Jeg vil advare mot å få barn...

[Gjest Geir]

Endelig et fornuftig innlegg:)

Tja...Eg har registrert at du allerede har hatt mange fornuftige innlegg!

[Dorthe]

Jeg har forstått at du har vansker med han og hadde det vært opp til meg skulle enhver samværsforelder hatt samme regler om det bare hadde vært mulig.

Men hvordan skal man tvinge en som ikke vil? Jeg har problemer med å se for meg hvordan det skal la seg løse.

Jeg synes du har måttet tåle mye ja, men samtidig får du prøve å se på hva slags samvær er det minstemann har med faren sin når de først er sammen. Er det berikende for sønnen din? Var det ikke slik at han bor på landet at sønnen din har muligheter for å oppleve ting der som han ikke har i byen?

Forstår at du synes hans ustabiligtet er slitsomt, men kan det likevel være bedre for sønnen din sin del at du svelger noen kameler?

Akkurat nå er det lite berikende for han er på trynet og gidder ikke gjøre noe med ungen. Han får mat og ser tv og spiller tvspill og det er liksom ikke det unger bør gjøre i helgene. Men jeg er nok gammeldags, jeg skulle ønske de gikk på skitur eller på tur i skauen eller dro på besøk til familen med unger.

Jeg kan ikke gjøre noen av de tingene og ikke har jeg familie å dra på besøk til, så jeg synes han burde skjerpe seg.

[Glimtipper]

"Jeg vet at det er mange som meg, som prøver og prøver for at samværsforelderen skal ha den gleden og det ansvaret et barn bringer med seg. Som vet veldig godt at de tingene som ikke fungerer, ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samværet"

For meg så ser det ut som prøver på begge deler. Du forsøker å få han til ha mer samvær og samtidig vil stoppe alt samvær?

Hvis det ikke fungerer dårlig nok til å stoppe samvær, så må det bety at barnet har bedre av litt samvær enn ingenting eller?

Forstår at det er slitsomt for deg og forholde deg til en far som saborterer, men likevel er det bedre for et barn med litt samvær enn ingenting.

Hvis du mener det er bedre med ingenting og at barnet etterhvert som det vokser til vil lide av en far det umulig og forholde seg til, får du rapportere kontinuerlig til barnevernet, så får de finne ut hvor graverende det er. I verste fall må du gå rettens vei.

Det skal ikke være slik at du kan komme å påstå at det er så rotete i den leiligheten at barnet ikke har godt av å være der.

Det må andre finne ut av.

Men som sagt, jeg ble ikke helt klar på hva du egentlig ønsket.

Når livssituasjonen hans var et eneste kaos, så jobbet jeg for å stoppe samvær. Jeg kom ingen vei.

Nå er livssituasjonen hans bedre og jeg ønsker stabilt samvær. Det ønsker ikke han, han ønsker å avlyse og flytte rundt på det som det passer han.

Begge disse situasjonene er håpløse og ingen av de hadde/har en umiddelbar løsning.

[Dorthe]

Harru krangla, nå?

Ringer deg i kveld.

Har krangla ja. Jeg er så forbannet at jeg hopper snart gjennom telefonen. Jeg skal ikke flytte jeg så hvorfor pese med det. Du skulle hørt den stemmen, lykkelig over å få enda mer makt over meg. Og jeg svelger og svelger og håper barnevernet bestemmer at han ikke får ha ungen.

[Gjest Valnøtt]

Har krangla ja. Jeg er så forbannet at jeg hopper snart gjennom telefonen. Jeg skal ikke flytte jeg så hvorfor pese med det. Du skulle hørt den stemmen, lykkelig over å få enda mer makt over meg. Og jeg svelger og svelger og håper barnevernet bestemmer at han ikke får ha ungen.

AKKURAT - det er sånne som deg som får enda mer å slite med om denne loven vedtas. Stor klem, forresten :-)

[villbringebær]

Hei igjen du:-) Nå trenger vi ikke å starte en ny religionsdiskusjon her, men denne må jeg bare kommentere...

Det er her jeg får litt problemer med religion, skjønner du... Fraråde å skille seg... Man kan jo ikke for enhver pris holde ut i et ekteskap fordi det er "synd" å skille seg. Vold, narkotikamisbruk, utroskap, psykisk terror osv SKAL INGEN måtte finne seg i, og da skal man ha en soleklar rett til å gå ut av ekteskapet.

I en perfekt verden skulle man selvfølgelig kunne se inn i framtiden, og finne den perfekte mann, men slik er det ikke. Noen menn forandrer seg med tiden (eller de klarer å oppføre seg som "engler" i starten), noen mennesker har ikke den styrken i seg selv at de kan finne seg en partner på sitt eget nivå, og ender med en kontrollerende og truende mann og når det skjer, så skal man ikke forbli i det ekteskapet for enhver pris!

''Man kan jo ikke for enhver pris holde ut i et ekteskap fordi det er "synd" å skille seg. Vold, narkotikamisbruk, utroskap, psykisk terror osv SKAL INGEN måtte finne seg i, og da skal man ha en soleklar rett til å gå ut av ekteskapet. ''

Jeg er helt enig med deg! Jeg skrev ikke kommentaren min av "religiøse grunner" heller jeg da ;-)

Men jeg mener jeg har belegg for å si at mange ekteskap kunne vært ivaretatt hvis man hadde gjort en del andre valg.

Utroskap, vold, terror, både psykisk og fysisk, ekstreme sykdomstilfeller osv. er selvfølgelig "gode nok" grunner til å gå fra ektefellen sin.

Det var bare det at trådstarter skrev som om det er innlysende at man går fra hverandre på et eller annet tidspunkt... men at det ho da fraråder mot er å få barn - ikke jobbe med ekteskapet ;-)

Skjønner hvor jeg vil hen?

For øvrig dømmer jeg ingen, hverken på egne vegne eller på vegne av religionen, for de valgene de tar. Jeg er ingen dommer. Men meninger kan jeg ha, sant?

Mvh nok en gang -

[Gjest Valnøtt]

Det er ikke alltid bedre med litt samvær enn ingenting.

I utgangspunktet trenger barn begge sine foreldre, men denne slutningen kan en ikke dra. Noen forutsetninger må være til stede for samvær, uansett hvor lite samvær det er.

Familievernkontoret sier faktisk ikke det samme. De sier at det er biktig at det opprettholdes en viss kontakt med den forelderen som ikke virker for å unngå at ungen skal begynne å idealisere den de ikke ser. Det er dette som bl.a. er bakgrunnen for at forsterbarn ser sine foreldre en gang imellom uansett hvor ille stova er.

[Gjest Wita]

Det er jeg også enig i, men du sitter her og forteller oss hva som er best for barna.

Og vi kommer til å fortsette å være uenige. :-)

Du er for en lov, jeg er imot.

Slik jeg har lest innleggene dine, ser for mange for lett på det å flytte og det å bruke barna til å straffe den andre parten.

Det jeg prøver å si, er at så lenge systemet ikke fungerer i dag, legger vi bare enda en ekstra byrde til de som allerede kjemper en kamp, ved å innføre en slik lov.

"Det er jeg også enig i, men du sitter her og forteller oss hva som er best for barna"

Jeg sier at det er best for barna at de har nær og god kontakt med begge foreldrene. Jeg sitter ikke her og bestemmer hvor mye og at 50% er det beste for alle.

Det vil variere og når vi først er inne på denne diskusjonen, så tror jeg at mine eldste barn ( De er tenåringer) ville ønsket en ordning med utgansgpunkt i 50/50 og jeg tror det hadde vært best for dem om de også hadde hatt friheten til å dra litt frem og tilbake. Tror det ville det ha vært den mest optimale løsningen. Der er vi nok ganske enige mannen min og jeg.

Vi er også ganske enige i at 50/50 muligens ikke ville vært det beste for minstemor. Ikke fordi hun ikke er glad i faren, men fordi hun har blitt veldig avhengig av meg.

Men annehver helg og en dag i uka , hadde blitt alt for lite, så her har vi måtte finne en annen løsning. Vi hadde nok prøvd oss litt frem og funnet frem til den beste løsningen og flexibilitet er viktig.

Jeg håper og tror at vi ikke hadde behøvd fastspikrede løsninger.

[Gjest Wita]

Akkurat nå er det lite berikende for han er på trynet og gidder ikke gjøre noe med ungen. Han får mat og ser tv og spiller tvspill og det er liksom ikke det unger bør gjøre i helgene. Men jeg er nok gammeldags, jeg skulle ønske de gikk på skitur eller på tur i skauen eller dro på besøk til familen med unger.

Jeg kan ikke gjøre noen av de tingene og ikke har jeg familie å dra på besøk til, så jeg synes han burde skjerpe seg.

Æsj, ja det er jeg helt enig i.

[bustebeisa]

"Det er jeg også enig i, men du sitter her og forteller oss hva som er best for barna"

Jeg sier at det er best for barna at de har nær og god kontakt med begge foreldrene. Jeg sitter ikke her og bestemmer hvor mye og at 50% er det beste for alle.

Det vil variere og når vi først er inne på denne diskusjonen, så tror jeg at mine eldste barn ( De er tenåringer) ville ønsket en ordning med utgansgpunkt i 50/50 og jeg tror det hadde vært best for dem om de også hadde hatt friheten til å dra litt frem og tilbake. Tror det ville det ha vært den mest optimale løsningen. Der er vi nok ganske enige mannen min og jeg.

Vi er også ganske enige i at 50/50 muligens ikke ville vært det beste for minstemor. Ikke fordi hun ikke er glad i faren, men fordi hun har blitt veldig avhengig av meg.

Men annehver helg og en dag i uka , hadde blitt alt for lite, så her har vi måtte finne en annen løsning. Vi hadde nok prøvd oss litt frem og funnet frem til den beste løsningen og flexibilitet er viktig.

Jeg håper og tror at vi ikke hadde behøvd fastspikrede løsninger.

"Jeg sier at det er best for barna at de har nær og god kontakt med begge foreldrene."

Der er vi helt enige, men i mange situasjoner er den gode og nære kontakten vanskelig å få til, selv om man er naboer. Selv når man bor sammen. Det har veldig mye med foreldrene å si.

Mange kan samarbeide godt, men noen har problemer med dette og hos noen er det helt umulig.

Det finnes tilfeller hvor jeg er helt sikker på at null kontakt faktisk er bedre enn kontakt.

Og når samarbeidet fungerer, så trenger vi ingen lov i det hele tatt. Da vil begge foreldrene finne en løsning sammen. Om noen misbruker systemet slik det er i dag med tanke på flytting, så er det veldig synd, men jeg synes mer synd på dem som lever med en annen forelder de er "tvunget" til å ha kontak med, og som allerede har problemer og gjerne vært gjennom rettsaker for å komme dit de er.

[Lotte :o)]

Både Lillemus og jeg er gamle damer her inne, så jeg tar det for gitt at hun har fått med seg hvilke forhold jeg lever med. Og siden jeg er trådstarteren her, føler jeg at jeg absolutt må kunne svare på det når noen ler av at andre har fått barn med feil menn i denne tråden.

Det er det der med å ta det for gitt som irriterer meg. Jeg er også en gammel dame her inne, men jeg driver ikke å sanker info om de forskjellige nickene.

Jeg svarer ut i fra selve innlegget til trådstarter, om jeg finner det interessant.

Jeg er ikke enig i at vi skal ta hensyn til alskens tidligere innlegg fra deg, for å svare i denne tråden. Nettopp pga jeg ikke aner noe om din personlige situasjon, og heller ikke har interesse av å grave i tidligere innlegg.

[mariaflyfly]

Har krangla ja. Jeg er så forbannet at jeg hopper snart gjennom telefonen. Jeg skal ikke flytte jeg så hvorfor pese med det. Du skulle hørt den stemmen, lykkelig over å få enda mer makt over meg. Og jeg svelger og svelger og håper barnevernet bestemmer at han ikke får ha ungen.

For en kuk...

[Atene]

[quote name=Lotte )' timestamp='1206382796' post='3832568]

Det er det der med å ta det for gitt som irriterer meg. Jeg er også en gammel dame her inne, men jeg driver ikke å sanker info om de forskjellige nickene.

Jeg svarer ut i fra selve innlegget til trådstarter, om jeg finner det interessant.

Jeg er ikke enig i at vi skal ta hensyn til alskens tidligere innlegg fra deg, for å svare i denne tråden. Nettopp pga jeg ikke aner noe om din personlige situasjon, og heller ikke har interesse av å grave i tidligere innlegg.

Nettopp det at man ikke vet, bør føre til at man holder seg for god til å "humre" over andre og uttale seg om deres "bevisstløshet".

Jeg reagerte ikke på det du skrev, for det var generelt, og ikke fordømmende i samme grad.

[Dorthe]

AKKURAT - det er sånne som deg som får enda mer å slite med om denne loven vedtas. Stor klem, forresten :-)

Takk for klemmen og en klem til deg også

[Dorthe]

For en kuk...

Ingen kan si at jeg ikke har kjent fedrene til ungene mine bra nok før jeg fikk unger med dem. Den første var jeg gift med i fire år da jeg fikk førstemann, den siste kjente jeg i 10 år før vi fikk barn. Hva i helvete er som gjør at menn blir mr Jekyll and mr Hyde når de får barn?

[Lotte :o)]

Nettopp det at man ikke vet, bør føre til at man holder seg for god til å "humre" over andre og uttale seg om deres "bevisstløshet".

Jeg reagerte ikke på det du skrev, for det var generelt, og ikke fordømmende i samme grad.

Til dels enig, men ikke 100%, fordi det igjen vil sette føringer for at man kun kan svare supersaklig på alt. På spissen bør da enhver form for for fleip og ytterlighet vekk. Noen følte seg tråkket på, sånt skjer. Det har da skjedd oss alle fra tid til annen... Men jeg tar meg selv svært lite høytidelig, så det er ikke noe problem. Det går ikke an å gjøre alle til lags.

Takhøyden har falt betraktelig siden halve dol forsvant herfra i fjor. Det er beklagelig.

[Bookworm]

''Man kan jo ikke for enhver pris holde ut i et ekteskap fordi det er "synd" å skille seg. Vold, narkotikamisbruk, utroskap, psykisk terror osv SKAL INGEN måtte finne seg i, og da skal man ha en soleklar rett til å gå ut av ekteskapet. ''

Jeg er helt enig med deg! Jeg skrev ikke kommentaren min av "religiøse grunner" heller jeg da ;-)

Men jeg mener jeg har belegg for å si at mange ekteskap kunne vært ivaretatt hvis man hadde gjort en del andre valg.

Utroskap, vold, terror, både psykisk og fysisk, ekstreme sykdomstilfeller osv. er selvfølgelig "gode nok" grunner til å gå fra ektefellen sin.

Det var bare det at trådstarter skrev som om det er innlysende at man går fra hverandre på et eller annet tidspunkt... men at det ho da fraråder mot er å få barn - ikke jobbe med ekteskapet ;-)

Skjønner hvor jeg vil hen?

For øvrig dømmer jeg ingen, hverken på egne vegne eller på vegne av religionen, for de valgene de tar. Jeg er ingen dommer. Men meninger kan jeg ha, sant?

Mvh nok en gang -

Ja, jeg skjønner hva du mener og er helt enig med deg:-) Men i denne spesifikke diskusjonen så ble svaret ditt litt for enkelt og overfladisk, dessverre... Mange ekteskap blir oppgitt for lett og man velger ikke å jobbe nok med det før man går hver til sitt (og nå snakker jeg ikke om voldelige, rus, terror e.l.)

Så jeg tror at vi må konkludere med at vi må advare mot å gifte seg jeg:-)

[Gjest Valnøtt]

[quote name=Lotte )' timestamp='1206382796' post='3832568]

Det er det der med å ta det for gitt som irriterer meg. Jeg er også en gammel dame her inne, men jeg driver ikke å sanker info om de forskjellige nickene.

Jeg svarer ut i fra selve innlegget til trådstarter, om jeg finner det interessant.

Jeg er ikke enig i at vi skal ta hensyn til alskens tidligere innlegg fra deg, for å svare i denne tråden. Nettopp pga jeg ikke aner noe om din personlige situasjon, og heller ikke har interesse av å grave i tidligere innlegg.

Ok. Men det går da frem gaaaanske tydelig i denne tråden også hvor landet ligger. Og jeg tror nok Lillemus har fått med seg såpass.

[Lotte :o)]

Ok. Men det går da frem gaaaanske tydelig i denne tråden også hvor landet ligger. Og jeg tror nok Lillemus har fått med seg såpass.

Der sier du det; i løpet av tråden.

Jeg snakker ut i fra hovedinnlegget! Jeg leser ikke nødvendigvis alle 200 innlegg før jeg svarer.

[Rough]

Når ble en høgskoleutdannelse viktigere en barnas behov for kontakt med begge foreldre?

"Men det hjelper lite med husleiepriser på rundt 10.000,- pr mnd for leiligheter med 1 soverom (maks 2 soverom hvis du er heldig)"

I oslo ja. Som jeg sa. Forutsetningen med lovforslaget er at man skal greie seg og et slikt lovforslag må nødvendigvis innbære at man gjør nettopp det.

"SF kan jo selvfølgelig overta omsorgen om HF ikke har økonomi, men hva hvis SF er voldelig, psykisk syk, har problemer med alkohol eller stoff"

Jeg blir bare mer overbevist om at et slikt lovforslag er av det gode, når jeg ser hvor mange tåpelige motargumneter man kan hoste ut av seg.

Er du voldelig og går på stoff og alkohol er du ikke skikket som samværsforelder heller og kan ikke ha kontakt i det hele tatt.

"Når ble en høgskoleutdannelse viktigere en barnas behov for kontakt med begge foreldre?"

Les innlegget mitt en gang til og forklar hva du mener med det du skriver der?

Har jeg på noen som helst måte antydet at høgskoleutdannelse er viktigere enn kontakt med begge foreldre?