Ditt kompetente barn!

[tiliti]

Men hvorfor stusser du så over det da?

Jeg jobber selv som lærer og har mine egne barn i barnehagen. Når det gjelder de minste barna så er jeg ikke det aller minste i tvil om at jeg foretrekker voksenpersoner som har et godt lag med barna og som klarer både å se og engasjere dem fremfor utdannede pedagoger som ikke har disse egenskapene.

Nå sier jeg ikke at du ikke både kan ha faglig bakgrunn og samtidig være flink med barna. Jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng her. Jeg foretrekker de personene som har et godt lag med ungene. Ofte er det damer som har barn selv ja...Hvilken utdanning de har er meg revnende likegyldig i denne sammenhengen.

Enig.

[fillolin]

Det er jo ikke bare Jesper Juul som forfekter disse tankene og en slik måte å være forelder på, men han er en kjent, velformulert og tydelig talsperson. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter denne filosofien (for meg er det mer det enn en teori, egentlig) og det gjør godt for både oss foreldre og for Lille Blomst. Det med rosen er bare en del av det, den grunnleggende respekten for egen og barnets integritet er det viktigste, føler jeg, og da kommer mye av det andre av seg selv. Hvis en virkelig er med barnet i en aktivitet, opplever ting sammen og involverer seg er det ikke alltid og ikke bare rosen som er nærmest for mor, men egen glede, smil, oppmerksomhet, engasjement.... Og dette forteller barnet mye mer enn "atferdsspesifikk ros". På samme måte som for oss voksne, i møte og samvær med partner, venner, kolleger. Barn er ikke sååå forskjellige fra voksne

[fillolin]

Jeg fikk ikke lest hele boka før jeg mistet den, men ble litt "frelst" av måten hans å tenke på. Leste to andre bøker av han samtidig, og mener han har mye fornuftig for seg.

Men så var det i praksis, da. Nei, det funker ikke. Ikke alt. Jeg fikk meg en skikkelig aha-opplevelse da jeg plutselig så at henting i barnehagen og legging her var tatt helt av og vi kunne bruke 45 minutter i garderoben i bhg og 2 timer på legging. Grunnen: dumsnillhet, også kalt Jesper Juuls råd om å la barnet få ta den tiden det trenger til å gjøre det som skal gjøres. Det hadde kanskje funket på et fornuftig menneske, men en 3-åring som får muligheten til å dra ut tiden, begynte i vårt tilfelle å utnytte det til det fulle. Ja, barn er kompetente og smarte de, men ikke alltid like smarte som oss voksne.

Jeg skulle ønske jeg fant igjen boka, og så ville jeg lest den med et litt mer kritisk blikk enn første gang, men fått repetisjon på de smarte tingene. Jeg tror likevel han overdriver sterkt ved å si at man blir SKADET for livet ved å gjøre sånn og sånn. Men samtidig tror jeg f.eks det er viktig å kunne si til barnet "det var ikke meningen å bli så sinna, det var min feil" hvis man har "tatt helt av" og blitt høylytt, kjeftende og kanskje bærer barnet på rommet eller lignende.

Men nå er jeg dypt rammet av ammetåke og det var jeg også da jeg leste boka, så ikke ta meg så veldig seriøst da...

"Men så var det i praksis, da. Nei, det funker ikke. Ikke alt. Jeg fikk meg en skikkelig aha-opplevelse da jeg plutselig så at henting i barnehagen og legging her var tatt helt av og vi kunne bruke 45 minutter i garderoben i bhg og 2 timer på legging. Grunnen: dumsnillhet, også kalt Jesper Juuls råd om å la barnet få ta den tiden det trenger til å gjøre det som skal gjøres. Det hadde kanskje funket på et fornuftig menneske, men en 3-åring som får muligheten til å dra ut tiden, begynte i vårt tilfelle å utnytte det til det fulle. Ja, barn er kompetente og smarte de, men ikke alltid like smarte som oss voksne. "

Dette er jo ikke "sannheten", men din tolkning av virkeligheten. Kanskje hadde barnet virkelig behov for så mye tid? Han så han fikk muligheten til å gjøre det han virkelig hadde behov for og gjorde det. At det kom i konflikt med deres behov og at dere derfor måtte justere er selvfølgelig helt naturlig, men det betyr ikke at det dere gjorde var feil for barnet eller at han utnyttet situasjonen.

Jeg mener absolutt at min 2-åring er et veldig fornuftig menneske og jeg blir faktisk ofte både overrasket og imponert over hvor tydelig hun er på egne behov og hvor godt det fungerer i hverdagen når vi klarer å ta hensyn til dette. Og det gjelder selvfølgelig oss andre og våre behov også Utfordringen ligger i at alle kan få sine behov møtt i rimelig grad og uten at det går ut over andre menneskers behov.

Jeg skulle ønske jeg fant igjen boka, og så ville jeg lest den med et litt mer kritisk blikk enn første gang, men fått repetisjon på de smarte tingene. Jeg tror likevel han overdriver sterkt ved å si at man blir SKADET for livet ved å gjøre sånn og sånn. Men samtidig tror jeg f.eks det er viktig å kunne si til barnet "det var ikke meningen å bli så sinna, det var min feil" hvis man har "tatt helt av" og blitt høylytt, kjeftende og kanskje bærer barnet på rommet eller lignende.

Men nå er jeg dypt rammet av ammetåke og det var jeg også da jeg leste boka, så ikke ta meg så veldig seriøst da...

[fillolin]

"Men så var det i praksis, da. Nei, det funker ikke. Ikke alt. Jeg fikk meg en skikkelig aha-opplevelse da jeg plutselig så at henting i barnehagen og legging her var tatt helt av og vi kunne bruke 45 minutter i garderoben i bhg og 2 timer på legging. Grunnen: dumsnillhet, også kalt Jesper Juuls råd om å la barnet få ta den tiden det trenger til å gjøre det som skal gjøres. Det hadde kanskje funket på et fornuftig menneske, men en 3-åring som får muligheten til å dra ut tiden, begynte i vårt tilfelle å utnytte det til det fulle. Ja, barn er kompetente og smarte de, men ikke alltid like smarte som oss voksne. "

Dette er jo ikke "sannheten", men din tolkning av virkeligheten. Kanskje hadde barnet virkelig behov for så mye tid? Han så han fikk muligheten til å gjøre det han virkelig hadde behov for og gjorde det. At det kom i konflikt med deres behov og at dere derfor måtte justere er selvfølgelig helt naturlig, men det betyr ikke at det dere gjorde var feil for barnet eller at han utnyttet situasjonen.

Jeg mener absolutt at min 2-åring er et veldig fornuftig menneske og jeg blir faktisk ofte både overrasket og imponert over hvor tydelig hun er på egne behov og hvor godt det fungerer i hverdagen når vi klarer å ta hensyn til dette. Og det gjelder selvfølgelig oss andre og våre behov også Utfordringen ligger i at alle kan få sine behov møtt i rimelig grad og uten at det går ut over andre menneskers behov.

Jeg skulle ønske jeg fant igjen boka, og så ville jeg lest den med et litt mer kritisk blikk enn første gang, men fått repetisjon på de smarte tingene. Jeg tror likevel han overdriver sterkt ved å si at man blir SKADET for livet ved å gjøre sånn og sånn. Men samtidig tror jeg f.eks det er viktig å kunne si til barnet "det var ikke meningen å bli så sinna, det var min feil" hvis man har "tatt helt av" og blitt høylytt, kjeftende og kanskje bærer barnet på rommet eller lignende.

Men nå er jeg dypt rammet av ammetåke og det var jeg også da jeg leste boka, så ikke ta meg så veldig seriøst da...

Får ikke helt til dette med sitering - de siste to avsnittene skulle selvfølgelig vært slettet...

[fillolin]

Tenkte at din vektlegging av personlige erfaring fremfor faglige vurdering virket litt "uprofesjonell", og antar denne holdning er mer fremtredende utenfor helsevesenet enn innenfor. Selv har jeg hatt kontakt med flere helsesøstre i forbindelse med mine barn, og den definitivt dyktigste og med de beste rådene var en middelaldrende kvinne uten egne barn.

Forøvrig litt enig når det gjelder Jesper Juul, og ser at flere andre har den holdning. Mange av rådene krever mye tid og tålmodighet, noe en ikke har i mulighet for i samme grad når en har flere barn. Jeg synes dog tanken bak er veldig god, og forsøker å kikke i boken med jevne mellomrom for å minne meg selv på å se barna mine på den "rette" måten.

Slik jeg ser det handler det JJ skriver ikke om "råd" slik dere skriver, men om en grunnleggende holdning til barn og samliv med barn. At dette nødvendigvis må tilpasses til familiens størrelse og andre rammefaktorer betyr ikke at den grunnleggende tekningen er feil. Og personlig kjenner jeg folk som klarer dette med 3 barn også; ikke å bruke det JJ skriver som direkte råd, men å ha respekt for barna og deres integritet, kjenne og respektere egne og andres grenser, være tydelig på egne behov og akseptere det samme fra andre, snakke sammen, se hverandre som likeverdige (men med forskjellig ansvar) m.m.

[Åsemor]

"Men så var det i praksis, da. Nei, det funker ikke. Ikke alt. Jeg fikk meg en skikkelig aha-opplevelse da jeg plutselig så at henting i barnehagen og legging her var tatt helt av og vi kunne bruke 45 minutter i garderoben i bhg og 2 timer på legging. Grunnen: dumsnillhet, også kalt Jesper Juuls råd om å la barnet få ta den tiden det trenger til å gjøre det som skal gjøres. Det hadde kanskje funket på et fornuftig menneske, men en 3-åring som får muligheten til å dra ut tiden, begynte i vårt tilfelle å utnytte det til det fulle. Ja, barn er kompetente og smarte de, men ikke alltid like smarte som oss voksne. "

Dette er jo ikke "sannheten", men din tolkning av virkeligheten. Kanskje hadde barnet virkelig behov for så mye tid? Han så han fikk muligheten til å gjøre det han virkelig hadde behov for og gjorde det. At det kom i konflikt med deres behov og at dere derfor måtte justere er selvfølgelig helt naturlig, men det betyr ikke at det dere gjorde var feil for barnet eller at han utnyttet situasjonen.

Jeg mener absolutt at min 2-åring er et veldig fornuftig menneske og jeg blir faktisk ofte både overrasket og imponert over hvor tydelig hun er på egne behov og hvor godt det fungerer i hverdagen når vi klarer å ta hensyn til dette. Og det gjelder selvfølgelig oss andre og våre behov også Utfordringen ligger i at alle kan få sine behov møtt i rimelig grad og uten at det går ut over andre menneskers behov.

Jeg skulle ønske jeg fant igjen boka, og så ville jeg lest den med et litt mer kritisk blikk enn første gang, men fått repetisjon på de smarte tingene. Jeg tror likevel han overdriver sterkt ved å si at man blir SKADET for livet ved å gjøre sånn og sånn. Men samtidig tror jeg f.eks det er viktig å kunne si til barnet "det var ikke meningen å bli så sinna, det var min feil" hvis man har "tatt helt av" og blitt høylytt, kjeftende og kanskje bærer barnet på rommet eller lignende.

Men nå er jeg dypt rammet av ammetåke og det var jeg også da jeg leste boka, så ikke ta meg så veldig seriøst da...

Nei, jeg er fast bestemt på at hun hadde behov for 5 minutters dilling, men da hun fikk det utnyttet hun det og det tok helt av.

Men så er hun veldig av typen som ikke blir fornøyd for å få 1 is, men misfornøyd fordi hun ikke får 3.

Og hvis du leser "Kunsten å si nei" av Jesper Juul og, så er det ikke om å gjøre å la barnet få det som det vil hele tiden, men det er måten man gjør det på når man skal bestemme, som er greia.

[Gjest Elextra]

Slik jeg ser det handler det JJ skriver ikke om "råd" slik dere skriver, men om en grunnleggende holdning til barn og samliv med barn. At dette nødvendigvis må tilpasses til familiens størrelse og andre rammefaktorer betyr ikke at den grunnleggende tekningen er feil. Og personlig kjenner jeg folk som klarer dette med 3 barn også; ikke å bruke det JJ skriver som direkte råd, men å ha respekt for barna og deres integritet, kjenne og respektere egne og andres grenser, være tydelig på egne behov og akseptere det samme fra andre, snakke sammen, se hverandre som likeverdige (men med forskjellig ansvar) m.m.

Ja, enig med deg i dette, selv om jeg kan ha uttrykt meg noe uklart tidligere.