Hva om en er "sub-klinisk" deprimert?

[Gjest profile]

Hei,

Jeg vet ikke om det er noe som heter det, men hva om en er litt deprimert, så lite at det ikke kommer inn under de diagnostiske kriteriene? Hva kan en da foreta seg som kan hjelpe?

Livet går liksom greit, jeg overlever, og jeg tenker ikke å ta livet mitt eller noe slikt. Men skulle ønske at jeg følte litt mer motivasjon eller glede i livet mitt og det jeg gjør. Jeg føler meg ikke direkte trist, men mer apatisk. Jeg gjør det jeg må, men har ikke overskudd til å gjøre stort mer, klarer ikke å planlegge fremover, jeg lever liksom en dag om gangen. Dette går litt i bølger, dette, noen ganger føler jeg meg bra og at jeg har et OK liv.

Jeg tar omega-3, forsøker å trene regelmessig når jeg får det til så jeg vet ikke riktig hva mer jeg kan foreta meg. Vet ikke om jeg har klart å formulere meg slik at det er forståelig, er ikke så flink til å forklare. Noen råd om hva jeg kan foreta meg, medisiner er jo utelukket da dette er "subklinisk" og ikke noe som jeg antar helsevenet kan hjelpe med fordi det faller utenfor definisjonen av sykdom?

Jeg bruker 350 mg anafranil mot tvangslidelse og engstelse, og har prøvd flere SSRI og Aurorix, men dette har ikke hatt merkbar innvirkning på den "subkliniske" depresjonen.

[Gjest anna elise]

Har du lest om dystymi?

Mvh

[mariex]

hei profile.

Det du skrev om hvordan du har det i livet, er ordrett slik som jeg føler det. Det er så vondt å ha det slik.På toppen av alt er jeg blitt fullstendig asosial også, og det jeg gjorde av kreative ting, er helt borte. Prøver, men det gir meg ingen glede lenger.

Triste greier.

Jer er bipolar II, og går på Lamictal og effexor.

Føler med deg.

Mvh