Noen tanker fra meg

[Gjest Blikkboks]

Jeg er blandt dem som kan finne på å skrive før jeg tenker...

Og det har jeg tenkt til å fortsette med. Ja, dette er ett sted som det burde være høy takhøyde, men betyr det at man da ikke har lov til å uttrykke sin mening?

Betyr høy terskel, at vi kun må smile og klappe hverandre på skuldrene, og fortelle hverandre så utrolig flotte meninger du har, selvom vi ikke mener det?

Hvem skal bestemme hva man har lov til å si, og ikke si.

Jeg tillot meg for noen år siden å innrømme her inne (har fått tråden slettet, så det hjelper ikke å prøve å søkeden opp, jeg hadde forresten da ett annet nick i tillegg), at når vi bestemte oss for å adoptere, var jeg nødt til å gå en ekstra runde med meg selv, på om jeg kunne stå for å hente ett barn fra en kant av jorden, og mot dens viten, flytte til kalde nord.(grunnen til at denne tråden ble slettet, var at mitt navn ble offtentliggjort av en annen da fast bruker her inne) Snakk om heksejakt, og ja, jeg var en provokatør (hadde tross alt skrevet her med fast nick i fler år alt), ett troll, og som skrevet over,noen offentligjorde navnet mitt med viten og vilje. Jeg ble ikke skremt bort av den grunn...

I tillegg er jeg uforklarlig barnløs, så vi kan mest sannsyneligvis klare og lage hjemmelagde barn, dette har jeg også fått massiv kritikk for.

Ja, så bra..... Er det ikke det som er ett diskusjonsforum da, og kunne stå for forskjellige meninger, og ha forskjellige synspunkter. Er det ikke deilig at det det skjer noe, og man kjenner adrenalinet boble i årene?

Jeg er selvsagt enig om at man ikke skal være direkte slemme, og jeg er tilhenger av at når man sier negative ting, så burde man skrive med eget nick. Men vi kan ikke kreve dette. Men jeg merker at kretikk fra anonyme, gjør meg mer beklem, enn om det er noen med fast nick, for da vet jeg i alle fall hvem jeg har og forholde meg til. Og man kan enes om å være uenige.

Når jeg forlot forumet her, var det fordi trådene ble ødelagte og slettet hele tiden, og stemingen var sur, og takhøyden forsvant. Var man ikke enig, så hadde man ikke "takhøyde".

Jeg savner forumet her, har vært litt inne på forumet på koreaklubben, men der er forumet så snilt og det er jo ingen skikkelige diskusjoner der, og jeg vil gjerne ytre en mening på ett forum, og ikke bare leke "kyss, klapp og klem", det burde være rom for beggedeler.

FLott at det er diskusjoner her inne, mener

[trollemor;o)]

Er hjertens enig med deg Blikkboks!

De fleste har inne er adoptivforeldre, eller mennesker som tenker på å bli det. (Mennesker som sikkert går både en og to runder med seg selv før de bestemmer seg....)

Fordi om vi alle har noe tilfelles er ikke det ensbetydende med at vi har samme mening om alt.

Etter at jeg kom tilbake til DOL for noen mnd siden har jeg nesten ikke vært på adopsjon, for der skjer det ingenting og for tiden har jeg ingen godkjenninger, hentereiser og andre gladnyheter å komme med.

Jeg liker diskusjoner og syns det er både lærerikt og nyttig å diskutere. Det hender også at jeg skifter mening og ser ting fra en annen kant enn jeg gjorde før diskusjonen startet.

Slutt å være så innmari fintfølende å la adopsjonsforum være et sted for oss alle!

[krabba1365381136]

Er i en perode da tiden ikke strekker til for meg, kan derfor ikke gå inn på noen lange utredninger. Er helt enig med deg. Jeg sier det på den måten. Vi er heldig som har fått så flotte adoptivbarn, men og de er heldig som har kommet til oss får de selv vurdere. Kanskje føler barna at de er revet opp fra sine røtter og flyttet uten selv å kunne bestemme det. Kanskje føler de at de har mistet sitt land, språk og kultur på vegen. Jeg er åpen for at dette kan være galt. I mellomtiden mens de blir voksne gjør vi så godt vi kan. Gir allt vi kan gi av kjærlighet, tilhørighet, felleskap, norsk kultur osv. så får vi se.......