Jeg vil advare mot å få barn...

[Gjest Valnøtt]

Kanskje litt senmt på dette forumet, men :-)

Nå skal det bli slik (hvis utvalget får det som de vil), at man ikke kan flytte hvis ikke eksmannen skriver under på at det er i orden dersom man er skilt og har barn.

Jeg vil dermed advare på det sterkeste mot å finne på å få barn hvis man ikke er sikker på at man er bosatt på riktig sted først.

(Samværsforeldre kan flytte så mye de vil. Det er bare når mor flytter det er skadelig for barn å miste kontakt med far.)

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article1681719.ece?pos=alle

[Glimtipper]

Jeg synes dette er helt horribelt. Man snakker om innskreking av friheten til en slik grad at det må være snakk om basale menneskerettigheter.

[Atene]

Jeg tror jeg vil se lovforslaget først.

Utvalget sier visstnok at man må ha samværsforelders samtykke hvis man vil flytte så langt at "samvær blir vanskelig".

Noe sånt kan man ikke skrive i en lovtekst - hvordan skal det praktiseres? Når folkeregisteret får inn en flyttemelding, hvordan skal de kunne vurdere om det er påkrevd med underskrift fra samværsforelder i dette tilfellet? Hva er "vanskelig"? Hvem bestemmer det?

For noen er det til tider umulig å hente barn som bor tre kilometer unna dem, når de ikke har førerkort. Ikke spør hvordan jeg vet det... Andre mener at barn helt fint må kunne takle å bo annenhver uke hos foreldre som bor flere timers kjøring unna hverandre.

Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

[hidi, the scorpion]

Jeg tror jeg vil se lovforslaget først.

Utvalget sier visstnok at man må ha samværsforelders samtykke hvis man vil flytte så langt at "samvær blir vanskelig".

Noe sånt kan man ikke skrive i en lovtekst - hvordan skal det praktiseres? Når folkeregisteret får inn en flyttemelding, hvordan skal de kunne vurdere om det er påkrevd med underskrift fra samværsforelder i dette tilfellet? Hva er "vanskelig"? Hvem bestemmer det?

For noen er det til tider umulig å hente barn som bor tre kilometer unna dem, når de ikke har førerkort. Ikke spør hvordan jeg vet det... Andre mener at barn helt fint må kunne takle å bo annenhver uke hos foreldre som bor flere timers kjøring unna hverandre.

Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

Til forsvar må det jo sies, at det er i barnas interesse, om foreldre ikke flytter milevis fra hverandre!

[Atene]

Til forsvar må det jo sies, at det er i barnas interesse, om foreldre ikke flytter milevis fra hverandre!

Ikke alltid.

[Glimtipper]

Til forsvar må det jo sies, at det er i barnas interesse, om foreldre ikke flytter milevis fra hverandre!

Det er riktig.

Men... Det faktum at man ikke kan flytte på seg eller kun flytte innenfor et svært innskrenket område er i seg selv et stort offer. De fleste skilte foreldre gjør dette offeret av seg selv.

Også har man alle de samværsforeldrene som fungerer dårlig. Som er ustabile i forhold til barna, som selv flytter langt unna, som er tildels uinteressert.

Jeg synes allerede det er ganske merkelig at eksen min kan flytte til et annet land, men jeg må jammen meg fremdeles bli i Norge. Nå har jeg heldigvis fått foreldreansvaret alene, så det innbefatter ikke meg lengere.

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror jeg vil se lovforslaget først.

Utvalget sier visstnok at man må ha samværsforelders samtykke hvis man vil flytte så langt at "samvær blir vanskelig".

Noe sånt kan man ikke skrive i en lovtekst - hvordan skal det praktiseres? Når folkeregisteret får inn en flyttemelding, hvordan skal de kunne vurdere om det er påkrevd med underskrift fra samværsforelder i dette tilfellet? Hva er "vanskelig"? Hvem bestemmer det?

For noen er det til tider umulig å hente barn som bor tre kilometer unna dem, når de ikke har førerkort. Ikke spør hvordan jeg vet det... Andre mener at barn helt fint må kunne takle å bo annenhver uke hos foreldre som bor flere timers kjøring unna hverandre.

Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

Der står det standard teksten veitu - "Foreldrene må bli enige"... Skjønner ikke hva vi skal med en lov som ikke regulerer noen verdens ting jeg for min del :-)

Jeg sendte brev til Karita da hun var minister og spurte om vi trenger en lov som ikke bestemmer annet enn at man blir enige. Siden de som _kan_ bli enige, gjerne blir det uten å måtte lese i loven først...

[Gjest Valnøtt]

Til forsvar må det jo sies, at det er i barnas interesse, om foreldre ikke flytter milevis fra hverandre!

Ikke nødvendigvis nei!

I en del tilfeller - og jeg mistenker at det er i disse tilfellene far vil motsette seg flytting - så er det tvingende nødvendig for mors eksistens å komme seg langt unna.

Og i alle andre - er det greit at samværsforelderen drar hvor han vil mens bostedsforelderen gis husarrest innenfor et geografisk område? Hva om hun ikke har råd til å bo i dette området feks...?

[hidi, the scorpion]

Det er riktig.

Men... Det faktum at man ikke kan flytte på seg eller kun flytte innenfor et svært innskrenket område er i seg selv et stort offer. De fleste skilte foreldre gjør dette offeret av seg selv.

Også har man alle de samværsforeldrene som fungerer dårlig. Som er ustabile i forhold til barna, som selv flytter langt unna, som er tildels uinteressert.

Jeg synes allerede det er ganske merkelig at eksen min kan flytte til et annet land, men jeg må jammen meg fremdeles bli i Norge. Nå har jeg heldigvis fått foreldreansvaret alene, så det innbefatter ikke meg lengere.

Jeg har eneomsorg for alle mine barn, så jeg kan flytte til Afrika om jeg vil, men det kunne aldri falle meg inn, barnas far er like viktig for barna som jeg er!

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe negativt i dette forslaget, for det er nok av dem som prøver etter alle regler å forhindre eksen kontakt med barna sine. Det er en STOR SKAM!

Som foreldre, er vi pålagt et ansvar for barna våre, og det skal ikke ødelegge for forholdet mellom barn og den annen foreldre, uansett hva vi mødre tenker og tror (bortsett fra i visse tilfeller).

Barn skal ikke brukes som hevn, de har krav på kjærlighet fra to foreldre!

Det kan også være en fordel for mor/far, om de ikke trenger å flytte land og strand rundt i jakten på arbeid, bedre stabilitet for barna etc...

[erin]

Det er riktig.

Men... Det faktum at man ikke kan flytte på seg eller kun flytte innenfor et svært innskrenket område er i seg selv et stort offer. De fleste skilte foreldre gjør dette offeret av seg selv.

Også har man alle de samværsforeldrene som fungerer dårlig. Som er ustabile i forhold til barna, som selv flytter langt unna, som er tildels uinteressert.

Jeg synes allerede det er ganske merkelig at eksen min kan flytte til et annet land, men jeg må jammen meg fremdeles bli i Norge. Nå har jeg heldigvis fått foreldreansvaret alene, så det innbefatter ikke meg lengere.

Hvordan fikk du foreldreansvaret alene? Bare lurer altså, kunne ha trengt det selv...

[Glimtipper]

Hvordan fikk du foreldreansvaret alene? Bare lurer altså, kunne ha trengt det selv...

Jeg spurte eksen om han kunne skrive det over til meg, fikk tak i skjemaet fra internett, skrev det ut. Så signerte vi begge to etter å ha krysset av for at mor skal ha foreldreansvaret alene.

Om pappaen til barnet/barna motsetter seg det, så er sjansene svært små for at du får gjennomført det. Beklager :/

[hidi, the scorpion]

Ikke nødvendigvis nei!

I en del tilfeller - og jeg mistenker at det er i disse tilfellene far vil motsette seg flytting - så er det tvingende nødvendig for mors eksistens å komme seg langt unna.

Og i alle andre - er det greit at samværsforelderen drar hvor han vil mens bostedsforelderen gis husarrest innenfor et geografisk område? Hva om hun ikke har råd til å bo i dette området feks...?

I de tilfeller hvor det er tvingende nødvendig, så flytter man uansett, og skaffer bevis på grunnen!

Det høres merkelig ut at den andre partneren kan flytte? Da mister jo hele greia sin troverdighet!

Da stemmer jeg definitivt i mot!

[Gjest alenemorensomnåerbestemor]

Det er ille at sånt skal lovreguleres. Jeg fikk kun et råd fra fagfolk den gang jeg ble alenemor i en bygd (hans) uten eget nettverk - flytt "hjem" til ditt eget nettverk - for barnets skyld.

[Gjest alenemorensomnåerbestemor]

Jeg har eneomsorg for alle mine barn, så jeg kan flytte til Afrika om jeg vil, men det kunne aldri falle meg inn, barnas far er like viktig for barna som jeg er!

Jeg ser i utgangspunktet ikke noe negativt i dette forslaget, for det er nok av dem som prøver etter alle regler å forhindre eksen kontakt med barna sine. Det er en STOR SKAM!

Som foreldre, er vi pålagt et ansvar for barna våre, og det skal ikke ødelegge for forholdet mellom barn og den annen foreldre, uansett hva vi mødre tenker og tror (bortsett fra i visse tilfeller).

Barn skal ikke brukes som hevn, de har krav på kjærlighet fra to foreldre!

Det kan også være en fordel for mor/far, om de ikke trenger å flytte land og strand rundt i jakten på arbeid, bedre stabilitet for barna etc...

Vi trenger ikke lover som regulerer dette. I noen tilfeller er det kanskje tvingende nødvendig å flytte fra en eks som er voldelig eller driver psykisk terror, eks-svigerfamilie som gjør sitt beste for å gjøre livet surt for en, barn som ikke har godt av å leve i en evig krigssone mellom far og mor.

Det er klart at det ideelle er en mor og en far som samarbeider til barnets beste, men desverre lever vi ikke i en ideell verden.

At noen nekter en eks omsorg uten grunn er selvsagt ille, men de fleste tilfeller jeg kjenner til hvor far ikke lenger har kontakt med egne barn skyldes hans valg. Han orker ikke, og han får kanskje ny kone som ikke aksepterer han barn fra tidligere.

Det er utallige eksempler på at det kan være godt å komme seg bort, likedan som det finnes eksempler på at man bør bli, men dette må ikke lovreguleres. Det er det siste man trenger i en vanskelig og kanskje livstruende situasjon.

[mariaflyfly]

Jeg tror jeg vil se lovforslaget først.

Utvalget sier visstnok at man må ha samværsforelders samtykke hvis man vil flytte så langt at "samvær blir vanskelig".

Noe sånt kan man ikke skrive i en lovtekst - hvordan skal det praktiseres? Når folkeregisteret får inn en flyttemelding, hvordan skal de kunne vurdere om det er påkrevd med underskrift fra samværsforelder i dette tilfellet? Hva er "vanskelig"? Hvem bestemmer det?

For noen er det til tider umulig å hente barn som bor tre kilometer unna dem, når de ikke har førerkort. Ikke spør hvordan jeg vet det... Andre mener at barn helt fint må kunne takle å bo annenhver uke hos foreldre som bor flere timers kjøring unna hverandre.

Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

''Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

''

Enig. Men jeg er skeptisk. Hva blir det neste, tenker jeg. Retten til å idømme delt fast bosted?

[hidi, the scorpion]

Vi trenger ikke lover som regulerer dette. I noen tilfeller er det kanskje tvingende nødvendig å flytte fra en eks som er voldelig eller driver psykisk terror, eks-svigerfamilie som gjør sitt beste for å gjøre livet surt for en, barn som ikke har godt av å leve i en evig krigssone mellom far og mor.

Det er klart at det ideelle er en mor og en far som samarbeider til barnets beste, men desverre lever vi ikke i en ideell verden.

At noen nekter en eks omsorg uten grunn er selvsagt ille, men de fleste tilfeller jeg kjenner til hvor far ikke lenger har kontakt med egne barn skyldes hans valg. Han orker ikke, og han får kanskje ny kone som ikke aksepterer han barn fra tidligere.

Det er utallige eksempler på at det kan være godt å komme seg bort, likedan som det finnes eksempler på at man bør bli, men dette må ikke lovreguleres. Det er det siste man trenger i en vanskelig og kanskje livstruende situasjon.

Jeg tror vi trenger lover! Har jobbet med enslige forsørgere i mange år, og sett mye hat, som igjen påvirker eksens forhold til barna! Altfor mye er rene hevnaksjoner mot eksen, fordi h*n gjorde ditt eller datt. Jeg skulle fungere som en megler mellom partene, men opplevde jobben som nærmest umulig, fordi mor/far var så besatte av hevn og hat.

Disse barna led, og retten skrev gladelig ut en melding om ditt eller datt, og i mine øyne var ikke dommerenes dom god nok.

[mariaflyfly]

Jeg tror jeg vil se lovforslaget først.

Utvalget sier visstnok at man må ha samværsforelders samtykke hvis man vil flytte så langt at "samvær blir vanskelig".

Noe sånt kan man ikke skrive i en lovtekst - hvordan skal det praktiseres? Når folkeregisteret får inn en flyttemelding, hvordan skal de kunne vurdere om det er påkrevd med underskrift fra samværsforelder i dette tilfellet? Hva er "vanskelig"? Hvem bestemmer det?

For noen er det til tider umulig å hente barn som bor tre kilometer unna dem, når de ikke har førerkort. Ikke spør hvordan jeg vet det... Andre mener at barn helt fint må kunne takle å bo annenhver uke hos foreldre som bor flere timers kjøring unna hverandre.

Nei, jeg vil se det faktiske lovforslaget først.

Har du forresten sett denne?

[Glimtipper]

Jeg tror vi trenger lover! Har jobbet med enslige forsørgere i mange år, og sett mye hat, som igjen påvirker eksens forhold til barna! Altfor mye er rene hevnaksjoner mot eksen, fordi h*n gjorde ditt eller datt. Jeg skulle fungere som en megler mellom partene, men opplevde jobben som nærmest umulig, fordi mor/far var så besatte av hevn og hat.

Disse barna led, og retten skrev gladelig ut en melding om ditt eller datt, og i mine øyne var ikke dommerenes dom god nok.

Jeg forstår frustrasjonen. Men de aller fleste alenemødre og -fedre ønsker at samvær skal fungere optimalt for barna. Noen gjør dessverre ikke det, men jeg tror ikke man kan lovregulere det nok til at det vil fungere bedre for ungene.

[hidi, the scorpion]

Jeg forstår frustrasjonen. Men de aller fleste alenemødre og -fedre ønsker at samvær skal fungere optimalt for barna. Noen gjør dessverre ikke det, men jeg tror ikke man kan lovregulere det nok til at det vil fungere bedre for ungene.

Det kan jeg heller ikke sikkert påstå! Kanskje det heller burde foreligge en lov for de som er vanskelige i utgangspunktet!

Det hadde faktisk vært mer vettig

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror vi trenger lover! Har jobbet med enslige forsørgere i mange år, og sett mye hat, som igjen påvirker eksens forhold til barna! Altfor mye er rene hevnaksjoner mot eksen, fordi h*n gjorde ditt eller datt. Jeg skulle fungere som en megler mellom partene, men opplevde jobben som nærmest umulig, fordi mor/far var så besatte av hevn og hat.

Disse barna led, og retten skrev gladelig ut en melding om ditt eller datt, og i mine øyne var ikke dommerenes dom god nok.

Man trenger lover, men i de lovene må det stå noe også. Ikke bare at foreldrene skal bli enige. Da blir det helt umulig for de som ikke klarer å bli enige. Og det åpner seg muligheter for å "banke" eksen med hjelp av ungene. Det blir ikke mer riktig om forholdet snus.

Og siden de lovene vi har i dag ikke regulerer hva foreldre skal gjøre, annet enn ved å si at "de skal bli enige", så blir det jo ikke noe for dommere ol å gå ut fra heller. Så ender det med at de dømmer litt i hytt og gevær.

Men at man skal lovpålegge den ene forelderen å bo innenfor et område, men ikke engang gi den andre samme lovpålegg - det skjønner jeg ikke at det kan komme en eneste god ting ut av.