Samtale

[Gjest IIIIIII]

Kan noen hjelpe meg med å se hva samtalen kan hjelpe med når man er i krise eller en vanskelig situasjon, eller generelt sett hva er det med samtalen som hjelper.

Har mistet litt troen på samtale og jeg skjønner ikke hvilken funksjon samtalen har.

Hva skal til for at samtalen hjelper?

Hva er det med den som hjelper?

[Gjest fnugget]

Det spørs egentlig hvilken form for terapi det er snakk om. Du nevnte krise. Mener du da noen få samtaler i forbindelse med en krise du er gjennom, eller terapi av mer langvarig art?

Det finnes jo utallige behandlingsformer og man må selv finne ut hva som passer best for en. Men jeg vil, for mitt vedkommende nevne noen stikkord som for meg er viktig i en samtale og hos samtalepartneren:

-Empati

-Forståelse

-Innsikt

-Respekt

-Erfaring

-Kjemi

-Kompetanse

Jeg synes det er viktig å bli sett som en hel, og verdifull person. Bli møtt med respekt, og forståelse. Men viktigere er at samtalene kan hjelpe meg til å se nye tråder, lede meg til nye erkjennelser og kanskje noen AHA-opplevelser som igjen fører til at man kan få et nytt og bedre perspektiv på tingenes tilstand.

[frosken]

Samtale kan hjelpe til økt fokus og mindre angst.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Funksjon samtalen kan ha:

Du får en "utblåsning"/"letta på trykket"

Du kan få støtte og oppbacking

Du kan få hjelp til å tenke klarere / sortere hendelsene

Du kan få hjelp til å forstå mer av situasjonen/reflektere/analysere

Du kan få følelser som er ubehagelige til å avta i styrke

Du kan få tips til hva du kan gjøre for i den vanskelige situasjonen og for å få en mindre kaotisk hverdag

Du kan lettere lære å hanskes med situasjonen (hva gjorde du, hva gjør du når/hvis... osv. gjøre smarte trekk)

Ærlighet og at en er villig til og ser en nytte av å motta en hjelp fra en andrepart, er en nødvendighet for at en samtale skal ha noe som helst for seg. For at den skal ha noen effekt, må du være villig til å gå inn i vanskelige følelser. Du må også ha en som tar dette imot og kan hanskes med det. Om ikke terapeuten innbyr til tillit, tror jeg ikke en samtale har noen virkning. Det samme gjelder når pasienten er umotivert eller ikke føler det vokser frem noe motivasjon etter hvert (da er pasienten for dårlig for terapi og andre tiltak bør settes i gang, som medisiner etc.)

At pas. og terapeut har en felles forståelse "snakker samme språk", kan møtes på halvveien, at du er villig til å gå skrittene sammen med psyk. og at psyk. er villig til å gå de sammen med deg. At dere har et mål, en felles "endestasjon". Endestasjonen er dit dere vil at terapien skal nå.