Jeg vil advare mot å få barn...

[erin]

Jepp, vi lever

Og vi gir ikke opp selvom det innimellom ikke later til å være annet igjen enn å legge seg ned og grine og gi opp, så holder vi ut likevel.

Ang å si opp samværsavtalen... Hvordan gjør jeg det? Skrive det i et brev, og sende? Gi det i handa? Gi en kopi til trygdekontoret?

[Gjest Wita]

Nå snakker jeg ikke ut fra at man er arbeidsledig, men ut fra at man har høgskoleutdannelse og en helt brukbar inntekt og full jobb. Men det hjelper lite med husleiepriser på rundt 10.000,- pr mnd for leiligheter med 1 soverom (maks 2 soverom hvis du er heldig). Hvis du i tillegg plusser på utgifter til strøm, barnehage og sfo i minst 6-7 år frem i tid. Legg til innbetaling på studielån og advokatregning (advokatutgifter for å få lov å flytte ut av felles hjem ved samlivsbruddet).

Hvem skal da betale mat og klær til barna?

SF kan jo selvfølgelig overta omsorgen om HF ikke har økonomi, men hva hvis SF er voldelig, psykisk syk, har problemer med alkohol eller stoff, eller hvis SF bare rett og slett ikke ønsker ansvaret?

I tillegg kan du se for deg at du har ei lita leilighet du skal leie ut. Det er ett kanskje to soverom der og så ringer ei alenemor med 3 barn og ønsker å flytte inn på 45 kvm. Det er også 20 andre par med og uten barn som er interessert i å leie leiligheten din. Hvem leier du ut til?

Når ble en høgskoleutdannelse viktigere en barnas behov for kontakt med begge foreldre?

"Men det hjelper lite med husleiepriser på rundt 10.000,- pr mnd for leiligheter med 1 soverom (maks 2 soverom hvis du er heldig)"

I oslo ja. Som jeg sa. Forutsetningen med lovforslaget er at man skal greie seg og et slikt lovforslag må nødvendigvis innbære at man gjør nettopp det.

"SF kan jo selvfølgelig overta omsorgen om HF ikke har økonomi, men hva hvis SF er voldelig, psykisk syk, har problemer med alkohol eller stoff"

Jeg blir bare mer overbevist om at et slikt lovforslag er av det gode, når jeg ser hvor mange tåpelige motargumneter man kan hoste ut av seg.

Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.

[Gjest Wita]

"Hvorfor skal du gjøre dette så vanskelig?

Et lite eksempel. La oss si at du og mannen din blir skilt og la oss si at du dere har 80/20. Dette har fungert greit en stund.

X.mannen din som har 80 % finner plutselig ut at han vil flytte og ta med seg ungene. Du synes ikke det er ok, for du vil gjerne kunne ha samvær med barna dine minimum 20 % . Men han står på at dette skal kunne opprettholdes. Du nekter, han flytter alikevel. Så skjer det at du hadde rett i at samværsordningen ikke ble opprettholdt. Er det ikke da logisk at han flytter tilbake med ungene og hvis han nekter dette, så må ungene flytte tilbake til deg? (så fremt du vil det selv)"

Jeg har etterhvert problemer med å ta deg seriøst i denne diskusjonen. Du er klar over at det er BARN vi diskuterer og ikke en soffa eller andre ting man bare flytter fram og tilbake mens man roper høyt om foreldres rettigheter?

"

Du er klar over at det er BARN vi diskuterer og ikke en soffa eller andre ting man bare flytter fram og tilbake mens man roper høyt om foreldres rettigheter?"

Så konklusjonen må derfor bli at man ikke kan flytte før man har rettens godkjennelse til å gjøre det.

Det er kanskje veldig greit at det kommer en slik lov.

[Gjest Valnøtt]

Ang å si opp samværsavtalen... Hvordan gjør jeg det? Skrive det i et brev, og sende? Gi det i handa? Gi en kopi til trygdekontoret?

Jeg hadde sendt det rekommandert, så har du kvittering på at det er sendt. Feks med kopi til familievernkontoret og trygdekontoret.

[erin]

Jeg hadde sendt det rekommandert, så har du kvittering på at det er sendt. Feks med kopi til familievernkontoret og trygdekontoret.

Ok, takk.

Will do!

)

[Gjest Wita]

Forresten, en ting til:

''Er det ikke da logisk at han flytter tilbake med ungene og hvis han nekter dette, så må ungene flytte tilbake til deg? ''

På hvilken måte skulle det at barna flytter tilbake til meg, hjelpe dem til å ha kontakt med oss begge?

"På hvilken måte skulle det at barna flytter tilbake til meg, hjelpe dem til å ha kontakt med oss begge?"

Den som gjør mest for at samlivet med den andre skal vanskeliggjøres er den som flytter og hvis den allerede har klusset det til må også han flytte tilbake og vil han ikke det, skal det ihverfall ikke gå utover den som ønsker samvær.

Den som vil lage mest mulig faenskap for den andre og dermed barna er ikke skikket til å være foreldre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ikke kalt noen idioter. Men jeg reagerer på den pepperen Lillemus fikk. For det er jo faktisk tilfelle at mange får barn med menn de vet aldri blir verken gode fedre eller ektemenn. Og da ikke bare voldelige menn, men kanskje kriminelle/psykisk syke/utro osv.

Hun fikk pepper av meg fordi hun humret over hvor lite oppegående folk som fikk barn med sånne menn måtte være.

[Gjest Wita]

Jo, det synes jeg. I det aktuelle tilfellet du skisserer, med de betingelsene du beskriver.

Det jeg har problemer med, er å skjønne hvordan vi skal få til en lov som gjør at dette går automatisk, uten at det samtidig skjer en masse urimeligheter. Det kan godt tenkes situasjoner der en person er egnet til 20% samvær, men aldri ville taklet heltidsansvar, selv om vedkommende tror det selv.

Idag ville jeg i en slik situasjon hatt muligheten til å gå til retten og be om en vurdering. Jeg ser ikke at det finnes noen annen løsning på det problemet.

"Det kan godt tenkes situasjoner der en person er egnet til 20% samvær, men aldri ville taklet heltidsansvar, selv om vedkommende tror det selv"

Og hvem skal avgjøre at du er skikket til 20% samvær, men ikke 100 %. Skal X-mannen din kunne avgjøre det?

[Gjest Valnøtt]

"På hvilken måte skulle det at barna flytter tilbake til meg, hjelpe dem til å ha kontakt med oss begge?"

Den som gjør mest for at samlivet med den andre skal vanskeliggjøres er den som flytter og hvis den allerede har klusset det til må også han flytte tilbake og vil han ikke det, skal det ihverfall ikke gå utover den som ønsker samvær.

Den som vil lage mest mulig faenskap for den andre og dermed barna er ikke skikket til å være foreldre.

Du skrev:

Den som gjør mest for at samlivet med den andre skal vanskeliggjøres er den som flytter og hvis den allerede har klusset det til må også han flytte tilbake og vil han ikke det, skal det ihverfall ikke gå utover den som ønsker samvær.

Du... Nå er du hjelpe meg helt ute av det. Er det den som flytter som er vanskelig - uansett hva den andre har bidratt med? Så hvis en eksmann som terroriserer livet av sin ekskone omsider får henne til å flytte unna, så er det hun som er vanskelig?

[Gjest Valnøtt]

Hvis man flytter til en annen kant av landet så sier det seg nesten selv at 20 % samvær blir vanskelig å opprettholde.

Det er faktisk ikke vanskeligere enn at de er hos samværsforelderen i skoleferiene... Så er 20% (sånn ca) på plass.

[Gjest Wita]

Du skrev:

Den som gjør mest for at samlivet med den andre skal vanskeliggjøres er den som flytter og hvis den allerede har klusset det til må også han flytte tilbake og vil han ikke det, skal det ihverfall ikke gå utover den som ønsker samvær.

Du... Nå er du hjelpe meg helt ute av det. Er det den som flytter som er vanskelig - uansett hva den andre har bidratt med? Så hvis en eksmann som terroriserer livet av sin ekskone omsider får henne til å flytte unna, så er det hun som er vanskelig?

"Så hvis en eksmann som terroriserer livet av sin ekskone omsider får henne til å flytte unna, så er det hun som er vanskelig?"

Nei, nå er det du som hjelpe meg er helt ute av det;o)

Hvis du leser det jeg har skrevet, så sier jeg at det må finnes en regel som sikre skal flertallet av norske barn interesser av å ha kontakt med mor og far.

Så finnes det selvfølgelig tilfeller hvor man må leve med voldsalarm og trusler og i slike tilfeller må barnevern og politi inn i bildet.

Og jeg håper og regner med at i ditt tilfelle så har ikke mannen din lov til å nærme seg hjemmet deres overhodet og dermed vil ikke det at du eventuelt flytter heller ødelegge noen samværsordning.

Du kan ikke argumentere i denne tråden eller slemifisere enhver far og gå ut i fra at det er helt vanlig å måtte leve med voldsalarm og lage generelle regler ut i fra din situasjon.

[Glimtipper]

Når ble en høgskoleutdannelse viktigere en barnas behov for kontakt med begge foreldre?

"Men det hjelper lite med husleiepriser på rundt 10.000,- pr mnd for leiligheter med 1 soverom (maks 2 soverom hvis du er heldig)"

I oslo ja. Som jeg sa. Forutsetningen med lovforslaget er at man skal greie seg og et slikt lovforslag må nødvendigvis innbære at man gjør nettopp det.

"SF kan jo selvfølgelig overta omsorgen om HF ikke har økonomi, men hva hvis SF er voldelig, psykisk syk, har problemer med alkohol eller stoff"

Jeg blir bare mer overbevist om at et slikt lovforslag er av det gode, når jeg ser hvor mange tåpelige motargumneter man kan hoste ut av seg.

Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.

''Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.''

Det er svært tydelig ut i fra det du skriver at du ikke har erfaring med dette emnet og systemet i det hele tatt.

[Gjest Wita]

''Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.''

Det er svært tydelig ut i fra det du skriver at du ikke har erfaring med dette emnet og systemet i det hele tatt.

Det spørs hva du mener med erfaring det:)

[bustebeisa]

De aller fleste barn best av nær og god kontakt med begge foreldre. Nekter du for det?

Det nekter jeg ikke for, men jeg vet at slik er det ikke alle steder. Og derfor ønsker jeg ikke en lov som gjør det enda vanskeligere for dem som kanskje allerede må kjempe mot systemet slik det er i dag.

I et innlegg nevnte du en type samværsordning som stadig blir vanligere og vanligere. Altså 50% for hver av foreldrene.

En kamerat av meg og kona gikk fra hverandre rett før jul. Begge to er veldig flinke til å samarbeide. Til nå har de to byttet på å flytte ut og inn av huset og jentene deres har fått lov å bo fast i huset, men nå blir huset solgt og de jakter begge to på hvert sitt sted å bo ikke for langt fra hverandre.

Snakket om dette med mine døtre. Bare sånn helt tilfeldig. De bare måpte. "For noe stress. Helt forferdelig å måtte bytte bosted hver uke..."

En samværsordning som burde være ideel, føltes helt forferdelig ut for mine jenter. De sa rett ut at de heller ville bodd hos den ene, og tilbrakt lengre ferier med den andre, enn å flytte frem og tilbake hver uke.

Så jeg mener at ingen skal tvinges til noe. Man skal gjøre det lettere for de svake og hjelpe til med å legge forhold til rette.

[Gjest Wita]

Det nekter jeg ikke for, men jeg vet at slik er det ikke alle steder. Og derfor ønsker jeg ikke en lov som gjør det enda vanskeligere for dem som kanskje allerede må kjempe mot systemet slik det er i dag.

I et innlegg nevnte du en type samværsordning som stadig blir vanligere og vanligere. Altså 50% for hver av foreldrene.

En kamerat av meg og kona gikk fra hverandre rett før jul. Begge to er veldig flinke til å samarbeide. Til nå har de to byttet på å flytte ut og inn av huset og jentene deres har fått lov å bo fast i huset, men nå blir huset solgt og de jakter begge to på hvert sitt sted å bo ikke for langt fra hverandre.

Snakket om dette med mine døtre. Bare sånn helt tilfeldig. De bare måpte. "For noe stress. Helt forferdelig å måtte bytte bosted hver uke..."

En samværsordning som burde være ideel, føltes helt forferdelig ut for mine jenter. De sa rett ut at de heller ville bodd hos den ene, og tilbrakt lengre ferier med den andre, enn å flytte frem og tilbake hver uke.

Så jeg mener at ingen skal tvinges til noe. Man skal gjøre det lettere for de svake og hjelpe til med å legge forhold til rette.

Dette er en helt annen diskusjon;o)

[Glimtipper]

Det spørs hva du mener med erfaring det:)

Jeg mener at du ikke vet hvordan systemet fungerer i dag og hvor vanskelig det er å stoppe samvær, for å ikke snakke om å få foreldreansvaret alene.

Kanskje denne loven hadde vært en fin ting i et system som ellers fungerte optimalt. Men slik er det altså ikke.

[Atene]

"

Du er klar over at det er BARN vi diskuterer og ikke en soffa eller andre ting man bare flytter fram og tilbake mens man roper høyt om foreldres rettigheter?"

Så konklusjonen må derfor bli at man ikke kan flytte før man har rettens godkjennelse til å gjøre det.

Det er kanskje veldig greit at det kommer en slik lov.

''Så konklusjonen må derfor bli at man ikke kan flytte før man har rettens godkjennelse til å gjøre det. Det er kanskje veldig greit at det kommer en slik lov.''

Og dermed er vi der jeg beskrev, og som du lo av.

Man må ha rettens godkjennelse for å flytte fem minutter unna. For hvis det ikke står noen grense i loven - hvem setter den da?

[bustebeisa]

Dette er en helt annen diskusjon;o)

Det er jeg også enig i, men du sitter her og forteller oss hva som er best for barna.

Og vi kommer til å fortsette å være uenige. :-)

Du er for en lov, jeg er imot.

Slik jeg har lest innleggene dine, ser for mange for lett på det å flytte og det å bruke barna til å straffe den andre parten.

Det jeg prøver å si, er at så lenge systemet ikke fungerer i dag, legger vi bare enda en ekstra byrde til de som allerede kjemper en kamp, ved å innføre en slik lov.

[Atene]

Jeg har ikke kalt noen idioter. Men jeg reagerer på den pepperen Lillemus fikk. For det er jo faktisk tilfelle at mange får barn med menn de vet aldri blir verken gode fedre eller ektemenn. Og da ikke bare voldelige menn, men kanskje kriminelle/psykisk syke/utro osv.

Og hun fikk pepper av meg, fordi hun rettet kommentaren sin mot bestemte personer, og ikke gjorde den generell.

Det er én ting å mene at man generelt bør velge far til sitt barn med omhu. En helt annen ting å "humre" av det andre skriver i fortvilelse i en tråd, for så å kalle dem "bevisstløse i gjerningsøyeblikket".

(Beklager, Lillemus. Jeg ønsket egentlig ikke å dra dette opp igjen. Du har bedt om unnskyldning, og det står det respekt av.)

[Atene]

"Det kan godt tenkes situasjoner der en person er egnet til 20% samvær, men aldri ville taklet heltidsansvar, selv om vedkommende tror det selv"

Og hvem skal avgjøre at du er skikket til 20% samvær, men ikke 100 %. Skal X-mannen din kunne avgjøre det?

Det skal retten. Ikke automatiske regler som flytter barn fra den ene til den andre kun etter bostedsadresser.