5 åringen min er så sint!

[Gjest lefsa]

Dette er atferdsterapeutiske teknikker som er ment for behandling, og en bør være kjent med konsekvensene før en tar slike egentlig ganske kraftige virkemidler i bruk. Eller mener du at noe slikt ville være flott og uproblematisk hvis noen bestemte seg for å bruke det på deg? På jobben, f.eks?

Det har jeg ikke tenkt på! Vil jo si:at de programmene ikke burde vises på TV!

Ungene er jo bare gode og greie , når foreldrene har skjønnt poenget , med oppdragelsen og satt seg inn i ungenes verden:-)

Men , sparking, slåing spytting, må ikke være lov!

det må gi følger! der synes jeg det var fint med belønningstavle:0) når ikke annet hjelper!

[Gjest Toppesinna]

Vi bruker time-out, men ikke fordi barnet blir sint.

For tiden er det minstemann på 2 som en sjelden gang blir satt på en stol på stua. Og det skjer når han har bitt noen.

Han er svært språkmektig og kan meget vel uttrykke seg med ord om han blir frustrert (noe han også gjør).

Biting er noe jeg overhodet ikke tolererer, og det fører nå til at han må sitte i den stolen (han er som sagt i stua, sammen med oss andre, men litt likevel litt utenfor).

Der må han sitte ca 1 minutt før jeg går bort til ham og vi snakker sammen.

Så går vi sammen bort til den som har blitt bitt og han ber om unnskyldning.

Time-out er for meg en måte å kjøle seg litt ned på. Jeg bruker det gjerne på meg også, når jeg blir sint. Da går jeg inn på soverommet ett minutt eller fem for å roe meg ned.

Jentene mine, som er 7 og 8, har også måttet sitte i time-out.

Hun på 7 også for biting. Det førte til at hun ganske så fort sluttet med bitingen, og nå bruker vi det aldri på dem lenger.

Jeg tror kanskje du forbinder time-out med noe annet enn det jeg gjør. Noe mer drastisk og frihetsberøvende enn det det kanskje er i de fleste hjem.

Timeout blir ikke brukt fordi hun er sinna!

Det blir brukt når det kommer dit at hun slår, sparker, spytter og biter. For det er ikke akseptabelt her i huset!

[jubalong70]

Timeout blir ikke brukt fordi hun er sinna!

Det blir brukt når det kommer dit at hun slår, sparker, spytter og biter. For det er ikke akseptabelt her i huset!

Nettopp. Det har ikke noe med sinnet å gjøre, for sint er det lov til å være. Det er derimot ikke lov til å gjøre andre vondt, eller ødelegge ting.

[black wealch]

Dette er ikke spesielt til deg, egentlig, men jeg har tenkt på dette en stund og nå må jeg bare spørre: er det virkelig slik at det er vanlig å ty til time out for å håndtere helt normal utvikling hos helt normale barn? Time out er en atferdsterapeutisk teknikk og jeg kjenner den fra behandling av barn med ulike utviklingsforstyrrelser og/eller store atferdsproblemer. Etter å ha lest på dette forumet noen måneder har jeg fått inntrykk av at dette er noe som er allment brukt. Eller er det bare jeg som misforstår? Uansett synes jeg dette er betenkelig. Å bruke time out er et ganske alvorlig inngrep overfor et annet menneske, skaper ubalanse i maktforholdet og krever av barnet at det sevl og på egenhånd skal håndtere/kvitte seg med en følelse eller et følelsesuttrykk. Det som kalles trass er faktisk bare et tegn på at barnet har nådd et nytt stadium i utviklingen av selvstendighet, selvbestemmelse og sosial fungering. Det er vel noe vi foreldre ønsker? Å bli sint og frustrert i perioder i utviklingen der en ikke er helt ajour med seg selv er fullstendig normalt. Det har vel foreldre selv også erfart. Er foreldre flest virkelig så kontrollerte i sin egen fungering at de ikke smeller med dører, snakker med høy stemme, bruker ord de ikke skal, blir urettmessig irritert eller annet? Og aksepterer dere at partner eller andre krever at dere skal "fjerne" sinnet før de vil snakke med dere? Ingen bør være nødt til å oppføre seg "pent" hele tiden i sin egen familie. Derimot bør en kunne kreve av foreldre at de lever seg inn i barnets følelser og lærer barnet å gjenkjenne, forstå og mestre følelsene sine i samspill med foreldrene. Det lærer ikke barnet på egenhånd!

Etter å ha lest dine innlegg synes jeg du høres ganske "overforståelsesfull" ut.

Barn trenger grenser, og det er faktisk ikke greit å slå, spytte og ødelegge ting rundt seg. Det må få konsekvenser.

Du sammenlikner med voksne og med arbeidsplasser, og at man der ikke får stjernesjema og time out. Men i andre former må man tilpasse seg, ellers får det konsekvenser. Man kan heller ikke der oppføre seg som man lyster, ihvertfall ikke på min arbeidsplass

Har selv ikke kaldt det time out, men har sendt ungene ut fra kjøkkene når de ikke kan oppføre seg ved matbordet. Et barn skal ikke få ødelegge måltidet for resten av familien. Jeg har ingen tålmodighet med det.

Samme om et barn ødelegger for de andre f.eks ved brettspill, tv- titting så sier jeg at de må gå vekk et annet sted når de bare skal ødelegge for oss andre.

Hva er din løsning da?

Skal man snakke og forstå i det uendelige, tror jeg barnet får for mye " makt" og vil styre hele familien.

Men jeg har kanskje en liten tålmodighet for uakseptabel oppførsel..

[Gjest Det riktige]

Det riktige er å IKKE la et raserianfall få oppmerksomhet! La henne ras i fred! Ikke hold henne fast, ikke gi straff for raseri-anfall.

La det passere, ignorer det!!

[Gjest ikke nick her nå.]

Det riktige er å IKKE la et raserianfall få oppmerksomhet! La henne ras i fred! Ikke hold henne fast, ikke gi straff for raseri-anfall.

La det passere, ignorer det!!

Hadde det bare vært så lett! Men har du oppfattet at det her er snakk om barn som også slår rundt seg og kan ødelegge inventar og som også selv kan skade seg pga. dette?

Da kan man ikke ignorere sinnet.