"Sjarmerende " 5-åring :-(

[AneM1365380603]

Hvor ble det av den blide og samarbeidsvillige 5-åringen min..? Hun er så vanskelig for tiden. Er dette trassen som pleier å komme rundt 6 års-alderen? Noen eksempler:

- Hun svarer frekt og kommer med trusler. F eks sier hun at hun ikke bryr seg om reglene og skal ødelegge noe hvis vi maser.

-Hun tegner på steder hun ikke skal tegne. Bl annet har hun stjålet en kajal av meg og dekorert litt på rommet sitt, og hun tegner store kryss på bord og fjernsyn.

- Panneluggen vi har spart i 2 år er ikke der lenger . Hun tok neglsaksa fra en hylle på badet. Det var mange løgnhistorier rundt dette før hun måtte legge alle kortene på bordet da jeg fant saksa under hodeputa hennes.

- Hun kan finne på å kaste skorpene på gulvet når hun er ferdig å spise. Jeg laget rosinboller sist helg, og rosinene kastet hun på gulvet.

- Hun lyver endel. Spesielt om ting hun har gjort som hun nekter på.

- Hun sender oss endel stygge blikk, noe vi prøver å overse.

Dette er i hovedsak det vi sliter med. Hun har ikke oppført seg slik før. Hun er ikke sånn hele dagen. Hun er blid som ei sol når hun får tegne og skrive. Hun trives godt i barnehagen. Hun sier selv hun oppfører seg fint der, for det er flaut å lyve og være frekk der. Det betyr at hun vet at oppførselen ikke er helt bra.

En annen ting jeg ser er at hun får anfall når noen som har vært her er på vei til bilen. Da kommer hun på at hun ville ha en klem til, eller hun hadde glemt å si noe. Det samme er når søsknene går ut døra. Hun roper hysterisk etter dem når de er kommet et stykke ned i veien.

Er dette trassen etter 2-3 års-trassen? Har noen et tips og to som gjør at vi holde ut?

[Gjest prust]

Så vittig - dette var en god beskrivelse på hvordan hun midterste vår har vært - og toppen nådde hun vel rundt femårsalderen. Men (som du vet), så stanset egentlig ikke den trassen som kom da hun var 3 - den fortsatte til hun ble seks, og dette siste året har hun blitt sååå mye mer harmonisk :-)

''- Hun svarer frekt og kommer med trusler. F eks sier hun at hun ikke bryr seg om reglene og skal ødelegge noe hvis vi maser.''

Vi prøver å jobbe med at hun skal lyde når vi snakker vanlig, slik at vi slipper å bli sinte. Noen ganger virker det.... På henne er det SUPERVIKTIG at vi går nær henne og får blikkontakt når vi skal gi en beskjed eller si i fra hva som er lov eller ikke lov. Hun lukker fullstendig ute "kommandoer" som er gitt på avstand.

''-Hun tegner på steder hun ikke skal tegne. Bl annet har hun stjålet en kajal av meg og dekorert litt på rommet sitt, og hun tegner store kryss på bord og fjernsyn.''

Dette gjorde faktisk mi jente nå i vinter en gang. Fikk tak i en fargeblyant og skrev navnet sitt på golvet under sofaen i loftstua! Jeg oppdaget det ikke før seinere, og tok ikke noe fight da....

''- Panneluggen vi har spart i 2 år er ikke der lenger . Hun tok neglsaksa fra en hylle på badet. Det var mange løgnhistorier rundt dette før hun måtte legge alle kortene på bordet da jeg fant saksa under hodeputa hennes.''

Merkelig nok har hun aldri klippet håret sitt...

''- Hun kan finne på å kaste skorpene på gulvet når hun er ferdig å spise. Jeg laget rosinboller sist helg, og rosinene kastet hun på gulvet.''

Dette kjenner jeg igjen, men jeg tror ikke det skjer så ofte nå med henne. Lillesøsteren på snart fire, derimot, kaster gjerne mat på golvet, og særlig borti kroken sin, hvis hun er mett.....

''- Hun lyver endel. Spesielt om ting hun har gjort som hun nekter på.''

Det er ikke ofte mi jente lyver, hun er veldig direkte og ærlig - men det vi sliter litt med er at hun plumper ut med sin mening i tide og utide, og kan si at ting er kjedelig, at hun ikke liker mat, at hun ikke gidder å være med.......

''- Hun sender oss endel stygge blikk, noe vi prøver å overse.''

Dette jobbet vi veldig med, særlig de to siste årene i barnehagen. Hun hadde et grusomt morskt og sint blikk, som kunne skremme de fleste. Vi hadde noen perioder der vi overså det - men det hjalp ikke. Vi valgte å være konsekvente og si at hun ikke fikk lov til å se på oss sånn.

''Dette er i hovedsak det vi sliter med. Hun har ikke oppført seg slik før. Hun er ikke sånn hele dagen. Hun er blid som ei sol når hun får tegne og skrive. Hun trives godt i barnehagen. Hun sier selv hun oppfører seg fint der, for det er flaut å lyve og være frekk der. Det betyr at hun vet at oppførselen ikke er helt bra.''

Jeg kan se henne for meg :-) Mi jente elsker også å skrive og tegne, sykle, hoppe tau, klatre i trær. Hun har venner og trives godt på skolen, og vet veldig godt hva som er akseptabel oppførsel....

''En annen ting jeg ser er at hun får anfall når noen som har vært her er på vei til bilen. Da kommer hun på at hun ville ha en klem til, eller hun hadde glemt å si noe. Det samme er når søsknene går ut døra. Hun roper hysterisk etter dem når de er kommet et stykke ned i veien.''

Akkurat det har vel alle våre tre hatt perioder med. Nå er det hun minste som roper etter skolebarne når de går om morgenen. Men det er hun midterste som hyyyyyyler "Mammmaaaaaaaaaa!" når jeg kommer hjem fra jobb om ettermiddagen, og kaster seg over meg, som om jeg hadde vært vekke i tre uker....

[AneM1365380603]

Så vittig - dette var en god beskrivelse på hvordan hun midterste vår har vært - og toppen nådde hun vel rundt femårsalderen. Men (som du vet), så stanset egentlig ikke den trassen som kom da hun var 3 - den fortsatte til hun ble seks, og dette siste året har hun blitt sååå mye mer harmonisk :-)

''- Hun svarer frekt og kommer med trusler. F eks sier hun at hun ikke bryr seg om reglene og skal ødelegge noe hvis vi maser.''

Vi prøver å jobbe med at hun skal lyde når vi snakker vanlig, slik at vi slipper å bli sinte. Noen ganger virker det.... På henne er det SUPERVIKTIG at vi går nær henne og får blikkontakt når vi skal gi en beskjed eller si i fra hva som er lov eller ikke lov. Hun lukker fullstendig ute "kommandoer" som er gitt på avstand.

''-Hun tegner på steder hun ikke skal tegne. Bl annet har hun stjålet en kajal av meg og dekorert litt på rommet sitt, og hun tegner store kryss på bord og fjernsyn.''

Dette gjorde faktisk mi jente nå i vinter en gang. Fikk tak i en fargeblyant og skrev navnet sitt på golvet under sofaen i loftstua! Jeg oppdaget det ikke før seinere, og tok ikke noe fight da....

''- Panneluggen vi har spart i 2 år er ikke der lenger . Hun tok neglsaksa fra en hylle på badet. Det var mange løgnhistorier rundt dette før hun måtte legge alle kortene på bordet da jeg fant saksa under hodeputa hennes.''

Merkelig nok har hun aldri klippet håret sitt...

''- Hun kan finne på å kaste skorpene på gulvet når hun er ferdig å spise. Jeg laget rosinboller sist helg, og rosinene kastet hun på gulvet.''

Dette kjenner jeg igjen, men jeg tror ikke det skjer så ofte nå med henne. Lillesøsteren på snart fire, derimot, kaster gjerne mat på golvet, og særlig borti kroken sin, hvis hun er mett.....

''- Hun lyver endel. Spesielt om ting hun har gjort som hun nekter på.''

Det er ikke ofte mi jente lyver, hun er veldig direkte og ærlig - men det vi sliter litt med er at hun plumper ut med sin mening i tide og utide, og kan si at ting er kjedelig, at hun ikke liker mat, at hun ikke gidder å være med.......

''- Hun sender oss endel stygge blikk, noe vi prøver å overse.''

Dette jobbet vi veldig med, særlig de to siste årene i barnehagen. Hun hadde et grusomt morskt og sint blikk, som kunne skremme de fleste. Vi hadde noen perioder der vi overså det - men det hjalp ikke. Vi valgte å være konsekvente og si at hun ikke fikk lov til å se på oss sånn.

''Dette er i hovedsak det vi sliter med. Hun har ikke oppført seg slik før. Hun er ikke sånn hele dagen. Hun er blid som ei sol når hun får tegne og skrive. Hun trives godt i barnehagen. Hun sier selv hun oppfører seg fint der, for det er flaut å lyve og være frekk der. Det betyr at hun vet at oppførselen ikke er helt bra.''

Jeg kan se henne for meg :-) Mi jente elsker også å skrive og tegne, sykle, hoppe tau, klatre i trær. Hun har venner og trives godt på skolen, og vet veldig godt hva som er akseptabel oppførsel....

''En annen ting jeg ser er at hun får anfall når noen som har vært her er på vei til bilen. Da kommer hun på at hun ville ha en klem til, eller hun hadde glemt å si noe. Det samme er når søsknene går ut døra. Hun roper hysterisk etter dem når de er kommet et stykke ned i veien.''

Akkurat det har vel alle våre tre hatt perioder med. Nå er det hun minste som roper etter skolebarne når de går om morgenen. Men det er hun midterste som hyyyyyyler "Mammmaaaaaaaaaa!" når jeg kommer hjem fra jobb om ettermiddagen, og kaster seg over meg, som om jeg hadde vært vekke i tre uker....

''Så vittig - dette var en god beskrivelse på hvordan hun midterste vår har vært - og toppen nådde hun vel rundt femårsalderen. Men (som du vet), så stanset egentlig ikke den trassen som kom da hun var 3 - den fortsatte til hun ble seks, og dette siste året har hun blitt sååå mye mer harmonisk :-)''

Nesten litt godt å lese at andre også har vært sånn Det gjør snuppa mi mer normal. Når jeg tenker meg om var hun ganske trassig da hun var 2,5-3 år. Langt verre enn datteren min som nå er 2 år og 8 mnd.

''Vi prøver å jobbe med at hun skal lyde når vi snakker vanlig, slik at vi slipper å bli sinte. Noen ganger virker det.... På henne er det SUPERVIKTIG at vi går nær henne og får blikkontakt når vi skal gi en beskjed eller si i fra hva som er lov eller ikke lov. Hun lukker fullstendig ute "kommandoer" som er gitt på avstand.''

Det skal jeg prøve å bli mer bevisst på. Jeg ser i allefall at jeg må følge opp beskjeder 100 %.

''Merkelig nok har hun aldri klippet håret sitt...''

Det skal du være glad for 3 av 4 her har gjort det. Det er bare den yngste som ikke har kommet så langt. Det er ingen saks tilgjengelig for henne. Hun på 5 år har sakset i håret sitt en gang før, men det er lenge siden. Hun sa den gang at det var en i bhg som hadde gjort det, og de voksne der hadde funnet hår på gulvet. Fader så trasig det er med det håret, men jeg roet meg litt da jeg leste om det barnet som hadde fått i seg medisiner. Håret vokser nå ut igjen,

''Dette kjenner jeg igjen, men jeg tror ikke det skjer så ofte nå med henne. Lillesøsteren på snart fire, derimot, kaster gjerne mat på golvet, og særlig borti kroken sin, hvis hun er mett.....''

Uff, jeg synes det er skikkelig fælt når de griser med mat :-(. Heretter må hun plukke opp alt selv, så håper det virker. Hun så ikke så veldig blid ut når jeg kommanderte henne til å ta opp etter seg.

''Dette jobbet vi veldig med, særlig de to siste årene i barnehagen. Hun hadde et grusomt morskt og sint blikk, som kunne skremme de fleste. Vi hadde noen perioder der vi overså det - men det hjalp ikke. Vi valgte å være konsekvente og si at hun ikke fikk lov til å se på oss sånn.''

Igjen må jeg si at det er greit å vite at min datter ikke er alene om å oppføre seg slik Ja, blikket er skremmende. Hun bøyer hodet ned mens øynene skuler opp på oss. Hun sender det blikket for å fortelle hva hun mener om oss.

''Men det er hun midterste som hyyyyyyler "Mammmaaaaaaaaaa!" når jeg kommer hjem fra jobb om ettermiddagen, og kaster seg over meg, som om jeg hadde vært vekke i tre uker...''

) Sånn er det her også. Hun viser alltid sånn gjenysynsglede. Også når jeg henter henne i bhg. Hun løper mot meg og kaster seg i armene mine.

Hun oppfører seg verst overfor pappaen sin. Vi er kommet dithen at vi snakker om å få i gang noen tiltak slik at kontakten mellom dem ikke bare er negativ. Det er så rart å se den lille jenta frese mot sin far som er nesten 190 cm

[laban]

Det har vært mange liknende innlegg her om tilsvarende problemer i samme alder. Jeg har ikke så mye egen erfaring, men det ser ikke ut til å være uvanlig, spesielt ikke for jenter.

En typisk ting i den alderen er at det for alvor går opp for dem at du ikke har full kontroll når de er ute av syne, og at de derfor både gjør gale ting når de er alene og forsøker å lyve seg ut av situasjoner.

For noen kan det hjelpe å stramme inn på "friheten", hvis det er noe de setter pris på å få gjøre alene eller bestemme over: "Du kan ikke være i stua alene mens jeg er på kjøkkenet når jeg ikke kan stole på at du lar mine saker være, du blir nødt til å hjelpe meg med middagen" (finn et eksempel på at noe hun liker og får lov til fordi hun er "stor", blir erstattet med noe kjedelig).

[AneM1365380603]

Det har vært mange liknende innlegg her om tilsvarende problemer i samme alder. Jeg har ikke så mye egen erfaring, men det ser ikke ut til å være uvanlig, spesielt ikke for jenter.

En typisk ting i den alderen er at det for alvor går opp for dem at du ikke har full kontroll når de er ute av syne, og at de derfor både gjør gale ting når de er alene og forsøker å lyve seg ut av situasjoner.

For noen kan det hjelpe å stramme inn på "friheten", hvis det er noe de setter pris på å få gjøre alene eller bestemme over: "Du kan ikke være i stua alene mens jeg er på kjøkkenet når jeg ikke kan stole på at du lar mine saker være, du blir nødt til å hjelpe meg med middagen" (finn et eksempel på at noe hun liker og får lov til fordi hun er "stor", blir erstattet med noe kjedelig).

''En typisk ting i den alderen er at det for alvor går opp for dem at du ikke har full kontroll når de er ute av syne, og at de derfor både gjør gale ting når de er alene og forsøker å lyve seg ut av situasjoner. ''

Ja, sånn er det. Hun rapper ting fra oss alle og legger det under hodeputa. Storesøster her har blitt frastjålet endel. Bl annet mobil, dagbok, negllakk, parfymer, rollon . Det ene er at hun rapper det, det andre er måten hun bruker det på. Det skal grises mest mulig :-(. Vi har begynt å låse storesøsknenes rom når de ikke er hjemme.

Jeg tror nok du har rett i at vi må begrense friheten hennes når hun er alene. vi har allerede gjemt unna alle tegne- og malesaker. Hun får kun holde på med det under tilsyn.

Dette er ganske slitsomt, for jeg har jo ei på 2,5 år som også trenger tilsyn hele tiden. Jeg forventer mer av en 5-åring. Hun har jo vært så kjekk fram til nå nylig. Dette er en avansert form for 2-årstrass. Hun kjenner til reaksjonene våre, og hun prøver å overbevise oss om at hun gir blaffen.

Da de to eldste var i den vanskelige alderen var de så store at de ikke ødela ting, de var bare ulydige og storkjeftet.

[Gjest å hjelpe til skal jo være noe bra]

Det har vært mange liknende innlegg her om tilsvarende problemer i samme alder. Jeg har ikke så mye egen erfaring, men det ser ikke ut til å være uvanlig, spesielt ikke for jenter.

En typisk ting i den alderen er at det for alvor går opp for dem at du ikke har full kontroll når de er ute av syne, og at de derfor både gjør gale ting når de er alene og forsøker å lyve seg ut av situasjoner.

For noen kan det hjelpe å stramme inn på "friheten", hvis det er noe de setter pris på å få gjøre alene eller bestemme over: "Du kan ikke være i stua alene mens jeg er på kjøkkenet når jeg ikke kan stole på at du lar mine saker være, du blir nødt til å hjelpe meg med middagen" (finn et eksempel på at noe hun liker og får lov til fordi hun er "stor", blir erstattet med noe kjedelig).

...sånn at det å lage middag skal defineres som noe kjedelig. Ikke helt enig i den kanskje men.

[laban]

...sånn at det å lage middag skal defineres som noe kjedelig. Ikke helt enig i den kanskje men.

Jada, men jeg skrev jo at hun skulle finne et passende eksempel. Det var bare for å illustrere hva jeg mente.

(Og hvis man først er litt på vrangsiden, er det ikke sikkert at det å _måtte_ hjelpe til er så veldig fristende...)