Utbrent?

[Gjest Beia]

Jeg er en kvinne 50+ som i ca. 15 år har slitt m/hyperthyreose. Radiojodbehandlet for to år siden, er ennå ustabil hva dette angår. "Min" indremedisiner mener jeg er "nervesliten". Jeg tåler ingen fysiske anstrengelser, bare etter litt husvask blir jeg liggende dagen etter med en sterk sykdomsfølelse/hodepine som varer 3-4 dager . Har nå vært sykmeldt 5 mndr. Jeg er normalt en person med mye energi, og står på for hele familien, som er stor. Er perfeksjonist. Vært gift >30 år i et til tider slitsomt ekteskap som nok har tappet meg for energi. Mye representasjon i forb. med min manns arbeid. Nå er jeg virkelig fortvilet, og vet ikke helt hvor i helsevesenet jeg hører hjemme. Psykisk? Jeg tror ikke jeg er deprimert, siden jeg har lyst til masse: turer, hagearbeid mm., men som sagt, jeg greier ingenting. Ber om råd for evt. behandling.

[Soulshine]

Hyperthyreose er en sykdom hvor hele kroppen går på høygir og det tar laaaaaaaaang tid og får den til og roe seg selv etter radiojodbehandling. Jeg har selv vært igjennom dette, og svinger nå mellom høyt og lavt. Med alle de symptomer det medfører.

Jeg vil gi deg følgende råd: forstå at du har en sykdom, den er kronisk. Kroppen din er trolig veldig sliten og du vil trenge tid på og bygge deg opp. I mellomtiden er det viktig at du faktisk senker kravene til deg selv og heller erstatter de med positive ting for deg selv. Hvis ikke følger psyken din etter. Du risikerer og bli deprimert hvis du kun fokuserer på det du ikke mestrer. Du må gjøre motsatt en tid og håpe at de får stabilisert sykdommen hos deg. Da vil ting bli bedre, energinivået vil stige og du kan ta tak i ting igjen.

Og leve med disse svingningene er slitsomt. Kroppen er en ting, hva du ønsker i forhold til hva du faktisk kan klare er en annen side av dette.

Du må rett og slett akseptere at denne sykdommen har du fått - og du skal leve med den på best mulig måte. Den vil begrense deg til tider - men det betyr ikke at du ikke kan leve godt med den.

[solemor]

Hyperthyreose er en sykdom hvor hele kroppen går på høygir og det tar laaaaaaaaang tid og får den til og roe seg selv etter radiojodbehandling. Jeg har selv vært igjennom dette, og svinger nå mellom høyt og lavt. Med alle de symptomer det medfører.

Jeg vil gi deg følgende råd: forstå at du har en sykdom, den er kronisk. Kroppen din er trolig veldig sliten og du vil trenge tid på og bygge deg opp. I mellomtiden er det viktig at du faktisk senker kravene til deg selv og heller erstatter de med positive ting for deg selv. Hvis ikke følger psyken din etter. Du risikerer og bli deprimert hvis du kun fokuserer på det du ikke mestrer. Du må gjøre motsatt en tid og håpe at de får stabilisert sykdommen hos deg. Da vil ting bli bedre, energinivået vil stige og du kan ta tak i ting igjen.

Og leve med disse svingningene er slitsomt. Kroppen er en ting, hva du ønsker i forhold til hva du faktisk kan klare er en annen side av dette.

Du må rett og slett akseptere at denne sykdommen har du fått - og du skal leve med den på best mulig måte. Den vil begrense deg til tider - men det betyr ikke at du ikke kan leve godt med den.

Hei Soulshine,

Takk for svar. Det er nok riktig alt det du skriver, men som den "energibunten" jeg er, er det vanskelig når ting tar så lang tid, og jeg faktisk er sengeliggende nesten annenhver uke med skikkelig sykdomsfølelse. Lurer på om det kan være ME?

Beia

[Soulshine]

Hei Soulshine,

Takk for svar. Det er nok riktig alt det du skriver, men som den "energibunten" jeg er, er det vanskelig når ting tar så lang tid, og jeg faktisk er sengeliggende nesten annenhver uke med skikkelig sykdomsfølelse. Lurer på om det kan være ME?

Beia

Hei igjen

Det vanskelige med denne sykdommen i tillegg til det den gir av symptomer er at du faktisk må redefinere deg selv som person, rett og slett fordi du nå er ilagt begrensninger av kroppen din.

Jeg har vært igjennom alt selv, jeg var som deg en energibunt, jeg var her og der og høyt og lavt. Jeg var den som fikset det aller meste på strak arm.

I hodet er jeg fortsatt denne energibunten og skulle gjerne fått livet mitt tilbake, men etter 7 år med denne sykdommen har jeg innsett at jeg bestemmer ikke lengre. Energibunt i hodet - low energy i kroppen. Og det nytter ikke og haste frem noe som ikke finnes der. Man må jobbe jevnt og trutt og med de begrensninger man har. Gjør man ikke det, straffes man med ennå mindre energi.

Dette betyr i praksis ikke at du aldri vil bli deg selv eller komme i nærheten av det - men akkurat nå er du ikke der. Det er faktisk noe av det som er vanskelig med denne sykdommen det og innse at nå er livet snudd oppned, og du vet ikke for hvor lenge.

ME skal jeg ikke spekulere i - det er jo eventuelt noe du kan ta opp med din lege. Men ME eller ikke - energien din er borte for en tid. Tro meg jeg har tilbragt mye tid på en sofa syk disse årene og jeg har ikke ME, men jeg har en stoffskiftelidelse. Jeg begynte med høyt som deg og det er den varianten som tærer mest på kroppen når det står på.

Jeg håper du får det raskt bedre. I mellomtiden er faktisk tålmodighet enn dyd når det kommer til denne sykdommen, for de fleste av oss.

Sjekk jernlageret ditt, B-12, D.vitaminlageret ditt og blodsukkeret hvis du ikke allerede har gjort det. Det er mange av oss som får noen tilleggsmangler som gir trøtthet og lavt energinivå.

Sett deg godt inn i sykdommen din, det finnes de som har godt av diverse tilskudd. Endringer i kosthold kan også påvirke en del i positiv retning. Sørg for nok søvn og gå gjerne turer når du orker.

[solemor]

Hei igjen

Det vanskelige med denne sykdommen i tillegg til det den gir av symptomer er at du faktisk må redefinere deg selv som person, rett og slett fordi du nå er ilagt begrensninger av kroppen din.

Jeg har vært igjennom alt selv, jeg var som deg en energibunt, jeg var her og der og høyt og lavt. Jeg var den som fikset det aller meste på strak arm.

I hodet er jeg fortsatt denne energibunten og skulle gjerne fått livet mitt tilbake, men etter 7 år med denne sykdommen har jeg innsett at jeg bestemmer ikke lengre. Energibunt i hodet - low energy i kroppen. Og det nytter ikke og haste frem noe som ikke finnes der. Man må jobbe jevnt og trutt og med de begrensninger man har. Gjør man ikke det, straffes man med ennå mindre energi.

Dette betyr i praksis ikke at du aldri vil bli deg selv eller komme i nærheten av det - men akkurat nå er du ikke der. Det er faktisk noe av det som er vanskelig med denne sykdommen det og innse at nå er livet snudd oppned, og du vet ikke for hvor lenge.

ME skal jeg ikke spekulere i - det er jo eventuelt noe du kan ta opp med din lege. Men ME eller ikke - energien din er borte for en tid. Tro meg jeg har tilbragt mye tid på en sofa syk disse årene og jeg har ikke ME, men jeg har en stoffskiftelidelse. Jeg begynte med høyt som deg og det er den varianten som tærer mest på kroppen når det står på.

Jeg håper du får det raskt bedre. I mellomtiden er faktisk tålmodighet enn dyd når det kommer til denne sykdommen, for de fleste av oss.

Sjekk jernlageret ditt, B-12, D.vitaminlageret ditt og blodsukkeret hvis du ikke allerede har gjort det. Det er mange av oss som får noen tilleggsmangler som gir trøtthet og lavt energinivå.

Sett deg godt inn i sykdommen din, det finnes de som har godt av diverse tilskudd. Endringer i kosthold kan også påvirke en del i positiv retning. Sørg for nok søvn og gå gjerne turer når du orker.

Hei på deg,

Takk igjen for svar. Du gir helt sikert gode råd som det er vanskelig å ta i mot, sikkert fordi dette er noe jeg må lære, og det må ta tid. Livet er liksom snudd helt på hodet for meg. Jeg er selv inne på tanken om ME, og etter å ha lest mye om denne lidelsen, heller jeg mer og mer mot den tanken. Tilleggssymptomene stemmer bra. Skal ta det opp med min lege. Klarer ikke helt å ta det inn - det er jo noe en ikke blir bra av over natten. Foreløpig har jeg ikke krefter til å tenke alle konsekvenser av det, har nok med å klare personlig stell, og det er det.

Ønsker deg god bedring.

Beia.

[Soulshine]

Hei på deg,

Takk igjen for svar. Du gir helt sikert gode råd som det er vanskelig å ta i mot, sikkert fordi dette er noe jeg må lære, og det må ta tid. Livet er liksom snudd helt på hodet for meg. Jeg er selv inne på tanken om ME, og etter å ha lest mye om denne lidelsen, heller jeg mer og mer mot den tanken. Tilleggssymptomene stemmer bra. Skal ta det opp med min lege. Klarer ikke helt å ta det inn - det er jo noe en ikke blir bra av over natten. Foreløpig har jeg ikke krefter til å tenke alle konsekvenser av det, har nok med å klare personlig stell, og det er det.

Ønsker deg god bedring.

Beia.

Bare hyggelig og takk for det Det går fremover og det går bakover, og med tid og stunder håper jeg det blir bare en vei fremover. Jeg håper i hvertfall de gode dagene blir flere

Jeg forstår at det er vanskelig og ta til seg råd når man er helt utslitt. Har vært der og var for kjørt til og kunne gjøre noe med min egen situasjon. Og du har rett i den tiden det tar er den tiden det tar. Det er for noen vanskelig og forstå hvor utmattet man kan bli av denne sykdommen - inkludert meg selv. Jeg trodde jeg feilte noe mer i flere år. Uansett er det viktig at du utredes for feks ME for din egen skyld.

Jeg vet at du vil føle deg bedre - men det tar tid