Jeg vil advare mot å få barn...

[erin]

Jeg spurte eksen om han kunne skrive det over til meg, fikk tak i skjemaet fra internett, skrev det ut. Så signerte vi begge to etter å ha krysset av for at mor skal ha foreldreansvaret alene.

Om pappaen til barnet/barna motsetter seg det, så er sjansene svært små for at du får gjennomført det. Beklager :/

Så heldig er nok ikke jeg, nei.

(

[Glimtipper]

Så heldig er nok ikke jeg, nei.

(

Det er lettere å stoppe samværet enn å få han fratatt foreldreansvaret. Kontakten må vel mer eller mindre være ikke-eksisterende, i tillegg til at han må ha store problemer med å oppfylle sine roller som forelder. Det må også være liten sjanse eller mulighet til bedring av hans situasjon.

[hidi, the scorpion]

Man trenger lover, men i de lovene må det stå noe også. Ikke bare at foreldrene skal bli enige. Da blir det helt umulig for de som ikke klarer å bli enige. Og det åpner seg muligheter for å "banke" eksen med hjelp av ungene. Det blir ikke mer riktig om forholdet snus.

Og siden de lovene vi har i dag ikke regulerer hva foreldre skal gjøre, annet enn ved å si at "de skal bli enige", så blir det jo ikke noe for dommere ol å gå ut fra heller. Så ender det med at de dømmer litt i hytt og gevær.

Men at man skal lovpålegge den ene forelderen å bo innenfor et område, men ikke engang gi den andre samme lovpålegg - det skjønner jeg ikke at det kan komme en eneste god ting ut av.

Helt enig, jeg trodde selvfølgelig at det gjaldt begge!

Tror neppe loven går gjennom, og det kan _vi_ avgjøre ved å stemme.

Etter år med foreldre som skillles, så er det mange lover jeg kunne tenke meg, som ville være mer fruktbare enn denne!

Barn _ har_ to foreldre, som de ikke har bestemt, alle barn har krav på å være sammen med begge, alle barn har krav på å vite hvem foreldrene er, alle barn har krav på å spenne tid hos den andre, alle barn har krav på å bli elsket av den de er hos!

[erin]

Det er lettere å stoppe samværet enn å få han fratatt foreldreansvaret. Kontakten må vel mer eller mindre være ikke-eksisterende, i tillegg til at han må ha store problemer med å oppfylle sine roller som forelder. Det må også være liten sjanse eller mulighet til bedring av hans situasjon.

Ja, hva er egentlig kriterier for å få stoppet samvær?

Jeg sliter litt med å sende barna til en far som ikke er alt for interessert i å ha dem. Ikke for det, de har det vel ok når de er der. Men det største problemet er en ny stemor som er sur og grinete, snakker stygt om meg så barna hører på osv, osv. Alt dette uten at far griper inn. Helt uten ryggrad, altså. Han har også innrømmet at nydama sliter psykisk.

Dette resulterer i at barna noen ganger protesterer på å dra dit. Og jeg mener at det ikke er _min_ jobb å forklare og forsvare samværet.

[Gjest Valnøtt]

Helt enig, jeg trodde selvfølgelig at det gjaldt begge!

Tror neppe loven går gjennom, og det kan _vi_ avgjøre ved å stemme.

Etter år med foreldre som skillles, så er det mange lover jeg kunne tenke meg, som ville være mer fruktbare enn denne!

Barn _ har_ to foreldre, som de ikke har bestemt, alle barn har krav på å være sammen med begge, alle barn har krav på å vite hvem foreldrene er, alle barn har krav på å spenne tid hos den andre, alle barn har krav på å bli elsket av den de er hos!

Og mye av dette står jo faktisk i lovverket allerede også. Vi trenger ikke enda en lov som sier at ungen har krav på å treffe foreldrene sine - den er jo der alt.

Men jeg skulle ønske de som lagde lover kunne ta litt mer høyde for hvem de lager lover for.

Det er jo for sånne som meg som sliter ut sånne som deg i et forsøk på å sette grenser for ekser som ikke tenker på ungene sine, men på seg selv og eget hat og sinne...

Hadde vært deilig med en lov som kunne si hva man skal gjøre der man ikke blir enige.

[Glimtipper]

Ja, hva er egentlig kriterier for å få stoppet samvær?

Jeg sliter litt med å sende barna til en far som ikke er alt for interessert i å ha dem. Ikke for det, de har det vel ok når de er der. Men det største problemet er en ny stemor som er sur og grinete, snakker stygt om meg så barna hører på osv, osv. Alt dette uten at far griper inn. Helt uten ryggrad, altså. Han har også innrømmet at nydama sliter psykisk.

Dette resulterer i at barna noen ganger protesterer på å dra dit. Og jeg mener at det ikke er _min_ jobb å forklare og forsvare samværet.

Det første du må gjøre er å bestille en time på familiekontoret. Hva som eventuelt skjer etter det vet jeg ikke, men jeg betviler dette er nok til å stoppe samværet.

[erin]

Det første du må gjøre er å bestille en time på familiekontoret. Hva som eventuelt skjer etter det vet jeg ikke, men jeg betviler dette er nok til å stoppe samværet.

Hadde dette vært i en barnepass situasjon, hadde jeg _aldri_ latt disse menneskene passet barna mine. Men når det er snakk om samvær, ja da _må_ jeg... Fordi samvær er sååå viktig.

Forstå det de som kan.

[Glimtipper]

Hadde dette vært i en barnepass situasjon, hadde jeg _aldri_ latt disse menneskene passet barna mine. Men når det er snakk om samvær, ja da _må_ jeg... Fordi samvær er sååå viktig.

Forstå det de som kan.

Jeg sympatiserer og forstår situasjonen din.

[hidi, the scorpion]

Og mye av dette står jo faktisk i lovverket allerede også. Vi trenger ikke enda en lov som sier at ungen har krav på å treffe foreldrene sine - den er jo der alt.

Men jeg skulle ønske de som lagde lover kunne ta litt mer høyde for hvem de lager lover for.

Det er jo for sånne som meg som sliter ut sånne som deg i et forsøk på å sette grenser for ekser som ikke tenker på ungene sine, men på seg selv og eget hat og sinne...

Hadde vært deilig med en lov som kunne si hva man skal gjøre der man ikke blir enige.

''Det er jo for sånne som meg som sliter ut sånne som deg i et forsøk på å sette grenser for ekser som ikke tenker på ungene sine, men på seg selv og eget hat og sinne... ''

Foreldre slet meg ut, ja, men jeg hadde kun barnas interesse å konsentrere meg om, og det viste seg forferdelig vanskelig! Og herunder tar jeg selvfølgelig ikke overgrep mot barn eller mor, det gikk under helt andre saker!

Kun tilfeller der far/mor gikk mot hverandre. I de fleste av disse sakene, tapte barna!

[villbringebær]

Hva med å oppfordre til å få barn og fraråde mot å skille seg? Da slipper du hele problemstillingen ;-)

[Gjest Valnøtt]

Hva med å oppfordre til å få barn og fraråde mot å skille seg? Da slipper du hele problemstillingen ;-)

Hehe, nei, jeg er nok for gammel til å gi råd jeg ikke tror kan følges ;-)

[Gjest Valnøtt]

Hadde dette vært i en barnepass situasjon, hadde jeg _aldri_ latt disse menneskene passet barna mine. Men når det er snakk om samvær, ja da _må_ jeg... Fordi samvær er sååå viktig.

Forstå det de som kan.

Du kan forsøke å få til en ny samværsavtale med mindre samvær.

Eller du kan gi beng i å sende dem - det skjer ikke all verdens mye da heller *hvisker det siste der*...

[Gjest Valnøtt]

''Det er jo for sånne som meg som sliter ut sånne som deg i et forsøk på å sette grenser for ekser som ikke tenker på ungene sine, men på seg selv og eget hat og sinne... ''

Foreldre slet meg ut, ja, men jeg hadde kun barnas interesse å konsentrere meg om, og det viste seg forferdelig vanskelig! Og herunder tar jeg selvfølgelig ikke overgrep mot barn eller mor, det gikk under helt andre saker!

Kun tilfeller der far/mor gikk mot hverandre. I de fleste av disse sakene, tapte barna!

Ja, det gjør de.

Men jeg tror ikke løsningen er å tvinge foreldrene enda mer opp i ansiktet på hverandre med en lov som dette.

Jeg tror løsningen ligger heller i at de får hjelp til å ha laaang avstand til hverandre en stund. Så får de ro til å hele sine sår og kan komme opp av forsvarsgropa igjen og bli foreldre etterhvert.

[erin]

Du kan forsøke å få til en ny samværsavtale med mindre samvær.

Eller du kan gi beng i å sende dem - det skjer ikke all verdens mye da heller *hvisker det siste der*...

Jeg slites mellom å sende barna dit, og holde de hjemme. Vil jo ikke være den som nekter samvær, samtidig som jeg iallefall ikke vil _tvinge_ barna til samvær.

Far har etter eget ønske minste samværet(annen hver helg, 14 dg sommerferie og annen hver høst- og påskeferie). Litt bob bob om og når han har dem, ikke noe system på det.

Og det iRRiterer med at han får samværsfradrag han ikke har krav på! Og han nekter å skrive ny avtale, han syns den vi har fungerer bra.. Dust.

)

[Gjest Valnøtt]

Jeg slites mellom å sende barna dit, og holde de hjemme. Vil jo ikke være den som nekter samvær, samtidig som jeg iallefall ikke vil _tvinge_ barna til samvær.

Far har etter eget ønske minste samværet(annen hver helg, 14 dg sommerferie og annen hver høst- og påskeferie). Litt bob bob om og når han har dem, ikke noe system på det.

Og det iRRiterer med at han får samværsfradrag han ikke har krav på! Og han nekter å skrive ny avtale, han syns den vi har fungerer bra.. Dust.

)

Du kan si fra til trygdekontoret at han ikke har dem ihht avtalen. Da mister han det fradraget, eller det reduseres.

Samværsavtalen er som andre avtaler - den gjelder ikke lenger enn til en av partene sier den opp.

[erin]

Du kan si fra til trygdekontoret at han ikke har dem ihht avtalen. Da mister han det fradraget, eller det reduseres.

Samværsavtalen er som andre avtaler - den gjelder ikke lenger enn til en av partene sier den opp.

Jeg har gitt beskjed. Han ble innkalt til møte, og viste fram en kalender der han hadde krysset av når barna hadde vært hos han... Saksbehandler sa at avtalen gjaldt til ny ble levert inn, og han nekter å lage ny.

Mitt ord mot hans.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har gitt beskjed. Han ble innkalt til møte, og viste fram en kalender der han hadde krysset av når barna hadde vært hos han... Saksbehandler sa at avtalen gjaldt til ny ble levert inn, og han nekter å lage ny.

Mitt ord mot hans.

Saksbehandler kan jo si sånn ca hva han vil. Med mindre du har skrevet under på at avtalen gjelder til ny er signert...?

Hvis ikke sender du eksen din et rekommandert brev og sier "Jeg sier med dett opp avtale sånn og sånn, men inviterer til ny mekling hvis det er av interesse å inngå en ny avtale".

Men selv om det er utrolig fristende å kjeppjage faren ut av livet til ungene for godt, så kan han bare sitte der, så er det lurt å gå en runde eller to ekstra med seg selv først.

Jeg pleier å tenke "Hva vil ungene si når de tenker over dette når de blir voksne?", før jeg tar de store skrittene.

Men at han ikke har dem ihht avtalen, har de iallefall rutiner for på trygdekontoret. En jeg kjenner måtte nettopp ut med høyere bidrag etter at mora hvdet at han ikke fulgte avtalen deres - enda hans barn skrev under på at de hadde vært hos faren.

[erin]

Saksbehandler kan jo si sånn ca hva han vil. Med mindre du har skrevet under på at avtalen gjelder til ny er signert...?

Hvis ikke sender du eksen din et rekommandert brev og sier "Jeg sier med dett opp avtale sånn og sånn, men inviterer til ny mekling hvis det er av interesse å inngå en ny avtale".

Men selv om det er utrolig fristende å kjeppjage faren ut av livet til ungene for godt, så kan han bare sitte der, så er det lurt å gå en runde eller to ekstra med seg selv først.

Jeg pleier å tenke "Hva vil ungene si når de tenker over dette når de blir voksne?", før jeg tar de store skrittene.

Men at han ikke har dem ihht avtalen, har de iallefall rutiner for på trygdekontoret. En jeg kjenner måtte nettopp ut med høyere bidrag etter at mora hvdet at han ikke fulgte avtalen deres - enda hans barn skrev under på at de hadde vært hos faren.

Det står ikke på avtalen hvor lenge den er gyldig.

Og tro du meg; jeg tenker frem og tilbake hele tiden på hva som er best for barna. Jeg har selv vokst opp som skilsmissebarn, der alt ble gjort for å gjennomføre samværet, uavhengig hva vi barna mente om saken. Det vil jeg helst unngå.

[Gjest Valnøtt]

Det står ikke på avtalen hvor lenge den er gyldig.

Og tro du meg; jeg tenker frem og tilbake hele tiden på hva som er best for barna. Jeg har selv vokst opp som skilsmissebarn, der alt ble gjort for å gjennomføre samværet, uavhengig hva vi barna mente om saken. Det vil jeg helst unngå.

Hvis det ikke står noe, så er den jo oppsigbar. Send et brev og si den opp, så kanskje eksen din reagerer. Så gjør du det klart at du gjerne signerer en ny avtale, slik at han får beholde samværsfradraget sitt. Men da skal også samværene gjennomføres på en forsvarlig måte.

Den nye avtalen setter du gyldig seks måneder av gangen, slik at du kan holde ham i akt i forhold til å ta skikkelig vare på ungene sine.

Resultatet blir forhåpentligvis bedre for både deg og dem, og til og med for eksen din selvom han ikke skjønner det selv.

[erin]

Hvis det ikke står noe, så er den jo oppsigbar. Send et brev og si den opp, så kanskje eksen din reagerer. Så gjør du det klart at du gjerne signerer en ny avtale, slik at han får beholde samværsfradraget sitt. Men da skal også samværene gjennomføres på en forsvarlig måte.

Den nye avtalen setter du gyldig seks måneder av gangen, slik at du kan holde ham i akt i forhold til å ta skikkelig vare på ungene sine.

Resultatet blir forhåpentligvis bedre for både deg og dem, og til og med for eksen din selvom han ikke skjønner det selv.

Det ironiske er at vi har vært på mekling før, der mekleren på siste møte sa: "jeg ønsker dere lykke til"...

Han var ikke mye til hjelp for å hjelpe til at vi ble enige, for å si det sånn.

Hva om jeg krever at nydama må møte? Kanskje hun kan forklare/forsvare oppførselen sin?