Vil ikke at foreldre skal vite

[neelie]

Jeg har et "problem".. Jeg vil ikke at foreldrene mine skal vite noe om meg.

Dette er et problem fordi, mamma og pappa føler seg utenfor, noe som gjør at pappa blir lei seg (om det ikke er skuespill?? for og gi meg dårlig samvittigetet??)) Jeg føler de bare er nysgjerrige. Og jeg vil holde dem utenfor.

Har merket i det siste at jeg har blit sur ETTER PÅ, fordi jeg har delt ting. Og angret - Jeg merker at jeg blir faktiskt sur på personen jeg delte det med. Jeg får følelse av at de bare er ute etter og være nysgjerrige på meg - og le av meg.

Når det ikke var en plass som passet til meg på Dikemark lenger, så prates det nå om ett bo-tilbud, par ganger i uken på starten, mest for at skal ha kontakt med andre mennesker.. jeg merker at jeg kviier meg..

Det er 2 ting.. 1 jeg vil ikke ha kontakt med mennesker??? Hvordan blir det???

2 - jeg vil ikke "skuffe" foreldrene mine igjen, jeg vil ikke at de skal gjøre så jeg føler meg så mislykket igjen - JEG VIL IKKE AT de skal vite noe om meg fordi da gjør de så jeg føler meg mindreverdig`??

Var godt og få skrevet litt igjen her.. det renser liksom topplokket og gjør ting klarere - klarere og få skrevet /sagt det jeg vil til støtteapparatet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De kan da ikke ha unngått å oppdage dette allerede.

[neelie]

De kan da ikke ha unngått å oppdage dette allerede.

Out of sight out of mind..

De vil ikke helt se det heller tror jeg, tenker alltid at jeg klarer mere en jeg gjør, kanskje det er en bra ting. Men så merker jeg skuffelsen i stemmen dems når de sier "klarer du ikke det?" f.eks.

Så lenge vi prater, og jeg bare holder meg på rommet mitt. Så ser jeg jo det ikke. Da får de ikke sagt det som sårer meg. Og jeg bare VET at om jeg sier til dem at skal bo noen ganger i uken på et bomiljøtiltak (husker ikke eksakt navnet) Så vil de tenke og si masse nedverdigende ting til meg.

Derfor vil jeg flytte hjemmenifra først.. men vet ikke om det går enda..