Å prøve å fortsette å ikke bry seg...

[Gjest Valnøtt]

Det er ikke så lett å ikke bry seg.

Når moren min sender sms'er om at hun hater meg, at jeg er en elendig mor som mishandler mine barn, og at hun vil gi all sin støtte så lenge hun lever til min eksmann som jeg skilte meg fra fordi han slo meg gul og blå i flere år før han etterhvert la seg til en deilig vane med kombinasjonen voldtekt, frarøvelse av nattesøvn systematisk gjennom mange år og psykisk terror for hjemmehyggen sin skyld.

Moren min vet at det var slik. Hun hentet meg og kjørte meg til legevakt flere ganger da jeg var såpass banket at jeg trengte en sjekk hos legen.

Eksmannen vil aldri gi seg med galskapen sin. Det er et par år siden jeg klarte å komme meg ut av ekteskapet med ham, men fortsatt lever han visst for å dyrke hatet sitt til meg.

Moren min har jeg ikke snakket med siden sommeren 06 etter at hun klarte å få vrengt av seg at hun håpet jeg ble voldtatt på byen fordi jeg ikke gadd å flytte tilbake med eksmannen og "gjøre som min mor sier som måtte vite hva som er best for meg"...

Men likevel sitter vi altså her - i påsken 08. Og etter ørten runder i retten med besøksforbud til både henne og eksmannen, og mange lovnader der om at hun heretter skal holde seg unna og respektere at jeg ikke vil se henne mer. Og fortsatt tikker det inn meldinger på telefonen om hvor råtten jeg er og hvor dårlig mor jeg er for ungene.

Til dere som jo ikke kjenner meg så er jeg ikke noen dårlig mor såvidt jeg kan skjønne. Jeg elsker ungene. Jeg kler dem i rene klær, gir dem sunn mat, følger opp skolen, tenner peisen og leser med dem hver eneste kveld, forteller dem at jeg er glad i dem og at de er flotte mennesker, snakker med dem om det meste, men uten å gå i detaljer om hverken mora mi eller faren deres. Jeg sier at jeg har problemer med mormor og med deres far, men at det er helt greit at de ikke tar de problemene inn over seg, for det gjelder ikke dem og de trenger ikke delta i en konflikt bare fordi jeg står i en.

Jeg gjør så godt jeg bare kan. Jeg tar dem med på ferie, og jeg gir dem alt jeg har og litt til. Ikke fordi jeg har dårlig samvittighet overfor dem, men fordi jeg elsker å være sammen med dem og se dem vokse og utvikle seg til selvstendige mennesker - frie for store deler av den arvesynden som gjorde at min mor klarte å oppdra meg til å gifte meg med en kvinnemishandler.

Og jeg jobber. Og jeg trener. Og har jeg overskudd så er jeg jammen kjæreste også. Og hjemme hos meg er det ryddig, men ikke hysterisk ryddig. Det er alltid fullt av unger fordi alle vennene til barna later til å trives her.

Men en gang i blant mister jeg fullstendig motet likevel. Nå har det vært stille noen måneder fra moren min etter siste runden i retten hvor de frafalt mitt begjær om besøksforbud fordi hun lovte å holde seg unna. Men nå er det altså i gang igjen. Og jeg vet hva jeg har foran meg. Det vil starte med en melding i døgnet omtrent. Først med beskyldninger om at jeg er en dårlig mor. Så trappes det opp til noen meldinger hver dag i et forsøk på å høres forsonende ut hvor hun kan godta at jeg skal knefalle og be henne om unnskyldning. (Jeg vet ikke for hva).

Deretter tar det helt av med beskyldninger om at jeg prøver å drepe henne. Og etterhvert begynner hun å ringe venner, naboer og kjente av meg for å fortelle dem at jeg prøver å drepe min egen mor.

Og der omtrent pleier jeg å være så utslitt at jeg blir sykemeldt, og ca der pleier eksmannen min å sette i gang med sitt hardkjør på toppen av det hele.

Nå er det altså i gang igjen, og jeg ORKER IKKE MER!

Jeg orker ikke enda en helvetesrunde med disse svina. Livet mitt er helt konge når de lar meg være i fred. Jeg kan ikke fatte at det kan være så mye å be om.

Vanligvis pleier jeg å holde meg under anonymt nick på dette forumet, men i dag gidder jeg ikke det heller. Jeg kler meg heller naken og sier det som det er så får de lese og kjenne igjen som bare ønsker det.

God påske.

[Atene]

Jeg kjenner deg igjen når du er anonym også. Kanskje fordi jeg vet hvor du er? Så da dropper jeg også anonymiteten idag.

Selv om jeg ikke har så mye å bidra med idag. Det er en dårlig dag. Egentlig ville jeg ikke stå opp, bare dra dynen over hodet og sove noen måneder, for jeg vet også hva som venter meg nå.

Det er en mager trøst vet jeg, at andre har det likedan. Selv om det faktisk hjalp litt den gangen jeg fikk voldsalarm, og dagen etter leste at i mitt politidistrikt (som jeg har en følelse av at er det samme som ditt), var det 159 andre i samme situasjon. Det jeg også visste er at det er en brøkdel av dem som havner på avisforsidene. Risikoen for at det går helt galt er mindre enn vi frykter.

Og så finner vi jo ut hvem som er de virkelige vennene våre.

Jaja. This too shall pass.

[Gjest Terries]

Hvorfor får du ikke hemmelig nummer?

[Gjest Valnøtt]

Jeg kjenner deg igjen når du er anonym også. Kanskje fordi jeg vet hvor du er? Så da dropper jeg også anonymiteten idag.

Selv om jeg ikke har så mye å bidra med idag. Det er en dårlig dag. Egentlig ville jeg ikke stå opp, bare dra dynen over hodet og sove noen måneder, for jeg vet også hva som venter meg nå.

Det er en mager trøst vet jeg, at andre har det likedan. Selv om det faktisk hjalp litt den gangen jeg fikk voldsalarm, og dagen etter leste at i mitt politidistrikt (som jeg har en følelse av at er det samme som ditt), var det 159 andre i samme situasjon. Det jeg også visste er at det er en brøkdel av dem som havner på avisforsidene. Risikoen for at det går helt galt er mindre enn vi frykter.

Og så finner vi jo ut hvem som er de virkelige vennene våre.

Jaja. This too shall pass.

Jepp, voldsalarmen er min medalje for utvist tapperhet i krig. Og jeg tenker ofte på alle de andre der ute som har det sånn som oss.

Og jeg slår meg totalt krakilsk når folk slenger rundt seg med påstander om familievold uten at de har filla peiling på hva det handler om.

Jeg får bare huske på at dette har jeg vært gjennom mange ganger - det går over til slutt. Og etter ti tusen runder til så har jeg kanskje blitt vant til det. Og i mellomtiden har jeg forhåpentligvis ikke gått konk på advokatregningene - det er jo ikke akkurat gratis å måtte gå til retten for å forsøke å få fred til å greie jobben hver tredje måned ((

Hadde det ikke vært for et fantastisk krisesenter så tror jeg ikke jeg hadde levd i dag.

[Gjest Valnøtt]

Hvorfor får du ikke hemmelig nummer?

Jeg har det privat. Men jeg har en jobb hvor jeg er avhengig av å være tilgjengelig på telefon. Dessverre er det ikke mulig å soerre for mottak av sms fra bestemte nummere, derfor kommer hun gjennom.

[Bookworm]

Kjære Valnøtt!

Tøft av deg å skrive dette med eget nick! Jeg har dessverre ikke så mye råd å gi deg, men jeg klarte likevel ikke bare å gå fra dette innlegget uten å skrive noe tilbake til deg.

Slik jeg har lest innlegg fra deg tidligere, har du overhodet ingenting å skamme deg over, du virker som en flott person som tar mer enn godt vare på barna dine og og dine øvrige omgivelser.

Så jeg ville bare sende en hilsen til deg som støtte, selv om jeg vet at du ikke kommer langt med det - uansett, jeg tenker på deg!!

[mariaflyfly]

Åh herregud, Valnøtt, nå begynte jeg å grine.

I dag har jeg en heller dårlig dag jeg også, men jeg er sannelig bedre stilt enn deg da jeg ikke har noe mamma. (Min mor var ved sine fulle fem, altså, men hun døde for mange år siden). Mulig det var stygt sagt av meg, men jeg ville altså heller klart meg uten en mor enn med en av din mors kaliber...

Jeg har ingen trøstende ord å komme med, annet enn en oppmuntring til å stå på videre og holde huet over vannet for barnas skyld. Hatet fra din eks vil sikkert ikke ta slutt med det første, det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er glad for å høre at du har god advokathjelp, og jeg håper du har styrke til å heve deg over de to krypene i familien din. Du er råsterk som har kommet deg dit du er i dag, og du er et godt forbilde og en god mor for barna dine.

*klem*

[Atene]

Jeg har det privat. Men jeg har en jobb hvor jeg er avhengig av å være tilgjengelig på telefon. Dessverre er det ikke mulig å soerre for mottak av sms fra bestemte nummere, derfor kommer hun gjennom.

Det er mulig å sperre hvis du har en av de dyreste telefonene, og laster ned et spesialprogram.

Jeg klarer meg foreløbig med hemmelig nummer, men jeg så litt på det for en tid siden, og f.eks. en Nokia N95 vil gi deg mulighet til å sperre.

[Gjest Valnøtt]

Det er mulig å sperre hvis du har en av de dyreste telefonene, og laster ned et spesialprogram.

Jeg klarer meg foreløbig med hemmelig nummer, men jeg så litt på det for en tid siden, og f.eks. en Nokia N95 vil gi deg mulighet til å sperre.

Sperre for bare et nr feks, eller sperre for alle? Sperrew for alle sms er mulig på alle telefoner, ihvertfall hvis du har netcom. Det er bare å slå en kode for det.

[mariaflyfly]

- så skal jeg slutte å tro at min eks er eksen fra helvete, for han er visst ikke engang i nærheten av din. Så nå skal jeg vaske vinduer i stedet for å synes synd på meg sjøl. *s*

[Atene]

Sperre for bare et nr feks, eller sperre for alle? Sperrew for alle sms er mulig på alle telefoner, ihvertfall hvis du har netcom. Det er bare å slå en kode for det.

Sperre for enkelte numre. Både for telefon og sms.

Jeg trodde det at eksen min trodde moren min var på hans side var et tegn på hvor langt ute å kjøre han var. Ingen tror vel at en mor tar side mot sitt eget barn? Men du opplever det visst du... jeg har ihvertfall foreldrene mine på min side, selv om eksen tror noe annet.

[Gjest Valnøtt]

Åh herregud, Valnøtt, nå begynte jeg å grine.

I dag har jeg en heller dårlig dag jeg også, men jeg er sannelig bedre stilt enn deg da jeg ikke har noe mamma. (Min mor var ved sine fulle fem, altså, men hun døde for mange år siden). Mulig det var stygt sagt av meg, men jeg ville altså heller klart meg uten en mor enn med en av din mors kaliber...

Jeg har ingen trøstende ord å komme med, annet enn en oppmuntring til å stå på videre og holde huet over vannet for barnas skyld. Hatet fra din eks vil sikkert ikke ta slutt med det første, det er ihvertfall min erfaring.

Jeg er glad for å høre at du har god advokathjelp, og jeg håper du har styrke til å heve deg over de to krypene i familien din. Du er råsterk som har kommet deg dit du er i dag, og du er et godt forbilde og en god mor for barna dine.

*klem*

Jeg har jo ikke noen andre utveier enn å heve meg over dem.

Jeg har landet på at det beste - eller rettere sagt det minst ødeleggende er å bare overse moren min. Dermed har jeg ikke svart henne med noe som helst siden sommeren 2006. Ikke en sms, ikke en telefon, ikke julekort, ingenting. Som regel roer hun seg for en periode etter at hun har hatt politiet på døra. Men etterhvert ser det ut til at hun ikke opplever det som tilstrekkelig skummelt mer, så da må det først én runde i retten for å få fred noen måneder, sist gang var det to runder i retten, denne gangen vet jeg ikke hva jeg skal finne på.

Men sorgen over å ikke ha noen mor mer er jeg igrunnen ferdig med. Den over å aldri egentlig ha hatt noen også.

Jeg har det igrunnen veldig godt, når jeg får periodene med fred. Da trekker sola seg helt inn i huden og jeg har overskudd og noe å gi. Men når moren min og eksen har vært intense en stund, så blir jeg utrolig sliten. Og nå ser det ut til at det blir en ny runde, så da er det bare å innstille seg på å treffe kjellergolvet igjen.

Klem.

[Gjest Valnøtt]

Kjære Valnøtt!

Tøft av deg å skrive dette med eget nick! Jeg har dessverre ikke så mye råd å gi deg, men jeg klarte likevel ikke bare å gå fra dette innlegget uten å skrive noe tilbake til deg.

Slik jeg har lest innlegg fra deg tidligere, har du overhodet ingenting å skamme deg over, du virker som en flott person som tar mer enn godt vare på barna dine og og dine øvrige omgivelser.

Så jeg ville bare sende en hilsen til deg som støtte, selv om jeg vet at du ikke kommer langt med det - uansett, jeg tenker på deg!!

Takk :-)

På grunn av ungene har jeg valgt å holde en lav profil i RL. Jeg vil ikke at de skal måtte ta stilling til hva deres far har gjort mot meg. Og jeg vil ikke at de skal trenge å beskytte meg eller føle at de må stille opp på noe formin skyld. Men jeg har et behov likevel for å skrike ut iblant at mange tar feil når de tror og mener noe om skilsmisser og familievold feks. Og da er dette nettstedet gull verdt. Her går det an å rope ut hva som gjør så vondt når man må holde munnen lukket ellers.

Takk for alle som er der ute.

[Gjest Valnøtt]

Sperre for enkelte numre. Både for telefon og sms.

Jeg trodde det at eksen min trodde moren min var på hans side var et tegn på hvor langt ute å kjøre han var. Ingen tror vel at en mor tar side mot sitt eget barn? Men du opplever det visst du... jeg har ihvertfall foreldrene mine på min side, selv om eksen tror noe annet.

Heldigvis er foreldrene mine skilt. Eksen prøvde seg på å sverte meg for min far også, men da fikk han beskjed om å pakke seg ut litt kvikt.

Dessverre er ikke min mor så opptatt av barnet sitt, det har hun aldri vært. Jeg var ikke så gammel da jeg lærte å sette alle mine behov til side fordi de ikke var viktige målt opp mot hennes. Og hun kjenner seg jo godt igjen i min eksmann. Hun pleier å skrive i meldingene sine at de er i samme båt hun og han. De er helt like. Og det er en av de få tingene hun har rett i.

Dermed stiller han opp og vitner for henne når jeg ber ombesøksforbud feks. Og de fremstår jo som to trivelige mennesker, og jeg fremstilles som mer enn normalt gal...

Som sagt - hadde jeg ikke kommet meg på krisesenteret da jeg gjorde det så hadde jeg neppe levd i dag. Men her er jeg, og her blir jeg.

Og på tirsdag skal jeg ut og kjøpe en sånn telefon - jeg blåser i hva det koster, det er ikke gratis å gå sykemeldt heller - og det er der dette pleier å ende.

[Gjest Valnøtt]

- så skal jeg slutte å tro at min eks er eksen fra helvete, for han er visst ikke engang i nærheten av din. Så nå skal jeg vaske vinduer i stedet for å synes synd på meg sjøl. *s*

Jepp, drittsekk er et ord med flere graderinger. Det fins jo de som får min historie til å bli barnemat også.

Og jeg er tross alt heldig. Jeg har hus og hjem og bil og etterhvert grei økonomi. Jeg vet at jeg får til mange ting, og jeg vet at jeg kan se meg i speilet og vite at jeg prøver å være et så godt menneske som jeg er i stand til hver eneste dag.

Og nesten hver kveld kan jeg krølle meg opp foran peisen med deilige unger og lese for dem mens minsten sovner på fanget og størsten maler som en katt. Og når de har lagt seg så har jeg både katt og kjæreste som er snille mot meg.

[Atene]

Heldigvis er foreldrene mine skilt. Eksen prøvde seg på å sverte meg for min far også, men da fikk han beskjed om å pakke seg ut litt kvikt.

Dessverre er ikke min mor så opptatt av barnet sitt, det har hun aldri vært. Jeg var ikke så gammel da jeg lærte å sette alle mine behov til side fordi de ikke var viktige målt opp mot hennes. Og hun kjenner seg jo godt igjen i min eksmann. Hun pleier å skrive i meldingene sine at de er i samme båt hun og han. De er helt like. Og det er en av de få tingene hun har rett i.

Dermed stiller han opp og vitner for henne når jeg ber ombesøksforbud feks. Og de fremstår jo som to trivelige mennesker, og jeg fremstilles som mer enn normalt gal...

Som sagt - hadde jeg ikke kommet meg på krisesenteret da jeg gjorde det så hadde jeg neppe levd i dag. Men her er jeg, og her blir jeg.

Og på tirsdag skal jeg ut og kjøpe en sånn telefon - jeg blåser i hva det koster, det er ikke gratis å gå sykemeldt heller - og det er der dette pleier å ende.

Pass på at du får en telefon med Symbian operativsystem. Butikken kan sikkert hjelpe deg med detaljer om hvor du får tak i det programmet du trenger - det måtte lastes ned fra nett etellerannet sted, og kostet en hundrelapp eller så.

Elkjøp har det beste tilbudet på Nokia N95 for tiden. 1695 hvis du binder den ett år til et Netcom Supertalk abonnement.

Ulistet nummer er vidunderlig. Jeg har hatt det i snart to måneder nå. Men belastningen på venner og familie øker. Siste utspill er at han er så bekymret for at jeg skal ta livet av meg...

[Bookworm]

- så skal jeg slutte å tro at min eks er eksen fra helvete, for han er visst ikke engang i nærheten av din. Så nå skal jeg vaske vinduer i stedet for å synes synd på meg sjøl. *s*

Du skal nå vel ikke vaske vinduer i dag som det er rød dag?? *skamme seg* :-)

[mariaflyfly]

Du skal nå vel ikke vaske vinduer i dag som det er rød dag?? *skamme seg* :-)

Jodda! Jeg gir vel beng i hvilken dag det er når jeg får ånden over meg til å vaske vinduer. Kjerketida er over for lengst, og den som bryr seg om at jeg vakser vinduer da, kan jo komme og fortelle meg det.

Nå har jeg reine og fine vinduer i stua på innsida, så nå venter jeg bare på at det skal bli nok sol der til at minusgradene forsvinner, og da skal jeg ta dem på utsida.

[mariaflyfly]

Jepp, drittsekk er et ord med flere graderinger. Det fins jo de som får min historie til å bli barnemat også.

Og jeg er tross alt heldig. Jeg har hus og hjem og bil og etterhvert grei økonomi. Jeg vet at jeg får til mange ting, og jeg vet at jeg kan se meg i speilet og vite at jeg prøver å være et så godt menneske som jeg er i stand til hver eneste dag.

Og nesten hver kveld kan jeg krølle meg opp foran peisen med deilige unger og lese for dem mens minsten sovner på fanget og størsten maler som en katt. Og når de har lagt seg så har jeg både katt og kjæreste som er snille mot meg.

Jeg liker innstillingen din.

[Gjest xbellax]

I mangel av ord.

http://www.hillyfieldsflorist.com/images/PopularSunflowersLARGE.jpg