Er norsk skole en jenteskole?

[Gjest det er snudd på hodet]

''...norkseksamner...''

'' - han har aldri skrevet spesielt godt norsk, og gjør det heller ikke nå.''

Snakk for deg sjøl! *LOL*

Jeg har da aldri sagt at jeg skriver spesielt godt norsk?

[Gjest det er snudd på hodet]

Min bror som er lærer på ungdomsskolen mener det er jentene som er den største utfordringen, da de kan være ganske frekke og lager mye faenskap seg i mellom.

Ja, tenåringsjenter er en utfordring. Ikke tvil om det. Men hører du noen gang påstanden om at jentene ikke oppfører seg fordi det er en "maskulin skole"? Jentene får ta skylda sjøl, de - men når gutta underpresterer, så er det skolen sin skyld.

[Gjest det er snudd på hodet]

Det tror jeg nok kan stemme og stemte i hvertfall for meg. Jeg fikk 6 i historie fordi jeg var god i tysk. Det er det egentlig ingen tvil om, jeg hadde ikke nok kunnskaper i historie til å fortjene en 6-er.

Jeg fikk 6 i religion fordi jeg var snill jente, og god i matte.

[Gjest det er snudd på hodet]

Jeg har da aldri sagt at jeg skriver spesielt godt norsk?

Eller skriver norsk spesielt godt

[sweetness]

Det kommer vel an på hvordan man ser det. Jeg er drittlei gutteforeldre som ikke lærer sønnene sine verken evne til empati eller det å klare å holde kjeft i 10 minutter av gangen, og som kommer med unnskyldningen "du må huske at de er gutter....". Jeg har brødre, jeg har nevøer, og de har klart seg og klarer seg godt på skolen uten å måtte lage baluba og ødelegge roen i klassen til enhver tid.

De konsekvensene guttene som ikke kan oppføre seg får for mine jenter er mildt sagt irriterende. Mye av dagen går med til å holde guttene i sjakk, jenter blir brukt som buffer for bråkete gutter, og guttene ødelegger klassemiljøet med banning, blotting, ærting og diverse andre festligheter.

Dette er ikke skolens skyld. Dette er foreldrenes skyld. Det gjelder ikke alle guttene, naturligvis. De fleste gutter klarer seg, og blir verken skoletapere eller noe annet.

Det blir temmelig latterlig, synes jeg, å snakke om at skolen er tilpasset for mye til jentene etter de siste reformene. Før var det enda strengere krav til ro i skolen, hardere avstraffelser, og høyere krav. Dersom det er stillesitting og gutters "lopper i blodet" som var problemet, ville de ikke klart det i tidligere tider heller. Maktfordelingen i samfunnet, menn innehar fremdeles de fleste maktposisijoner både i offentlig og privat sektor, tyder på at det ikke var til hinder for gutter før. Er de plutselig blitt så sarte og fått SÅ vanskelig for å kunne innordne seg de siste årene, altså?

Det er dessuten påfallende at bare gutta får en liten "dropp" i prestasjonene, så hyler man opp. Kanskje kommer faktis feks overrepresentasjonen man nå ser i høyere utdanning at jenter rett og slett av at jenter klarer seg bedre, ikke av at gutter klarer seg dårligere? Men det skal man selvfølgelig ikke ha noe av....

Stakkars småguttene våre....

HØR!HØR! så enig-så enig!=) Min egen opplevelse av skolen var at alle andre kom i skyggen av disse bråkete guttene som gang på gang ble unnskyldt nettopp "fordi de er gutter så er det greit". Jeg kan da virkelig ikke tro at skolen har forandret seg så mye på disse få årene siden jeg var ung?

Det var utrolig provoserende at lærerenes ressurser gikk til å roe ned disse uoppdragne guttene istedet for å gi oss andre den læringen vi hadde krav på (og som vi satt pent og ventet på).

Så,jeg skjønner ikke problemstillingen, men det er meget mulig den er der altså.. jeg har bare ikke sett noe til det.

[Gjest Geir]

Jeg har da aldri sagt at jeg skriver spesielt godt norsk?

Det vet ikkje eg noe om, det var bare litt komisk i den forbindelsen...

Humor!?

[Gjest det er snudd på hodet!]

Det vet ikkje eg noe om, det var bare litt komisk i den forbindelsen...

Humor!?

Humor?

Nei, det har jeg ikke

[Gjest god helg]

Jeg kan ikke huske at vi hadde prøver i gymmen, og vi hadde for det meste kjønnsdelt gym, så forskjellsbehandling mlm kjønnene var det derfor ikke.

Men karakterer i gym blir jo ganske håpløst, da, særlig når man sa (ihvertfall dengangen) at karakterer skulle gis etter innsats og ikke evne. Det var jo bare bullshit, for det var utallige eksempler på at lærerne favoriserte elevene som gjorde det bar i "sin" idrett på fridtida (lite sted...)

De gymlærerne som var ivrige på langrenn ga S til langrennsstjernene, mens året etterpå fikk man kanskje en gymlærer som var håndballtrener, og da var det håndballstjernene som fikk S.....

Jeg husker at det var tester i gymtimen og da fikk man karakter etter f.eks. hvor mange kilo man løftet 20 ganger eller hvor mange sit-ups man klarte (helt opp!). Jeg var liten og ikke blant de sterkeste, så da ble ikke karakterene så gode. Det føltes også urettferdig da vi skulle hoppe høyde.

[Gjest efoll]

Min erfaring er at det er en gutteskole. I min datters klasse er det så mye bråk at lærerne bare konsentrerer seg om bråkmakerne, som i hovedsak er gutter.

Jeg har selv sittet bakerst i klasserommet og observert 3 hele dager fordi jenta mi hadde vondt i magen hver kveld, og nektet å gå på skolen om morgenen.

Det jeg observerte var et vanvittig kaos, hvor lærerne overhodet ikke kastet så mye som et blikk på de som satt rolig. Ingen ros, ingen oppmuntring, ingen trøst, ingen undervisning.

Og det VAR faktisk guttene som herja rundt, og på den måten fikk all den oppmerksomhet de måtte ønske seg.

Dette er jo interressant. Jeg har også litt den erfaringen. Men dalurer jeg på: hvorfor bråker guttene så fælt? Og hvorfor klarer ikke jentene å "synes"?

[Gjest efoll]

Det er jeg usikker på.

Men en ting er i hvert fall ganske sikkert:det er guttene som får mest opmerksomhet. Deter fordi det er de som roper, er mest aktive, snakker høyere og krever mer.

Mange jenter sitter stile på stolen sin og rekker hånda uten at læreren ser det.

Det er selvsagt drøssevis av unntak, jeg generaliserer jo.

Men jeg tviler påom det er så enkelt å som å kalle det en "jenteskole". Skjønner jo hva du mener.

[Gjest GA]

Det tror jeg dessverre du har helt rett i.

Da jeg gikk på videregående, hadde jeg en venn som fikk 6 i matte, fysikk og kjemi. Helt velfortjent. Men han fikk også 6 i religion og norks hoved - og sidemål. Gjett hvem som fikk 3 på begge norskeksamnene, mens jeg som bare hadde 4 holdt meg i begge.

Norskkarakterene var opplagt farget av de andre sekserne hans.

Det skjedde med meg også, jeg hadde sterk 5'er i både hovedmål og sidemål, men fikk hhv 3 og 4 på skriftlig eksamen, 3 i muntlig.

Har senere fått høre at det var strengere bedømmelse av typen stil jeg valgte (kåseri), og at nesten alle som valgte denne type oppgave falt 1-2 karakterer.

I muntlig var grunnen at jeg fikk litt jernteppe, og at vi aldri hadde trent på multlig prøve før.

Jeg hade læreren bare i norsk, så her kan det umulig ha smittet over fra noe annet fag.

[villbringebær]

Jeg tror de mer gammeldagse arbeidsformene passet bedre for mange av de yngste guttene.

Før i tiden (jeg selv gikk på skolen på 60- og 70-tallet) hadde man veldig tradisjonell undervisning de første årene. Derfra til dit, alle skal skrive 6 linjer, og kan du bokstaven fra før, får du skrive den ekstra pent. Tempo kunne også være et poeng, spesielt når vi øvde på gangetabellen. Sånt appellerer til småguttenes konkurranseinstinkt, som mange av dem (men ikke alle) har i irriterende grad.

Akkurat i den alderen vi nå har skolestart, er det ganske stor forskjell på modenhetsnivået på gutter og jenter. Det er ikke for ingenting at den gangen man kunne velge mellom barnehage og førskole for seksåringene, søkte svært mange jenteforeldre datteren inn i førskolen, mens guttene i stor grad ble igjen i barnehagen og fikk et år til uten krav om å sitte på noen pult.

Nå er det i tillegg ganske krevende arbeidsformer fra dag 1. De skal legge planer, følge opp målark, jobbe i prosjekter osv. Jeg tror flere jenter enn gutter er modne for dette når de er 5-7 år. Guttene tar det igjen senere, problemet er at de da kan ha vendt seg til at det de gjør på skolen, er å surre rundt, etter å ha gjort dette i flere år. Jeg tror mange av dem ville fått bedre arbeidsvaner og større læringseffekt med mer "gammeldags" undervisning.

Det er også et savn at det ikke er flere menn i skolen, mine unger har vært heldig der og hatt mange mannlige lærere.

''Før i tiden (jeg selv gikk på skolen på 60- og 70-tallet) hadde man veldig tradisjonell undervisning de første årene. Derfra til dit, alle skal skrive 6 linjer, og kan du bokstaven fra før, får du skrive den ekstra pent. Tempo kunne også være et poeng, spesielt når vi øvde på gangetabellen. Sånt appellerer til småguttenes konkurranseinstinkt, som mange av dem (men ikke alle) har i irriterende grad.

Akkurat i den alderen vi nå har skolestart, er det ganske stor forskjell på modenhetsnivået på gutter og jenter. Det er ikke for ingenting at den gangen man kunne velge mellom barnehage og førskole for seksåringene, søkte svært mange jenteforeldre datteren inn i førskolen, mens guttene i stor grad ble igjen i barnehagen og fikk et år til uten krav om å sitte på noen pult.

Nå er det i tillegg ganske krevende arbeidsformer fra dag 1. De skal legge planer, følge opp målark, jobbe i prosjekter osv. Jeg tror flere jenter enn gutter er modne for dette når de er 5-7 år. Guttene tar det igjen senere, problemet er at de da kan ha vendt seg til at det de gjør på skolen, er å surre rundt, etter å ha gjort dette i flere år. Jeg tror mange av dem ville fått bedre arbeidsvaner og større læringseffekt med mer "gammeldags" undervisning.''

Jeg er veldig langt på vei enig i det du sier her! Det var nettopp mye av dette som ble tatt frem på det seminaret for kognitiv mestring rundt læring som jeg beskrev under her.

[villbringebær]

Først bud er å få ro i klassen og det er det veldig mange lærere som ikke klarer.

De bråkete gutta må faktisk lære seg å sitte rolig å holde kjeft, og ikke ødelegge for alle de andre.

Så jeg mener mer disiplin er på sin plass!

Jeg er både enig og uenig med deg. Enig i at læreren må ta kontrollen i klasserommet og utøve autoritet nok til å beavre ro og orden.

Men jeg tror ikke det bare er så enkelt som å si at guttene må lære seg å sitte stille og holde kjeft, og at læreren må se til at det skjer.

Jeg opplever at det er en sammensatt ting som består av flere faktorer. En faktor er at læringsmetodikken i dag fordrer noe helt annet enn å sitte stille på en pult og holde kjeft. Elevene skal ha prosjekter og deltakeransvar i opplegget på en måte som krever at de prater sammen, beveger seg osv.

En annen ting er at jeg tror samfunnet har endret seg radikalt i forhold til at barn skal ha innvirkning på omgivelsene sine på en helt annen måte enn før. Hjemmefra er de vant til å¨kunne manipulere omgivelsene sine med å bruke viljen sin til å velge noe annet enn det som presenteres for dem. Barn i dag argumenterer på en annen måte enn "før".

[villbringebær]

Det tror jeg nok kan stemme og stemte i hvertfall for meg. Jeg fikk 6 i historie fordi jeg var god i tysk. Det er det egentlig ingen tvil om, jeg hadde ikke nok kunnskaper i historie til å fortjene en 6-er.

Jeg fikk 3 i sosialkunnskap fordi jeg ikke hadde blondt langt hår og viftende øyenvipper...

[villbringebær]

Jeg tror det hadde tjent alle, både jenter og gutter, at de hadde vært adskilt i klasserommet. Jeg tror jenter og gutter trenger helt forskjellig undervisningsopplegg og undervisningsmetoder for å ha nytte av undervisningen.

Jeg tror du har rett når det gjelder noen fag. I fag som språk (norsk + engelsk) og matte er det bevist at gutter og jenter lærer forskjellig i barenskolealderen, fordi de er på forskjellige kognitive utviklingsnivå

[villbringebær]

Jeg tror guttene trenger mere struktur og orden på hva de skal gjøre. De trenger å vite hva lekser de skal ha fra dag til dag og ikke ukeplaner. Dette har med at gutter er annerledes i hjernen enn jenter. Leste dette i et pedagogisk blad som jeg kikket i på et sted.

Ellers har også avisene skrevet litt om dette.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=61157

''Jeg tror guttene trenger mere struktur og orden på hva de skal gjøre. De trenger å vite hva lekser de skal ha fra dag til dag og ikke ukeplaner. Dette har med at gutter er annerledes i hjernen enn jenter.''

Ja, det handler bl.a.om at gutter er langt på vei mere avhengig av mestringsfølelse for å lære noe enn jenter.

[Gjest Strømpeløs]

Først og fremst: Jeg reagerer _veldig_ på at ordet jenteskole blir brukt som et skjellsord. Og ordet gutteskole likestilt med noe som er bedre. Det er lite konstruktivt og virker sutrete og defensivt.

Når det er sagt, så stemmer det sikkert at en del av de endringene som er gjort i norsk skole, passer typiske jenter mye bedre enn de passer typiske gutter. I tillegg kommer det faktum at jentene i stor grad har inntatt typiske guttearenaer og lært seg typiske gutteferdigheter, både i idretten, jobbsitasjoner, skole osv, uten at guttene på tilsvarende måte har kommet seg opp og fram når det gjelder det typiske feminine. Det er helt greitt å være guttejente, og foreldre kan si med stolthet i stemmen at "Snuppa har alltid vært en guttejente" men fri og bevare meg for å ha en feminin gutt gitt....! Det er jo dritflaut må vite, både for gutten selv og for foreldrene. Tenk hvis ungen skulle bli homo - Iiik!! Her har først og fremst (gutte)foreldre, men også skolen og samfunnet for øvrig en jobb å gjøre.

Dette ble kanskje en avsporing, men er likevel relevant i forhold til det du sier syns jeg.

"Først og fremst: Jeg reagerer _veldig_ på at ordet jenteskole blir brukt som et skjellsord. Og ordet gutteskole likestilt med noe som er bedre. Det er lite konstruktivt og virker sutrete og defensivt. "

Hvis du opplever det sånn, så synes jeg du skal gå i deg selv. Jeg har enda til gode å høre noen bruke ordet gutteskole som noe "bedre".

Det er åpenbart at en skole, som så til de grader favoriserer ett kjønn, som den norske skolen, må endres. Og da blir ordet jenteskole selvsagt et skjellsord.

Å skylde på forskjell i utvikling mellom gutter og jenter, hører heller ingen sted hjemme. For den forskjellen har alltid vært der, og det er først nå vi ser disse utslagene.

[mumitrollet]

Det kommer vel an på hvordan man ser det. Jeg er drittlei gutteforeldre som ikke lærer sønnene sine verken evne til empati eller det å klare å holde kjeft i 10 minutter av gangen, og som kommer med unnskyldningen "du må huske at de er gutter....". Jeg har brødre, jeg har nevøer, og de har klart seg og klarer seg godt på skolen uten å måtte lage baluba og ødelegge roen i klassen til enhver tid.

De konsekvensene guttene som ikke kan oppføre seg får for mine jenter er mildt sagt irriterende. Mye av dagen går med til å holde guttene i sjakk, jenter blir brukt som buffer for bråkete gutter, og guttene ødelegger klassemiljøet med banning, blotting, ærting og diverse andre festligheter.

Dette er ikke skolens skyld. Dette er foreldrenes skyld. Det gjelder ikke alle guttene, naturligvis. De fleste gutter klarer seg, og blir verken skoletapere eller noe annet.

Det blir temmelig latterlig, synes jeg, å snakke om at skolen er tilpasset for mye til jentene etter de siste reformene. Før var det enda strengere krav til ro i skolen, hardere avstraffelser, og høyere krav. Dersom det er stillesitting og gutters "lopper i blodet" som var problemet, ville de ikke klart det i tidligere tider heller. Maktfordelingen i samfunnet, menn innehar fremdeles de fleste maktposisijoner både i offentlig og privat sektor, tyder på at det ikke var til hinder for gutter før. Er de plutselig blitt så sarte og fått SÅ vanskelig for å kunne innordne seg de siste årene, altså?

Det er dessuten påfallende at bare gutta får en liten "dropp" i prestasjonene, så hyler man opp. Kanskje kommer faktis feks overrepresentasjonen man nå ser i høyere utdanning at jenter rett og slett av at jenter klarer seg bedre, ikke av at gutter klarer seg dårligere? Men det skal man selvfølgelig ikke ha noe av....

Stakkars småguttene våre....

Jeg er mamma til en vimsete andreklassegutt med "lopper i blodet". Kan du være så snill fortelle meg hordan jeg kan "fjernestyre" ham til å sitte i ro og holde kjeft på skolen?

[Gjest mamma og tidligere lærer]

Jeg tror ikke løsningen er å skille elevene ad, men å senke kravene i læreplanen. Det er et hals over hode-jag i skolen i dag, med målark og måloppnåelse og plenty av pensum som alle skal kunne. Jeg begynte å jobbe i skolen under L97, og da var skolen etter min mening mer enn i dag en skole for begge kjønn. Vi hadde en metodevariasjon som kom alle barna til gode, jente/gutt, rolig/aktiv osv. Nå hører jeg kollegaer som klager om de skal på uteskolen, for slikt har de ikke tid til lenger, for det er så mange mål som skal oppfylles etter den nye planen.

Om vi sammenligner oss med skoler i andre land som oppnår høyere faglige score enn Norge, kan vi også se at Norge har høyere trivsel blant elevene. Hva som skjer med trivselen etter noen år med Kunnskapsløftet kan være interessant.

L97 var veldig koselig, ingen tvil om det. Problemet var jo bare at elevene ikke lærte noe.

[Gjest det er snudd på hodet]

Det skjedde med meg også, jeg hadde sterk 5'er i både hovedmål og sidemål, men fikk hhv 3 og 4 på skriftlig eksamen, 3 i muntlig.

Har senere fått høre at det var strengere bedømmelse av typen stil jeg valgte (kåseri), og at nesten alle som valgte denne type oppgave falt 1-2 karakterer.

I muntlig var grunnen at jeg fikk litt jernteppe, og at vi aldri hadde trent på multlig prøve før.

Jeg hade læreren bare i norsk, så her kan det umulig ha smittet over fra noe annet fag.

Min samboer valgte ikke kåseri. På vår skole var det dessuten samordning av karakterene på slutten av året. Lærerene hadde "karaktermøter" og gikk gjennom karakterene til hver enkelt elev og samordnet. Lå man på vippen mellom 4 og 5 o to fag, feks, sørget de (i teorien) for at man fikk 4 i det ene og 5 i det andre faget, slik at snittet skulle bli rettferdig.

Men samboeren min fikk 6 i det meste. Det meste var fortjent også, men 6 i norsk, det fortjente han ikke. Det er han helt enig i. Og 6 i religion fortjente ikke jeg.