Sliten og utålmodig

[Niffi]

Hei Niffi!

Jeg fikk en sønn i februar 2007, han har akkurat rundet 1 år. Etter fødselen følte jeg meg svært dårlig, har slitt med ettervirkinger etter feilsatt epidural og ikke vært i noe god form. Begynte å jobbe 1.januar, og både jeg og mannen merket faktisk at jeg er i mye bedre humør. Jobber 80 % og får tilfredstilt "prosjekt"-behovet mitt på jobb og er dermed mer tilfreds. I tillegg får jeg ikke tid til å tenke over og kjenne etter hvor vondt jeg har i rygg og nakke..

Vi hadde også tenkt på å få to tette, men ærlig talt: nå når barnet er født og tiden faktisk er her for å prøve dersom det skal bli to tette, så føler jeg meg IKKE klar i det HELE tatt!

Vi kommer minst til å vente til barnet er fylt 2 før vi eventuelt prøver på nestemann, tror det blir best for oss (og meg).

Lykke lykke til med situasjonen din, Niffi! Håper du klarer å finne en måte å lade batteriene dine!

Go påskeklem fra

Tusen takk for svar, ingoen.

Så fint å høre at hverdagen er blitt bedre for dere nå :-)

Jeg har nevnt dette med alderen som et argument for å sette i gang med nr 2 såpass tidlig. Men vi er nå i tenkeboksen, og avgjør i løpet av påsken om vi avbryter forsøket for denne gang. Akkurat nå, føles det mer enn nok å skal ta vare på en liten tass :-)

Jeg har sånn UTROLIG respekt for de der ute, som av ulike grunner, er alene om ansvaret for barn. Hvordan greier de det?????

Ønsker deg en riktig, riktig god påske!! :-)

Klem fra Niffi

[Niffi]

Hiver meg på de andres kommentarer; vent litt med å få nr. to!

Har selv to tette. Jeg var litt sliten med nr. en, som først hadde kolikk, senere melkeallergi, men likevel ikke som du, tror jeg. Men når førstemann ikke er to år ennå når han blir storebror er det mye følelser i sving, og det føles, uten overdrivelse, som barna tilsammen krever mer enn 100 % av oppmerksomheten til enhver tid. Selv om jeg følte at storebror fikk brorparten av oppmerksomheten (når han ikke var i barnehagen!), følte jeg at utrykket "en er som ingen, to er som ti" var veldig sant! Og jeg var heldig i "lotteriet" og fikk en veldig rolig nr. to.

Så vent litt - om du ikke skal risikere å gå helt i kjelleren ;D.

Tusen takk for svar, Elextra :-)

En riktig god påske til deg!!!

[Niffi]

Det høres ut som om du er helt på felgen og er i ferd med å nå tålegrensen din. Er du hjemme i permisjon? Går du mye alene sammen med barnet? Får du noe avlastning hjemme?

Kjenn etter hva som virkelig gjør det godt, og prøv å få satt av tid til det som gir deg påfyll. Det trenger ikke være så mye mer enn et deilig bad og en god bok av og til, et kinobesøk eller at noen tar barnet om morgenen så du får sove ut skikkelig. Men det er viktig å finne sånne små pusterom når hverdagen er tung.

Men jeg må få lov til å si, som andre også har påpekt, at det kanskje er lurt om dere venter litt med å prøve å få nestemann. Hvis dere lykkes nå, får dere to _veldig_ tette barn, og det kan være en sann prøvelse, særlig dersom du synes det er vanskelig allerede. Vent heller til du får hodet over vannet og førstemann er litt mer selvgående og kan kommuniseres med. Jeg er redd for at du kan gå på en skikkelig smell.

Jeg vil bare få si tusen takk for svar, Mrs Wallace :-)

Jeg har fått så fine svar og god hjelp her inne nå :-) Det er så greit å svar fra noen med erfaring. Slik det ser ut nå, kan det være at vi avventer søskenforsøket en tid. Vi bruker påsken til å bestemme oss.

Ha en fortsatt riktig god påske!!

[Niffi]

Hva med å vente med familieforøkelse, og bruke tiden på å få mer energi og overskudd? (trene, endre kosthold)

mvh

Tusen takk for svar -

[hmmmmmmmm]

Tusen takk for svar, Blikkboks.

Som jeg nevnte nedenfor her, så er alderen min en årsak til at vi startet så tidlig med søskenforsøk. Jeg er i gang med medisinering, men bruker nå påsken til å bestemme oss for om vi avbryter forsøket nå, og eventuelt prøver igjen senere. Den lille gutten min er så absolutt førsteprioriteten nå!!!

Riktig god påske til deg :-)

Går du på hormoner?.....kanskje det er de som gjør at du føler deg/oppfører deg som du gjør?

[Niffi]

Går du på hormoner?.....kanskje det er de som gjør at du føler deg/oppfører deg som du gjør?

Heisan. Ja, vi er i gang med IVF forsøk. Er på nedreguleringen nå (spray), så det kan være noe av forklaringen. Det er ofte den tøffeste fasen, tror jeg, ved IVF forsøk.

Angrer vel litt nå på at vi startet så tidlig etter forrige svangerskap (måtte avvikle ammingen innen 6 mnd, treger veldig på det). Men gjort er gjort, så får vi se hva veien blir videre.

Koser meg veldig med ham jeg har da, og håper og tror overskuddet kommer tilbake :-)

Ønsker deg en riktig god påske, og takk for svar :-)

[Gjest togli]

Selv for folk som er friske, så er det slitsomt å ha et barn på 10 mnd. Jeg følte meg absolutt ikke klar for en ny spedbarnsperiode før nestemann rundet toårsdagen og jeg var frisk som en fisk

Jeg skjønner at deres situasjon er litt spesiell og at dere føler dere har litt hastverk med å få en til. Allikevel ville jeg nok tenkt meg grundig om. Det vil nok bli svært slitsomt med to så tette barn, spesielt når man ikke er helt i toppform selv..

[Gjest togli]

Er det ingen her som har det på samme måte?

Jeg skal love deg at jeg ikke alltid er en "perfekt" mamma selv Før man får barn, så tror man at man skal fikse dette og være den superpedagogen, men det er lettere sagt enn gjort

Det aller, aller viktigste er at man som forelder kan be barna sine om unnskyldning når man føler man har gått over grensen for akseptabel oppførsel. Selv et barn på 10 mnd kan til en viss grad "forstå" et unnskyld så lenge kroppsspråket "er med". Jeg ser at mine tre døtre er flinke til å be om unnskyldning ved dårlig oppførsel. Det har de med seg hjemmefra

For meg har det vært energitappende å være hjemme med baby dagen lang, spesielt med førstemann. Med de to yngste hadde jeg mer kontakt med andre hjemmeværende mødre og det gav meg en "vitamininnsprøytning" i hverdagen:)

Jeg tror det er utrolig viktig at du skaper deg sine egne pusterom hver dag. Sørg for å få være alene litt, eller sammen med noen uten å ha med babyen. Gå lange turer, ta et deilig bad med velværepleie fra topp til tå, ta en tur i svømmehallen eller på treningssenteret, besøk ei venninne etc... Slike ting gjør at du får mye mer overskudd til å takle hverdagen hjemme med babyen og du vil sikkert også bli en enda bedre mamma for babyen din:)

[Niffi]

Selv for folk som er friske, så er det slitsomt å ha et barn på 10 mnd. Jeg følte meg absolutt ikke klar for en ny spedbarnsperiode før nestemann rundet toårsdagen og jeg var frisk som en fisk

Jeg skjønner at deres situasjon er litt spesiell og at dere føler dere har litt hastverk med å få en til. Allikevel ville jeg nok tenkt meg grundig om. Det vil nok bli svært slitsomt med to så tette barn, spesielt når man ikke er helt i toppform selv..

Tusen takk for svar, togli :-)

Jeg heller vel mer og mer mot å vente en stund før vi prøver å få en til. Vi er i gang med forsøk nå, men regner med at vi avbryter det. Det er jo de som er blitt gravide selv etter å ha passert 40-41 år. Så det er jo fremdeles et håp, selv om vi venter et år eller to.

Jeg innser at det er mer enn nok å skal ta vare på en akkurat nå :-)

Ønsker deg en fortsatt riktig god påske :-)

[Niffi]

Jeg skal love deg at jeg ikke alltid er en "perfekt" mamma selv Før man får barn, så tror man at man skal fikse dette og være den superpedagogen, men det er lettere sagt enn gjort

Det aller, aller viktigste er at man som forelder kan be barna sine om unnskyldning når man føler man har gått over grensen for akseptabel oppførsel. Selv et barn på 10 mnd kan til en viss grad "forstå" et unnskyld så lenge kroppsspråket "er med". Jeg ser at mine tre døtre er flinke til å be om unnskyldning ved dårlig oppførsel. Det har de med seg hjemmefra

For meg har det vært energitappende å være hjemme med baby dagen lang, spesielt med førstemann. Med de to yngste hadde jeg mer kontakt med andre hjemmeværende mødre og det gav meg en "vitamininnsprøytning" i hverdagen:)

Jeg tror det er utrolig viktig at du skaper deg sine egne pusterom hver dag. Sørg for å få være alene litt, eller sammen med noen uten å ha med babyen. Gå lange turer, ta et deilig bad med velværepleie fra topp til tå, ta en tur i svømmehallen eller på treningssenteret, besøk ei venninne etc... Slike ting gjør at du får mye mer overskudd til å takle hverdagen hjemme med babyen og du vil sikkert også bli en enda bedre mamma for babyen din:)

Tusen, tusen takk for det gode svaret, togli :-) :-)

[Gjest togli]

Tusen takk for svar, togli :-)

Jeg heller vel mer og mer mot å vente en stund før vi prøver å få en til. Vi er i gang med forsøk nå, men regner med at vi avbryter det. Det er jo de som er blitt gravide selv etter å ha passert 40-41 år. Så det er jo fremdeles et håp, selv om vi venter et år eller to.

Jeg innser at det er mer enn nok å skal ta vare på en akkurat nå :-)

Ønsker deg en fortsatt riktig god påske :-)

Det høres fornuftig ut, men jeg forstår deg veldig godt altså!

God påske til deg også

[laban]

Jeg synes ettårsalderen er den absolutt mest slitsomme, hvis det kan være noen trøst. Altså fra omtrent den alderen sønnen din er i nå - fra de begynner å bli i stand til å bevege seg rundt ganske fritt (klatre, velte, falle...) og til man kan begynne å kommunisere mer med dem et års tid senere. (Jeg mener ikke at man ikke har kontakt med ettåringer, det er bare så mye enklere når ting kan begynne å foregå litt mer verbalt og de slutter å sette seg selv i farlige situasjoner hele tiden.)

Akkurat i den perioden tror jeg det hadde funket dårlig for meg å vært gravid eller hatt en nyfødt.

[Niffi]

Jeg synes ettårsalderen er den absolutt mest slitsomme, hvis det kan være noen trøst. Altså fra omtrent den alderen sønnen din er i nå - fra de begynner å bli i stand til å bevege seg rundt ganske fritt (klatre, velte, falle...) og til man kan begynne å kommunisere mer med dem et års tid senere. (Jeg mener ikke at man ikke har kontakt med ettåringer, det er bare så mye enklere når ting kan begynne å foregå litt mer verbalt og de slutter å sette seg selv i farlige situasjoner hele tiden.)

Akkurat i den perioden tror jeg det hadde funket dårlig for meg å vært gravid eller hatt en nyfødt.

Tusen takk for svar, laban :-) (artig nick, forresten).

Vi har nok mer eller mindre bestemt oss for å avvente søskenforsøk til gutten vår er litt eldre. Får håpe jeg ikke er blitt for gammel da... :-) Er litt lettet over det akkurat nå...

Ha en fortsatt god påske... det lille som er igjen :-)