et liv under overvåkning

[Gjest overvåket]

Hei Jeg er en kvinne på 35 år, jeg er skilt og har tre barn, har vært skilt nå snart i 3 år, da jeg var gift med barnas far levte jeg med en man som holt meg under konstant oppsikt,og drev med mange typer straff vis ting ble som han ikke ønsket.Jeg skal prøve å forklare litt nærmere, det var slik at han ble sur over alle slags små ting, var ikke middagen klar da han kom fra jobb,pga jeg hadde vært på besøk hos noen med barna ,kunne han "straffe"meg med å ikke spise maten,og ikkesnakke med oss på en dag eller to. Han ble sint om jeg tok avgørelser uten han,fks sa ja til å komme på besøk til min mor eller at noe kunne komme til oss,da kunne han kansje forlange "betaling"med å skulle ha sex om kvellen,fikk han ikke det ble han sit å enten tok seg til rette eller bare smelte med dører kastet ting å la seg en annen plass.Værst var det når han hadde drukket alkohol da ble han mer agresiv hissig,han kunne true med våpen,køre i fylla,legge seg for å sove i garase eller andre rare plasser etter rareiet var over, å da ikke snakket med meg på flere dager. Han viste alldrig denne siden til andre, bare å virke taus og sur ,ellers var han veldig hyggelig når andre var i nærheten.Det var veldig mye vondt som skjedde i den tiden jeg var gift med han, han truet alltid med å ta sev mord de gangene jeg ymtet frem at jeg ville skilles. Det har vært vanskelig å snakke om dette til noen, det er bare nå i den seneste tiden jeg har klart å fortelle litt av det som har skjedd til en venninne og nå her, men det jeg lurer på er , kan dette gjøre skade på meg videre i livet? burde jeg søke hjelp på noen måte, eller vil dette gå over av seg selv etter hvert som tiden går, at jeg ikke tenker mer over det og vil kunne slappe av i et evt nytt forhold? Venlig hilsen bambi

[Gjest Remlow]

Hei.

Du har hatt det tøft skjønner jeg.

Men nå er du jo skilt, og endelig kvitt ham!

Og det bør du være glad for.

Fint hvis du klarer å snakke med noen om dette, i ditt tempo.

Men jeg tror ikke det er en forutsetning for at du skal få det bra i fremtiden (uten at jeg vet det naturligvis).

Fremtiden hadde nok blitt mye værre hvis du hadde blitt i ekteskapet... Så fokuser heller på hvor heldig du er nå, og at det er over.

Det kan så absolutt gå bra for deg i fremtiden!

Lykke til!

(Tok han livet sitt forresten? Når folk truer med sånt på den måten er det nesten så jeg får lyst til å svare "ja, go ahead?")

[Gjest xbellax]

Snakk om det med noen, del tankene dine med noen du kjenner deg trygg på, vær tilstede i og tillat deg selv å føle det du føler(sinne/sorg/glede, hva det enn er). Etterhvert vil du begynne å se fremover, legge nye planer for livet ditt, men vær der du er, dette kommer med tiden. Jeg reagerte på dette med sex, voldtok han deg? Tvang han deg til noe du ikke ville? Hvordan ser du på sex nå, er det et vanskelig tema, vil du klare å være intim med en evt ny partner.

Kun du vet om du kan trenge å snakke med noen, om det vilel være godt for deg. Du har vært igjennom mye og føl det ihvertfall ikke som noe nederlag om du trenger å dele dine tanker med en behandler; av og til trenger vi bare å få sortert og ryddet litt i sjelen vår, det er ofte ikke verre enn det.

Dersom du føler du sitter fast i sorgen, redselen, dersom du isolerer deg; ta kontakt med lege.

[Gjest overvåket]

Snakk om det med noen, del tankene dine med noen du kjenner deg trygg på, vær tilstede i og tillat deg selv å føle det du føler(sinne/sorg/glede, hva det enn er). Etterhvert vil du begynne å se fremover, legge nye planer for livet ditt, men vær der du er, dette kommer med tiden. Jeg reagerte på dette med sex, voldtok han deg? Tvang han deg til noe du ikke ville? Hvordan ser du på sex nå, er det et vanskelig tema, vil du klare å være intim med en evt ny partner.

Kun du vet om du kan trenge å snakke med noen, om det vilel være godt for deg. Du har vært igjennom mye og føl det ihvertfall ikke som noe nederlag om du trenger å dele dine tanker med en behandler; av og til trenger vi bare å få sortert og ryddet litt i sjelen vår, det er ofte ikke verre enn det.

Dersom du føler du sitter fast i sorgen, redselen, dersom du isolerer deg; ta kontakt med lege.

takk xbellax!

Ja det er nok en fordel å snakke om det til noen, er nok litt vanskelig å klare å åpne seg å skulle snakke om slike ting, føler det som litt tabu fra min side, at jeg skal "lasse" ned mine problemer på andre. Har jo stengt inne alle tingene, og taklet allt alene, det var mange som ble veldi overasket da de fikk høre at vi skulle skilles, jeg hadde jo ikke fortalt det til noen , å utav virket jo alt ganske bra,han var jo hyggelig for det meste til andre,jeg hadde jo alltid også dekket over alt overfor andre, vis det var ting han gjore som virket rart for andre. Allt var jo min skyld sa han, så mye føltes også slik, gikk med en konstant angst for at jeg skulle gjøre noe som kunne irritere han, var jo redd det ville gå ut over barna,han brukte aldri fysisk makt over dem,men det var jo vondt bare det at faren ikke snakket til oss osv. Ja han tvang meg på en måte til sex, jeg ønsket det ikke, men noen ganger bare lot jeg han "ta det han ville ha",så det ikke skulle bli enda mere bråk,for jeg ville jo aldri ha sex med han etter som ting ble verre å verre.........

[Gjest overvåket]

Hei.

Du har hatt det tøft skjønner jeg.

Men nå er du jo skilt, og endelig kvitt ham!

Og det bør du være glad for.

Fint hvis du klarer å snakke med noen om dette, i ditt tempo.

Men jeg tror ikke det er en forutsetning for at du skal få det bra i fremtiden (uten at jeg vet det naturligvis).

Fremtiden hadde nok blitt mye værre hvis du hadde blitt i ekteskapet... Så fokuser heller på hvor heldig du er nå, og at det er over.

Det kan så absolutt gå bra for deg i fremtiden!

Lykke til!

(Tok han livet sitt forresten? Når folk truer med sånt på den måten er det nesten så jeg får lyst til å svare "ja, go ahead?")

hei

Nei han tok ikke livet sitt, etter hvert som han truet noen ganger tok jeg det jo ikke seriøst. Siste gang han stakk av med HV våpenet sitt, ringte han etter på og sa nå ville han gjøre det slutt på seg selv, siden jeg var så fæl at jeg sviktet han å ville skilles, Da sa jeg til han er du ikke hjemme innen en kort stund , ringer jeg politiet så de kan komme å lette etter deg...Gjør du det spurte han, da jeg bekreftet det , var han hjemme etter 15min..Det er godt å vite at jeg klarte å komme ut av det!

[Gjest xbellax]

takk xbellax!

Ja det er nok en fordel å snakke om det til noen, er nok litt vanskelig å klare å åpne seg å skulle snakke om slike ting, føler det som litt tabu fra min side, at jeg skal "lasse" ned mine problemer på andre. Har jo stengt inne alle tingene, og taklet allt alene, det var mange som ble veldi overasket da de fikk høre at vi skulle skilles, jeg hadde jo ikke fortalt det til noen , å utav virket jo alt ganske bra,han var jo hyggelig for det meste til andre,jeg hadde jo alltid også dekket over alt overfor andre, vis det var ting han gjore som virket rart for andre. Allt var jo min skyld sa han, så mye føltes også slik, gikk med en konstant angst for at jeg skulle gjøre noe som kunne irritere han, var jo redd det ville gå ut over barna,han brukte aldri fysisk makt over dem,men det var jo vondt bare det at faren ikke snakket til oss osv. Ja han tvang meg på en måte til sex, jeg ønsket det ikke, men noen ganger bare lot jeg han "ta det han ville ha",så det ikke skulle bli enda mere bråk,for jeg ville jo aldri ha sex med han etter som ting ble verre å verre.........

Det høres ut som et helvete. Naturligvis merket ikke venner/andre hvordan han var mot deg, det er slik de er; sjarmører og tyranner. Ikke føl det som noe nederlag om du trenger en terapeut å snakke med. Du har gått og bært på dette alene i så lang tid, du trenger å snakke om det og bearbeide det.

Gode tanker..