Gå til innhold

Hvor lang tid brukte dere på å bestemmet navnet?


Anbefalte innlegg

Gjest best wishes

Jeg og samboeren har fått en hund, og foreløpig har vi bare kranglet rundt navnevalget. Vi blir aldri enige om et navn begge kan godta- det er nesten så vi får lyst til å la noen profesjonelle velge ut for oss.

så dere som har barn, hvordan var prosessen med å finne ut navn til det? Fant dere ut hva barnet skulle hete med en gang det ble født eller mange måneder senere. og byttet dere navn underveis?

Fortsetter under...

Førstemann fikk først ett fornavn, dernest et dobbeltnavnn mens han lå inne i magen, men dette ble endret etter flere mnd fordi det var så mange små gutter med samme navn. Så 2-3 uker før han ble født var det noen som kom opp med det navnet som ble hans første fornavn, vi likte det veldig godt. Når vi fant på hans andre fornavn husker jeg ikke, men sannsynligvis var det like før fødselen.

Snuppa fikk sitt første fornavn da jeg var bare 3-4 mnd på vei, vi fikk nemlig vitre kjønnet i uke 12 og da pappan hørte dette navnet på tv ble han så begeistret for det at vi hadde det som nr. 1 på lista. Jeg hadde et annet navn jeg likte godt også, men vi var 95% sikre på navnet. Hennes andre fornavn var det vel jeg som kom opp med et par uker etter fødselen.

Gjest prust

Vi hadde snakket om navn lenge før jeg ble gravid, og grunnen var at mannen min gjerne ville at et guttenavn som var mye brukt i hans slekt, skulle føres videre.For meg var dette et noe fremmed navn, i alle fall til en liten gutt, så jeg trengte tid.

Under svangerskapet ble vi nesten hundre prosent sikre på hvilket navn vi skulle velge - ett jentenavn og ett guttenavn. Og jeg ble fortolig med navnet fra gutten ble født :-)

Da vi fikk nr to, hadde vi forsåvidt da et jentenavn klart, men vi hadde også et par-tre alternativer. Vi valgte to av disse navnene, og satte dem sammen.

Da vi fikk nr tre, vurderte vi de samme navnene som vi hadde snakket om tidligere, og endte opp med ett av de mest aktuelle :-)

Har ikke angret på navnevalgene - men har kanskje angret litt på at vi valgte to navn til nr to.

Vi hadde navnet klart en måneds tid før fødsel.

Lagde først hver vår topp-10 liste, og tok utgangspunkt i den. To - tre navn var på begges lister, og så brukte vi litt tid hver for oss på å tenke på den andres ønskenavn.

Til slutt satt vi med tre navn som begge kunne like. Da det gikk opp for oss at to av dem lett kunne vris til lite hyggelige kallenavn, var valget klart :-)

Annonse

AneM1365380603

Da jeg ventet den første ante jeg ikke hva jeg skulle kalle henne. En dag så jeg sånn "5 på gata-intervju". Der var det ei som hadde et sånt fint navn. Sånn fikk hun navnet sitt.

Sønnen min skulle hete Anders, men det ble litt for likt datteren sitt navn, så da ble det noe annet.

Den neste skulle hete Nina, men så fant vi ut at vi skulle bruke et familienavn som aldri ble brukt pga innblanding fra noen svigerforeldre. Mannen min ble ellevill da jeg foreslo det navnet :)

Den siste er indirekte oppkalt etter en Idoldeltaker :-/ Min kjære mann og min kjære datter trumfet gjennom det.

Alle hadde fått navn da de lå i magen! Hvis en av de de to siste hadde blitt gutt ville navnet blitt Thomas etter ønske fra min mann.

På førstemann hadde vi flere alternativer, men da hun ble født var det føste jeg sa: "velkommen til verden, xxx!". Pappan satt ved siden av og tenkte: "eh... javel?". Han syntes vel ikke det var tiden for å argumentere, så da ble det slik. :-)

Når vi fikk andremann hadde vi også noen alternativer, men greide ikke å bestemme oss med det første. Etter 2-3 uker hadde jeg vært ute noen timer og da jeg kom hjem hadde pappaen og storesøster bestemt hvilket av alternativene det skulle bli. "Eh... Javel", sa jeg. Og så ble det slik. :-)

Så da kan man vel si at vi egentlig ikke entes om navn, men bestemte hver vår gang.

Etter de første ultralydene fikk vi beskjed om at barnet var en jente, og faren var veldig bestemt på hva hun skulle hete. Så måtte de ta en ultralyd til et par uker før barnet ble født, og da var det ingen tvil om at det var en gutt der inne. Da var det jo bare rett og rimelig at jeg fikk bestemme:)

Han likte ikke navnet, men han vennet seg fort til det.

Annonse

Vi brukte langt tid med den eldste, og var milevis fra hverandre hva smak angår. Vi visste kjønnet fra UL i uke 18, og jeg ville helst bestemme navn så fort som mulig husker jeg. Var nær ved å eksplodere i frustrasjon da vi endelig bestemte oss en uke før fødselen :o) Da satt vi med to navn begge likte godt, og trakk faktisk lodd mellom dem :o) Lillesøster fikk det navnet storesøster ikke fikk, selv om vi hadde en diskusjonsrunde i forkant der også for å være helt sikker på valget.

Svigers har forresten en skjønn hund som heter Tia, om det er til hjelp!

Gjest labolina

Førstefødte skulle hete Elise, men da hun ble født ble det rart å uttale navnet høyt (hadde vel tenkt og lest det mest tidligere) så det ble etter ca 1 uke et annet navn (hvor første reaksjon fra svigermor var "Jammen, xxx er jo et finere navn (xxx = et lignende navn som det vi valgte) -det er aldri helt tilgitt ;-)

Nr 2 husker jeg faktisk ikke, men mener det ble bestemt første uka det også (et slektsnavn fra begge slektene faktisk).

Jeg har to fine hundenavn til dere: Sirius (= hundestjernen) og Lissi

Gjest Elextra

Med førstemann bestemte vi navnet i god tid før han var født, med et visst forbehold, selvfølgelig.

Andremann var vi mer ubestemte med, og navnet ble omtrent ikke bestemt før vi måtte, dåp og alt var avtalt :).

Begge navnene passer godt! ;)

He, he - vi er godt kjent med navnediskusjoner- ja.

Førstemann var grei. Vi hadde en liste med 10 navn klar. (10 jentenavn og 10 guttenavn). Med en gang jeg fikk se henne (kom med keisersnitt) var hun bare XX.

Dagen etter spurte jeg mannen min om han hadde tenkt på navn, og han sa han syntes hun lignet på en XX!

Så da ble det det!

Andremann brukte vi 5 uker på å bli enige. Mannen min vant...

Tredjemann brukte vi vel rundt 1 uke på. Jeg hadde 2 navn jeg likte veldig godt. Mannen min likte det ene, men ville gjerne også kalle ham opp etter bestevennen hans som døde ung. Disse to navnene sammen ble ikke særlig gunstig, så jeg fikk viljen min :)

Barn nr. 1: Jeg hadde "alltid" ønsket å kalle opp min farmor om jeg fikk ei jente. Jente ble det - og oppkalling ble det. Mannen gikk med på mitt navneforslag, siden han hadde vært med på å bestemt navn på tre barn fra forrige ekteskap :o) Om han hadde fått velge/medbestemme hadde det definitivt ikke blitt oppkalling etter farmor ....... men han vente seng fort til navnet - og nå kunne hun ikke ha hett noe annet. Som andre fornavn fikk hun ett av de kinesiske navnene hun hadde.

Barn nr. 2: Jeg var ivrig på å ville diskutere navn i hene ventetiden, mens han gjerne ville se bilde av barnet først. Måtte se hva som passet. Jeg lagde etterhvert ei liste over navn som jeg kunne ha tenkt meg - og denne jobbet vi oss igjennom. Det stod til slutt mellom to navn. Når tildelingen kom og vi fikk vite det kinesiske navnet hennes - så gikk det veldig greit å velge navn til henne.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...