Aprilsnarr..

[Gjest Hilsen mamman]

Nå står påsken for døra, og godt er det! Min datter var 3 år gammel det året det falt seg slik at vi kom hjem fra påskeferie 31.mars om kvelden. 1.april var hverdag med barnehage og jobb. Vi var litt mer enn vanlig trøtte om morgenen, og jeg tenkte ikke spesielt på at det var den store narredagen før vi gikk hvert til vårt. Derfor fortalte jeg ikke min datter at hun hadde lov til å lure noen, eller måtte regne med å bli lurt selv.

Min vanligvis så fornøyde datter var svært så betuttet da jeg hentet henne i barnehagen. Men først da vi kom hjem fortalte hun gråtkvalt at bestevenninnen hadde sagt noe stygt til henne. Hva sa hun da, spurte jeg. Nei, det husket hun ikke, men det var veldig, veldig stygt! Først sa hun at jeg hadde et hull i buksa mi, men (snufs, hikst) det hadde jeg ikke. Og da jeg sa at jeg ikke hadde det, da ROPTE hun det stygge ordet (VRÆÆÆL). Da gikk det et lys opp for mor. Var det aprilsnarr hun sa, spurte jeg. Jaaa, det var det (hulk, snufs).

Så måtte jeg til med forklaringer, og etterhvert som sammenhengen gikk opp for henne var det greit, og hun måtte le litt. Men så ergelig at hun hadde gått glipp av å lure noen i barnehagen selv. Jo mer hun tenkte på det, desto sintere ble hun på meg som ikke hadde sagt noe om det på forhånd. Hun roet seg etterhvert og lurte på om hun kunne narre noen dagen etter isteden. Men det kunne hun ikke, og det var jo ett helt år til neste 1.april. Men året etter fulgte hun til gjengjeld selv med på kalenderen, og hadde et helt lager med lurerier.

Det er ikke 1.april riktig ennå, men husk nå på å forberede småbarna deres da!

GOD PÅSKE

[morsan]

*he he* herlig historie! :-)