"hvite løgner"

[Miamarian]

Jeg hadde en krangel i dag med en person nær meg for å ha løyet om en bagatell.A hun ikke stolte på meg lenger.Det er vel i og for seg forståelig.Men samtidig føler jeg ikke det blir akseptert om jeg sier sanneten.

Jeg orker ikke dra på trening eller ditt og datt.Disse løgnene er et slags forsøk på å slippe unna ubehagelige ting og samtaler.Og ja jeg slipper en krangel eller diskusjon fordi jeg kommer med en "hvit løgn" istedet for sannheten.Men samvtidig så gjør det at jeg ødelegger for meg selv og min egen integritet.Så nå skal jeg altså fortelle sannheten konsekvent har vi avtalt.Ikke lyve om at jeg dro på trening bare for å slippe unna alt maset.

Samtidig så blir jeg så oppgitt fordi at jeg tenker at det er mitt liv og mine problemer og hvorfor har de andre noe med det.Samtidig så jeg nok innse at mine valg og hvordan det går med meg har konsekvenser for andre.Det er noe jeg synes er det vanskeligste.At det at jeg har problemer med å fikse livet går såpass inn på andre mennesker rundt meg og jeg bryr meg om.Mine dårlige valg påvirker ikke bare meg.Føles litt slitsomt og urettferdig at det er slik.Jeg prøver jo ikke bevist å ¨såre andre rundt meg.Men når det skjer ved mine psykiske lidelser så må jeg nesten ta ansvar for det.Det er faktisk også en av grunnene til mine løgner.For å beskytte andre.At det vil gjøre de vondt å vite og derfor velger jeg å ikke si det til de.