7 måneder baby -sent ute?

[Gjest vil bare ikke]

Har en baby på 7 måneder som nekter å ligge på magen. Det blir VILL hyling etter 3 sekunder og hun bare legger hodet ned i gulvet og skriker. Hun klarer såvidt å løfte seg opp littegranne, men har på ingen måte strake armer. Åligge på ryggen er heller ikke populært.

Derfor blir det ofte til at hun sitter på gulvet/i stol istedet eller blir bært. Hva kan jeg gjøre med dette? prøver å trene litt hver dag, legge meg foran henne på magen, ha spennende leker etc men ser ikke ut til å hjelpe.

Hvordan er/var deres 7 mnd´er?

[Åsemor]

Hm, da syns jeg du bør få henvisning til fysioterapeut. Helsesøster sa til meg at de bør løfte hodet og se fremover når de er 3 mnd og løfte hodet og ha strake armer når de er 5 mnd.

Min jente på 7 mnd og 1 uke tok sine første ordentlige krabbesteg i dag. Hun ligger på magen på gulvet så og si hele våkentida si bortsett fra stell, måltider og trilleturer, og ruller rundt, aker se fremover, plukker på leker, drar i ledninger, osv.

[Gjest solstice]

Min jente på 7 måneder har ligget på magen siden hun var helt liten. Til å begynne med bare litt om gangen, men nå ligger hun gjerne på magen i over en halvtime og pusler med sitt uforstyrret. Hun kommer seg greit rundt på gulvet, aker seg bortover og står på hender og knær (men krabber ikke ennå). Støtter Åsemor i tips om fysioterapeut.

[calendula]

Ja, fysioterapi er lurt som de andre sier.

Du blir nok nødt til å trosse barnets hyling og trene på mageleie i en kort periode flere ganger for dagen og så øke lengden etterhvert. Begynn imorgen.

Det er ingen, verken liten eller stor, som trives så godt med å gjøre ting de ikke mestrer, men med regelmessig trening går det som regel fort framover ;-)

[Gjest surreal]

Hei.

Støtter de andre om å koble inn fysioterapeut. Ofte kan det være enkle triks en ikke tenker på som skal til, og det er greit å få en fagperson til å sjekke at alt er som det skal.

Jeg jobber i barnehage, og hadde en gang et prematurt barn som var veldig forsinket motorisk. Dvs. ca 15 mnd gml lå h*n på 6-9 mnd stadiet.

Da h*n begynte hos oss, nektet h*n å ligge så mye som 3 sek på gulvet. Begynte å hyle hysterisk når vi viste tegn til å gå vekk. Foretrakk å ligge på rygg, og se på babyleker/gym og oss voksne/andre barn, eller helst å sitte i fanget/stol.

H*n var veldig liten av vekst, som en bitte liten baby, og vi dullet nok litt ekstra i begynnelsen så klart. H*n holdt hodet dårlig, og rullet så vidt til siden, men bare den ene siden. Veldig stiv i kroppen, og brukte beina lite. H*n var veldig sosial og kommunikativ.

Fysioterapeut hadde vært inne i bildet noen mnd, og konkluderte med at h*n bare var sen (at det ikke var noe annet som lå til grunn for den trege utviklingen). Da fikk vi høre at vi rett og slett måtte la barnet ligge, for før eller siden MÅTTE h*n bli tålmodigere på gulvet. Det er kun der treningen kan skje, og barnet må gjøre jobben selv. Det er ingen som kan trene opp musklene. Men vi kan motivere og gjøre det gøy/spennende å trene da.

Dette var et ekstremt "utholdent" barn. H*n var vant til å bli tatt opp av foreldrene, de syns det var vanskelig å la h*n ligge å skrike. De sa at h*n kunne finne på å skrike hysterisk i 1 time og ga seg IKKE. Så vi var forberedt på en tøff periode.

Vi hørte på "hylinga" i ca 1-2 mnd (det dreide seg vel og merke ikke bare om at h*n måtte ligge på gulvet, men også pga. tilvenningsperioden da..) Men vi hadde rett og slett ikke kapasitet til å dille og dulle, bære etc. hele tiden. Gjorde oss "harde" og sterke for å stå imot all skrikinga og måtte tenke at vi gjorde barnet en STOR tjeneste ved å la h*n bli mer tålmodig. Vi var "innom" barnet jevnlig, snakket til, koste med, og gikk så vekk igjen. Snakket til h*n i et veldig positivt tonefall "hei hei" osv når vi gikk forbi. ("vi har ikke glemt deg") Litt etter litt ble barnet mer utholdent. Etter ca 2 mnd var skrikinga og sutringa så godt som borte! H*n var mer tålmodig på gulvet, og også mer aktiv.

Fysioterapeuten sa at (dessverre for oss, da h*n aktiviserte seg en del der ) måtte babygymmen vekk, da den stimulerte barnet til å ligge på rygg og se opp. Dessuten, når h*n rullet rundt, ble h*n stoppet av "beina" på gymmen, så den hemmet bevegelsene. Så den ble fjernet. (tips)

3 mnd etter at barnet begynte i barnehagen var h*n sterk nok til å ake seg fremover på armene og rulle rundt for å komme seg rundt/få tak i ting! Skrikinga ble så godt som vekk, og barnet begynte å kommunisere på andre måter, med andre lyder, peking etc. Fantastisk!!

Poenget mitt er: enkelte barn er mer utholdende enn andre. Det er ikke noe moro å høre på skrikinga, men i forhold til enkelte ting de skal mestre, så MÅ barna gjennom en tøff og frustrerende periode før de klarer det selv. Klart at barnet ditt blir frustrert når hun ikke klarer å løfte hodet! Etter hvert som hun blir større vil denne frustrasjonen øke på. Behovet for å kunne komme seg rundt og mestre mer og mer selv øker også..

Så mitt tips til deg er: Øk lengden du lar henne ligge på gulvet litt og litt hver dag. Si du legger henne på gulvet 10 ganger om dagen? Øk med et minutt hver gang, et par-tre dager, så 2, og så tar du det sånn.. Ligger hun 10 ganger på gulvet i løpet av en dag og du øker liggetiden med et min hver gang, vil det si at hun har 10 min mer på gulvet om dagen. Det er en bra start! Så gjør du som du pleier, dill og dall og gjør det lystbetont og gøy å ligge der.

Om du syns det er uutholdelig med skrikinga, sett på alarm som ringer etter så og så lang tid, og så finner du på noe nytt, sette henne opp litt foran deg og leke med noe, og et min til på magen osv. Ikke for lange perioder i gangen.

Det tar litt tid, men alle vet at det er tungt og smerter når en skal begynne å trene slappe muskler.. Det er kun trening som må til.

Ønsker deg masse lykke til.

[jubalong70]

Hei.

Støtter de andre om å koble inn fysioterapeut. Ofte kan det være enkle triks en ikke tenker på som skal til, og det er greit å få en fagperson til å sjekke at alt er som det skal.

Jeg jobber i barnehage, og hadde en gang et prematurt barn som var veldig forsinket motorisk. Dvs. ca 15 mnd gml lå h*n på 6-9 mnd stadiet.

Da h*n begynte hos oss, nektet h*n å ligge så mye som 3 sek på gulvet. Begynte å hyle hysterisk når vi viste tegn til å gå vekk. Foretrakk å ligge på rygg, og se på babyleker/gym og oss voksne/andre barn, eller helst å sitte i fanget/stol.

H*n var veldig liten av vekst, som en bitte liten baby, og vi dullet nok litt ekstra i begynnelsen så klart. H*n holdt hodet dårlig, og rullet så vidt til siden, men bare den ene siden. Veldig stiv i kroppen, og brukte beina lite. H*n var veldig sosial og kommunikativ.

Fysioterapeut hadde vært inne i bildet noen mnd, og konkluderte med at h*n bare var sen (at det ikke var noe annet som lå til grunn for den trege utviklingen). Da fikk vi høre at vi rett og slett måtte la barnet ligge, for før eller siden MÅTTE h*n bli tålmodigere på gulvet. Det er kun der treningen kan skje, og barnet må gjøre jobben selv. Det er ingen som kan trene opp musklene. Men vi kan motivere og gjøre det gøy/spennende å trene da.

Dette var et ekstremt "utholdent" barn. H*n var vant til å bli tatt opp av foreldrene, de syns det var vanskelig å la h*n ligge å skrike. De sa at h*n kunne finne på å skrike hysterisk i 1 time og ga seg IKKE. Så vi var forberedt på en tøff periode.

Vi hørte på "hylinga" i ca 1-2 mnd (det dreide seg vel og merke ikke bare om at h*n måtte ligge på gulvet, men også pga. tilvenningsperioden da..) Men vi hadde rett og slett ikke kapasitet til å dille og dulle, bære etc. hele tiden. Gjorde oss "harde" og sterke for å stå imot all skrikinga og måtte tenke at vi gjorde barnet en STOR tjeneste ved å la h*n bli mer tålmodig. Vi var "innom" barnet jevnlig, snakket til, koste med, og gikk så vekk igjen. Snakket til h*n i et veldig positivt tonefall "hei hei" osv når vi gikk forbi. ("vi har ikke glemt deg") Litt etter litt ble barnet mer utholdent. Etter ca 2 mnd var skrikinga og sutringa så godt som borte! H*n var mer tålmodig på gulvet, og også mer aktiv.

Fysioterapeuten sa at (dessverre for oss, da h*n aktiviserte seg en del der ) måtte babygymmen vekk, da den stimulerte barnet til å ligge på rygg og se opp. Dessuten, når h*n rullet rundt, ble h*n stoppet av "beina" på gymmen, så den hemmet bevegelsene. Så den ble fjernet. (tips)

3 mnd etter at barnet begynte i barnehagen var h*n sterk nok til å ake seg fremover på armene og rulle rundt for å komme seg rundt/få tak i ting! Skrikinga ble så godt som vekk, og barnet begynte å kommunisere på andre måter, med andre lyder, peking etc. Fantastisk!!

Poenget mitt er: enkelte barn er mer utholdende enn andre. Det er ikke noe moro å høre på skrikinga, men i forhold til enkelte ting de skal mestre, så MÅ barna gjennom en tøff og frustrerende periode før de klarer det selv. Klart at barnet ditt blir frustrert når hun ikke klarer å løfte hodet! Etter hvert som hun blir større vil denne frustrasjonen øke på. Behovet for å kunne komme seg rundt og mestre mer og mer selv øker også..

Så mitt tips til deg er: Øk lengden du lar henne ligge på gulvet litt og litt hver dag. Si du legger henne på gulvet 10 ganger om dagen? Øk med et minutt hver gang, et par-tre dager, så 2, og så tar du det sånn.. Ligger hun 10 ganger på gulvet i løpet av en dag og du øker liggetiden med et min hver gang, vil det si at hun har 10 min mer på gulvet om dagen. Det er en bra start! Så gjør du som du pleier, dill og dall og gjør det lystbetont og gøy å ligge der.

Om du syns det er uutholdelig med skrikinga, sett på alarm som ringer etter så og så lang tid, og så finner du på noe nytt, sette henne opp litt foran deg og leke med noe, og et min til på magen osv. Ikke for lange perioder i gangen.

Det tar litt tid, men alle vet at det er tungt og smerter når en skal begynne å trene slappe muskler.. Det er kun trening som må til.

Ønsker deg masse lykke til.

Et kjempeflott svar!

[Gjest Sterre]

Hei,

jeg har en baby på snart 8 måneder og han er heller ikke så glad i å ligge på magen. Var akkurat på helsestasjonen og helsesøster så at han var innenfor normalen, det er ganske stor forskjell på utviklingen.

Min klarer å ligge på magen en stund men støtter seg ikke på hendene enda men på underarmene.

Jeg legger noe spennende leker foran han så han kan holde de i hendene og da støtter han seg opp, liksom. Etter en stund blir han sliten og brer armene sine ut som om han flyr og når han blir ulykkelig da snur jeg han på ryggen.

Han er imidlertid glad i å ligge på ryggen og kan ligge lenge å leke med en leke, snu seg på siden og strekke seg etter nye leker eller leke med føttene sine.

Han klarer å snu seg rundt men han gjør det ikke ofte.

Jeg har rett og slett et barn som er rolig og bedagelig og jeg er trygg på at han kommer til å åle seg og krabbe osv. Mine 2 eldste gutter var nemlig likedan. De var litt sene fram til 9/10 måneder men så kom ålingen og krabbingen og begge reiste seg ved 10måneder i lekegrinden. Den eldste gikk selv (løs)ved 15måneder, den mellomste ved 13 måneder.

Men anbefaler deg å ta en tur til helsestasjonen, i og med at hun heller ikke er glad i ligge på ryggen. Hun får ikke utviklet seg når hun sitter i stol, hun må kunne bevege seg fritt.

tips: legg henne på ryggen uten bleie på et tykt håndkle på badegulvet når du dusjer, da får hun beveget seg skikkelig med beina og kan leke med tærne sine og får kanskje sansen for å ligge litt alene

Lykke til

[Åsemor]

Og husk at du aldri skal sette babyen på gulvet. De skal ikke sitte alene før de setter seg opp selv. Å sitte i stol/på fang er noe annet.

[Niffi]

Hei.

Kan det være at barnet ditt har en låsning i nakken? Be om henvisning til fysioterapeut eller manuellterapeut, og få sjekket dette.