Jeg vil advare mot å få barn...

[Atene]

"På hvilken måte skulle det at barna flytter tilbake til meg, hjelpe dem til å ha kontakt med oss begge?"

Den som gjør mest for at samlivet med den andre skal vanskeliggjøres er den som flytter og hvis den allerede har klusset det til må også han flytte tilbake og vil han ikke det, skal det ihverfall ikke gå utover den som ønsker samvær.

Den som vil lage mest mulig faenskap for den andre og dermed barna er ikke skikket til å være foreldre.

''Den som vil lage mest mulig faenskap for den andre og dermed barna er ikke skikket til å være foreldre.''

Det er ikke gitt at den personen er den som flytter.

[Gjest Wita]

Jeg mener at du ikke vet hvordan systemet fungerer i dag og hvor vanskelig det er å stoppe samvær, for å ikke snakke om å få foreldreansvaret alene.

Kanskje denne loven hadde vært en fin ting i et system som ellers fungerte optimalt. Men slik er det altså ikke.

Du vil stoppe samvær fordi du mener han ikke er skikket og fordi du ikke greier å stoppe samværet, ønsker du å ha muligheten for å flytte? Hmm

Du har forsøkt barnevern og rettssystem og du greide ikke stoppe samvær likevel?

Kan det kanskje i så fall være slik at de ikke fant han så uskikket at de mente 0 samvær var til det betse for barnet ditt?

Vet du hvordan systemet fungerer?

[Gjest Geir]

Nei, den som har eneomsorgen kan IKKE flytte med dette lovforslaget.

Og hvor mange menn tror du vil syns det er morsomt å nekte sin ekskone å flytte fordi de er sure? Kanskje omtrent like mange som mødre som flytter med ungene...? Eller enda fler siden dette er en deilig måte å straffe henne på uten at det koster ham noe...?

''Nei, den som har eneomsorgen kan IKKE flytte med dette lovforslaget.''

Og det er bra, eg har sjøl eneomsorgen for vårt felles barn.

Men, for ca. 10 år siden hadde eg rundt 43% samvær (og mor "eneomsorgen" og 57%) dette var en domsavgjørelse, der retten og barnefaglig sakkyndige mente dette var en løsning til vårt barns beste.

Allikevel kun mor flytte med barnet til en helt annen kant av landet, og dermed overprøve rettens vedtak.

Er det slik du ønsker det skal være?

[Gjest Wita]

''Så konklusjonen må derfor bli at man ikke kan flytte før man har rettens godkjennelse til å gjøre det. Det er kanskje veldig greit at det kommer en slik lov.''

Og dermed er vi der jeg beskrev, og som du lo av.

Man må ha rettens godkjennelse for å flytte fem minutter unna. For hvis det ikke står noen grense i loven - hvem setter den da?

Ja, jeg ler av dette, for jeg begynner å skjønne at så mye kludder og rare argumneter det finnes rundt forbi, så er det høyst nødvendig med lover og regler;o)

For noen blir det galt uansett hva man gjør.

[Gjest Wita]

''Den som vil lage mest mulig faenskap for den andre og dermed barna er ikke skikket til å være foreldre.''

Det er ikke gitt at den personen er den som flytter.

Nei, selvfølgelig ikke i de tilfeller man lever med voldsalarm.

[Gjest Wita]

''Nei, den som har eneomsorgen kan IKKE flytte med dette lovforslaget.''

Og det er bra, eg har sjøl eneomsorgen for vårt felles barn.

Men, for ca. 10 år siden hadde eg rundt 43% samvær (og mor "eneomsorgen" og 57%) dette var en domsavgjørelse, der retten og barnefaglig sakkyndige mente dette var en løsning til vårt barns beste.

Allikevel kun mor flytte med barnet til en helt annen kant av landet, og dermed overprøve rettens vedtak.

Er det slik du ønsker det skal være?

Endelig et fornuftig innlegg:)

[Atene]

Nei, selvfølgelig ikke i de tilfeller man lever med voldsalarm.

I en rekke andre tilfeller også.

Dermed blir det helt feil å sette opp en generell regel som sier at det at man flytter pr. definisjon gjør en til den dårligst egnede forelderen.

[Gjest Valnøtt]

"Så hvis en eksmann som terroriserer livet av sin ekskone omsider får henne til å flytte unna, så er det hun som er vanskelig?"

Nei, nå er det du som hjelpe meg er helt ute av det;o)

Hvis du leser det jeg har skrevet, så sier jeg at det må finnes en regel som sikre skal flertallet av norske barn interesser av å ha kontakt med mor og far.

Så finnes det selvfølgelig tilfeller hvor man må leve med voldsalarm og trusler og i slike tilfeller må barnevern og politi inn i bildet.

Og jeg håper og regner med at i ditt tilfelle så har ikke mannen din lov til å nærme seg hjemmet deres overhodet og dermed vil ikke det at du eventuelt flytter heller ødelegge noen samværsordning.

Du kan ikke argumentere i denne tråden eller slemifisere enhver far og gå ut i fra at det er helt vanlig å måtte leve med voldsalarm og lage generelle regler ut i fra din situasjon.

Ja, det hender jeg er på jordet :-)

Men det er en del ting jeg tror du ikke vet. For eksempel så gjelder ikke et besøksforbud særlig lenge. Som regel bare tre måneder. Deretter er man fritt vilt igjen. Og det skal nye episoder til for å få et nytt. Med andre ord må han komme innom og banke en opp hver tredje måned for at man skal få være trygg sånn generelt...

Og en annen ting du kanskje ikke er klar over er at de fleste mishandlere har samvær med barna sine. Min eksmann står utenfor hos meg og demonstrerer hver eneste gang han skal hente unger - og det kan han fortsette med så mye han vil. Før han kommer inn døra og beviselig slår meg, så får jeg faktisk ingen hjelp til å holde ham unna.

Dessuten står det i det lovverket som allerede finnes at det er min plikt å sørge for at ungene treffer faren sin. Han kan godt gi blaffen hvis han vil, lovverket gir ikke ham noen krav til å se ungene sine, men jeg har jobben med å sørge for at de har en relasjon. Selvom han er som han er overfor meg.

En mulighet til ham hvor han kan nekte meg å flytte noe sted uten hans underskrift vil gi ham stor glede. Han vil argumentere med at det vil umuliggjøre samvær uansett hva jeg vil ønske å gjøre, og slik nekte meg å flytte. (Nå er jeg ikke på flyttefot heller, men jeg vurderte det da han var på det mest aktive med å bryte seg inn i huset mitt...)

Og nei - alle pappaer er ikke slemminger. Heldigvis er det få som faktisk er det Men som jeg har sagt før - der hvor folk blir enige trenger man vel ikke en lov som sier at det er fint at de blir enige? Det er når folk IKKE blir enige man trenger en lov somsier noe om hvordan det skal være.

Hadde det enda stått i forslaget at feks fylkesmannen skulle avgjøre om man skulle få flytte så hadde det hatt noe for seg - vel å merke om det samme flytterestriksjonen gjaldt samværsforelderen. Det skal ikke være lov å dra fra ungen sin heller. Men hadde det da enda vært fylkesmannen eller en annen instans som avgjorde en fløyttesøknad så kunne man jo begynt å snakke om det.

Men at man skal leve livet i sin eks sin hule hånd - nei det går ikke an.

[Glimtipper]

Du vil stoppe samvær fordi du mener han ikke er skikket og fordi du ikke greier å stoppe samværet, ønsker du å ha muligheten for å flytte? Hmm

Du har forsøkt barnevern og rettssystem og du greide ikke stoppe samvær likevel?

Kan det kanskje i så fall være slik at de ikke fant han så uskikket at de mente 0 samvær var til det betse for barnet ditt?

Vet du hvordan systemet fungerer?

Ja, og jeg vet det IKKE fungerer for mange.

Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet.

Mens du, som forelder selv, helt garantert vil si at dette ikke er bra nok. En leilighet fylt av søppel, aldri ute, en forelder som sover på sofaen mens 1-åringen tråkker rundt i en helsefarlig og usikret leilighet. Du ville ikke overlatt dine barn til en slik person. Men tro meg, dette vil ikke holde i retten. Når jeg snakket med familiekontoret sa de: "Kan du ikke be han ta seg sammen?"...

Du tror at en slik sak ville ende med at samværet ble stoppet. Det er ikke tilfelle.

I tillegg snakker du om en utopisk lov. En lov som gjelder begge foreldrene, som opphører å gjelde om samværet er utilstrekkelig eller ikke eksisterende. Det er mest sannsynlig ikke dette lovforslaget vil inneholde i det hele tatt.

[Gjest Valnøtt]

''Nei, den som har eneomsorgen kan IKKE flytte med dette lovforslaget.''

Og det er bra, eg har sjøl eneomsorgen for vårt felles barn.

Men, for ca. 10 år siden hadde eg rundt 43% samvær (og mor "eneomsorgen" og 57%) dette var en domsavgjørelse, der retten og barnefaglig sakkyndige mente dette var en løsning til vårt barns beste.

Allikevel kun mor flytte med barnet til en helt annen kant av landet, og dermed overprøve rettens vedtak.

Er det slik du ønsker det skal være?

Jeg mener at det ikke skal være opp til eksen å avgjøre hvor man skal bo.

Skal loven endres bør det inn to ting: En uavhengig instans, fylkesmann e.l. bør være den som godkjenner flytting eller ikke. Det kan IKKE være opp til eksen.

Og et minimumskrav må være at det samme skal gjelde for samværsforelderen - det er like skadelig for ungen om den ene forelderen stikker av som om man selv flytter langt fra - forholdet til én forelder er uansett brutt.

[Gjest Valnøtt]

''Nei, den som har eneomsorgen kan IKKE flytte med dette lovforslaget.''

Og det er bra, eg har sjøl eneomsorgen for vårt felles barn.

Men, for ca. 10 år siden hadde eg rundt 43% samvær (og mor "eneomsorgen" og 57%) dette var en domsavgjørelse, der retten og barnefaglig sakkyndige mente dette var en løsning til vårt barns beste.

Allikevel kun mor flytte med barnet til en helt annen kant av landet, og dermed overprøve rettens vedtak.

Er det slik du ønsker det skal være?

...forresten - siden du nå har eneomsorgen for ungen, så viser jo det også at det lovverket vi har i dag fungerer. Hun flyttet men barnet ble da vurdert til å ha det bedre hos deg :-)

[Atene]

Ja, jeg ler av dette, for jeg begynner å skjønne at så mye kludder og rare argumneter det finnes rundt forbi, så er det høyst nødvendig med lover og regler;o)

For noen blir det galt uansett hva man gjør.

Det siste har du helt rett i.

Jeg tror ikke du skjønner at jeg er enig med deg i at barn trenger mye kontakt med begge foreldre.

Jeg er bare uenig i om denne metoden vil virke. Ref. morsans glimrende oppsummering et annet sted i tråden. Og les det Valnøtt og Glimtipper skriver en gang til. Verden er ikke så enkel som du skal ha den til.

[Gjest Valnøtt]

''Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.''

Det er svært tydelig ut i fra det du skriver at du ikke har erfaring med dette emnet og systemet i det hele tatt.

enig.......

[Dorthe]

"Nå skal det bli slik (hvis utvalget får det som de vil), at man ikke kan flytte hvis ikke eksmannen skriver under på at det er i orden dersom man er skilt og har barn"

Nei det står det ikke. Det står at man ikke kan _flytte til en annen del_ av landet.

Det er da bare rett og rimelig.

Men hvorfor skal samværsforeldre få lov å flytte da. Min flyttet 200 mil unna han og dreit i både felles omsorg dvs 50/50 og samvær. Der bodde han i mange år før han kom tilbake og nå styrer han og bestemmer som han vil slik han gjorde det i påsken.

Dessuten reiser han stadig 3 mnd på ferie og da har han ikke samvær og skylder på at det kan han gjøre siden jeg er på rehab eller sykehus en gang i blandt.

Akkurat nå så har han bestemt allerede at jeg aldri får flytte mer så nå har jeg ordnet med at minstemann kan være hos broren sin i steden neste gang jeg skal på rehab. Ikke denne gangen, men heretter. Nå har jeg svelget nok kameler. Og datter mi sier jeg kan sende han til henne i ferier hvis jeg vil.

Vi har ingen skriftelig avtale om noen ting for de tre vi har hatt, har han brutt.

[Bookworm]

Hva med å oppfordre til å få barn og fraråde mot å skille seg? Da slipper du hele problemstillingen ;-)

Hei igjen du:-) Nå trenger vi ikke å starte en ny religionsdiskusjon her, men denne må jeg bare kommentere...

Det er her jeg får litt problemer med religion, skjønner du... Fraråde å skille seg... Man kan jo ikke for enhver pris holde ut i et ekteskap fordi det er "synd" å skille seg. Vold, narkotikamisbruk, utroskap, psykisk terror osv SKAL INGEN måtte finne seg i, og da skal man ha en soleklar rett til å gå ut av ekteskapet.

I en perfekt verden skulle man selvfølgelig kunne se inn i framtiden, og finne den perfekte mann, men slik er det ikke. Noen menn forandrer seg med tiden (eller de klarer å oppføre seg som "engler" i starten), noen mennesker har ikke den styrken i seg selv at de kan finne seg en partner på sitt eget nivå, og ender med en kontrollerende og truende mann og når det skjer, så skal man ikke forbli i det ekteskapet for enhver pris!

[Gjest Wita]

Ja, og jeg vet det IKKE fungerer for mange.

Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet.

Mens du, som forelder selv, helt garantert vil si at dette ikke er bra nok. En leilighet fylt av søppel, aldri ute, en forelder som sover på sofaen mens 1-åringen tråkker rundt i en helsefarlig og usikret leilighet. Du ville ikke overlatt dine barn til en slik person. Men tro meg, dette vil ikke holde i retten. Når jeg snakket med familiekontoret sa de: "Kan du ikke be han ta seg sammen?"...

Du tror at en slik sak ville ende med at samværet ble stoppet. Det er ikke tilfelle.

I tillegg snakker du om en utopisk lov. En lov som gjelder begge foreldrene, som opphører å gjelde om samværet er utilstrekkelig eller ikke eksisterende. Det er mest sannsynlig ikke dette lovforslaget vil inneholde i det hele tatt.

"Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet"

For meg så ser det ut som prøver på begge deler. Du forsøker å få han til ha mer samvær og samtidig vil stoppe alt samvær?

Hvis det ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samvær, så må det bety at barnet har bedre av litt samvær enn ingenting eller?

Forstår at det er slitsomt for deg og forholde deg til en far som saborterer, men likevel er det bedre for et barn med litt samvær enn ingenting.

Hvis du mener det er bedre med ingenting og at barnet etterhvert som det vokser til vil lide av en far det umulig og forholde seg til, får du rapportere kontinuerlig til barnevernet, så får de finne ut hvor graverende det er. I verste fall må du gå rettens vei.

Det skal ikke være slik at du kan komme å påstå at det er så rotete i den leiligheten at barnet ikke har godt av å være der.

Det må andre finne ut av.

Men som sagt, jeg ble ikke helt klar på hva du egentlig ønsket.

[Gjest ikke enigg]

"Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet"

For meg så ser det ut som prøver på begge deler. Du forsøker å få han til ha mer samvær og samtidig vil stoppe alt samvær?

Hvis det ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samvær, så må det bety at barnet har bedre av litt samvær enn ingenting eller?

Forstår at det er slitsomt for deg og forholde deg til en far som saborterer, men likevel er det bedre for et barn med litt samvær enn ingenting.

Hvis du mener det er bedre med ingenting og at barnet etterhvert som det vokser til vil lide av en far det umulig og forholde seg til, får du rapportere kontinuerlig til barnevernet, så får de finne ut hvor graverende det er. I verste fall må du gå rettens vei.

Det skal ikke være slik at du kan komme å påstå at det er så rotete i den leiligheten at barnet ikke har godt av å være der.

Det må andre finne ut av.

Men som sagt, jeg ble ikke helt klar på hva du egentlig ønsket.

Det er ikke alltid bedre med litt samvær enn ingenting.

I utgangspunktet trenger barn begge sine foreldre, men denne slutningen kan en ikke dra. Noen forutsetninger må være til stede for samvær, uansett hvor lite samvær det er.

[bustebeisa]

"Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet"

For meg så ser det ut som prøver på begge deler. Du forsøker å få han til ha mer samvær og samtidig vil stoppe alt samvær?

Hvis det ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samvær, så må det bety at barnet har bedre av litt samvær enn ingenting eller?

Forstår at det er slitsomt for deg og forholde deg til en far som saborterer, men likevel er det bedre for et barn med litt samvær enn ingenting.

Hvis du mener det er bedre med ingenting og at barnet etterhvert som det vokser til vil lide av en far det umulig og forholde seg til, får du rapportere kontinuerlig til barnevernet, så får de finne ut hvor graverende det er. I verste fall må du gå rettens vei.

Det skal ikke være slik at du kan komme å påstå at det er så rotete i den leiligheten at barnet ikke har godt av å være der.

Det må andre finne ut av.

Men som sagt, jeg ble ikke helt klar på hva du egentlig ønsket.

Hadde egentlig tenkt å gi meg, men.... Hvorfor er det bra for barna med kontakt med begge foreldrene?

[Gjest Wita]

Men hvorfor skal samværsforeldre få lov å flytte da. Min flyttet 200 mil unna han og dreit i både felles omsorg dvs 50/50 og samvær. Der bodde han i mange år før han kom tilbake og nå styrer han og bestemmer som han vil slik han gjorde det i påsken.

Dessuten reiser han stadig 3 mnd på ferie og da har han ikke samvær og skylder på at det kan han gjøre siden jeg er på rehab eller sykehus en gang i blandt.

Akkurat nå så har han bestemt allerede at jeg aldri får flytte mer så nå har jeg ordnet med at minstemann kan være hos broren sin i steden neste gang jeg skal på rehab. Ikke denne gangen, men heretter. Nå har jeg svelget nok kameler. Og datter mi sier jeg kan sende han til henne i ferier hvis jeg vil.

Vi har ingen skriftelig avtale om noen ting for de tre vi har hatt, har han brutt.

Jeg har forstått at du har vansker med han og hadde det vært opp til meg skulle enhver samværsforelder hatt samme regler om det bare hadde vært mulig.

Men hvordan skal man tvinge en som ikke vil? Jeg har problemer med å se for meg hvordan det skal la seg løse.

Jeg synes du har måttet tåle mye ja, men samtidig får du prøve å se på hva slags samvær er det minstemann har med faren sin når de først er sammen. Er det berikende for sønnen din? Var det ikke slik at han bor på landet at sønnen din har muligheter for å oppleve ting der som han ikke har i byen?

Forstår at du synes hans ustabiligtet er slitsomt, men kan det likevel være bedre for sønnen din sin del at du svelger noen kameler?

[mariaflyfly]

Men hvorfor skal samværsforeldre få lov å flytte da. Min flyttet 200 mil unna han og dreit i både felles omsorg dvs 50/50 og samvær. Der bodde han i mange år før han kom tilbake og nå styrer han og bestemmer som han vil slik han gjorde det i påsken.

Dessuten reiser han stadig 3 mnd på ferie og da har han ikke samvær og skylder på at det kan han gjøre siden jeg er på rehab eller sykehus en gang i blandt.

Akkurat nå så har han bestemt allerede at jeg aldri får flytte mer så nå har jeg ordnet med at minstemann kan være hos broren sin i steden neste gang jeg skal på rehab. Ikke denne gangen, men heretter. Nå har jeg svelget nok kameler. Og datter mi sier jeg kan sende han til henne i ferier hvis jeg vil.

Vi har ingen skriftelig avtale om noen ting for de tre vi har hatt, har han brutt.

Harru krangla, nå?

Ringer deg i kveld.