli avhengig av dette, men det kan virke som jeg har blitt det også når jeg må ha det for å komme meg igjennom jobben, sammenkomster osv. Liker ikke dette. Pillemisbruker er det siste jeg vil bli. Men jeg blir dritt lei av disse symptomene og tar heller en pille for å fungere til en viss grad. Har også i dag bestemt meg for å legge fritidssysler og jobben på hylla en stund for å slippe å tenke på noe ansvar og ting jeg MÅ gjøre. Og dette hjelper på psyken også. Vet at det ikke er noe jeg MÅ gjøre framover en stund. Har en datter på 15 mnd som krever sitt hjemme selv om jeg har en fantastisk kone som tar mye tak. Poenget er at dette går også utover familielivet. Er jeg utbrent( føles slik) eller er det kun angst som har satt seg i sjel og sinn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en angstlidelse som forverres av mye stress på jobben.

Det har ingenting med begrepet utbrenthet å gjøre.

[Gjest ?+?]

Du har helt klart en angstlidelse. Symptomene dine er som om jeg skulle beskrive meg selv og hvordan angsten til tider oppleves.

At det kjennes ut som om du er utbrent er jo ikke det minste merkelig, for dette sliter på både kropp og hode. Og følelsen av og være utmattet følger med.

Du har nok godt av en endret arbeidssituasjon når du igjen blir arbeidsfør.

Og jeg vil anbefale deg kognitiv terapi som behandlingsform, og ikke minst at du setter i gang med dette så snart det lar seg gjøre.

Pillebruken din kan du ta tak i behandlingssammenheng, og gradvis seponere når du får mer kontroll på angsten.