Jeg vil advare mot å få barn...

[Gjest efoll]

Jeg synes det blir veldig bastant å skjære alle over en kam på denne måten. Det kommer jo an på det enkelte tilfelet, den enkelte familie, hvordan man skal ordne seg til beste for barna.

I utgangspunktet synes jeg det høres fornuftig ut å forby en mor eller far å flytte av gårde med barnet 200 mil vekk.

Men det er så mange andre ting som spiller inn.

F.eks hvor resten av barnets familie og slekt bor (besteforeldre, tanter, onkler etc), hvor den som har hovedomsorgen kan få jobb og bra bosted, hvor det er et godt oppvekstmiljø, m.m

Det er heller ikke bra for et barn å bo med en mor eller far som er mistrives veldig og blir deprimert...

Synes denne loven slik det fremgår i media forenkler veldig, og at man heller må se på hvert enkelt tilfelle.

[Glimtipper]

Jeg synes det blir veldig bastant å skjære alle over en kam på denne måten. Det kommer jo an på det enkelte tilfelet, den enkelte familie, hvordan man skal ordne seg til beste for barna.

I utgangspunktet synes jeg det høres fornuftig ut å forby en mor eller far å flytte av gårde med barnet 200 mil vekk.

Men det er så mange andre ting som spiller inn.

F.eks hvor resten av barnets familie og slekt bor (besteforeldre, tanter, onkler etc), hvor den som har hovedomsorgen kan få jobb og bra bosted, hvor det er et godt oppvekstmiljø, m.m

Det er heller ikke bra for et barn å bo med en mor eller far som er mistrives veldig og blir deprimert...

Synes denne loven slik det fremgår i media forenkler veldig, og at man heller må se på hvert enkelt tilfelle.

Enig med deg.

Også kan man si at i utgangspunktet kan hovedomsorgsgiveren da overlate omsorgen til den andre forelderen, slik at man kan flytte. Men dessverre er det svært mange foreldre som knapt fungerer tilfredstillende som samværsforeldre (eller ikke det en gang) og da sitter man plutselig fast i en håpløs situasjon.

[Rough]

Ikke i samtlige tilfeller, men det er barnas beste i de aller fleste tilfeller at de har muligheter for god kontakt med begge foreldrene.

Hvis alle omstendigheter rundt et samlivsbrudd/flytting tilsier at det beste alternativ for _barna_ er at de flytter til en annen kant av landet sammen med hovedomsorgsforelder, skal da samværsforelder da kunne nekte HF å flytte eller kan kanskje SF flytte etter for å ha best mulig kontakt med barna?

Dette er selvsagt forutsatt at ikke SF har flere barn fra før som SF må flytte fra.

[Gjest Wita]

Hvis alle omstendigheter rundt et samlivsbrudd/flytting tilsier at det beste alternativ for _barna_ er at de flytter til en annen kant av landet sammen med hovedomsorgsforelder, skal da samværsforelder da kunne nekte HF å flytte eller kan kanskje SF flytte etter for å ha best mulig kontakt med barna?

Dette er selvsagt forutsatt at ikke SF har flere barn fra før som SF må flytte fra.

Hvis begge er enige om å flytte til en annen og samme kant av landet så må det jo være greit.

Men jeg synes ikke at det skal være så enkelt at det bare skal være mulig å ta med seg ungene og dra.

[bustebeisa]

Hvis begge er enige om å flytte til en annen og samme kant av landet så må det jo være greit.

Men jeg synes ikke at det skal være så enkelt at det bare skal være mulig å ta med seg ungene og dra.

"Men jeg synes ikke at det skal være så enkelt at det bare skal være mulig å ta med seg ungene og dra."

Sjelden ei flytting langt av sted er så veldig enkel....

[Rough]

Hvis begge er enige om å flytte til en annen og samme kant av landet så må det jo være greit.

Men jeg synes ikke at det skal være så enkelt at det bare skal være mulig å ta med seg ungene og dra.

Og hvis begge ikke er enige da? Slik som det ofte er i samlivsbrudd med høyt konfliktnivå.

Hadde det ikke da vært like greit med flyttepåbud for den av foreldrene som ikke ønsker barnets beste, men kun sitt eget beste? Like godt som det skal foreslåes et flytteforbud fordi begge ikke er enige?

[Gjest Wita]

"Men jeg synes ikke at det skal være så enkelt at det bare skal være mulig å ta med seg ungene og dra."

Sjelden ei flytting langt av sted er så veldig enkel....

Så mye bitterhet det kan bli etter en skillsmisse, så tror jeg det kan være ganske enkelt for noen ja.

[bustebeisa]

Så mye bitterhet det kan bli etter en skillsmisse, så tror jeg det kan være ganske enkelt for noen ja.

Men i de tilfellene tror jeg uansett at barna lider. Desverre. For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også.

Men når det er snakk om å flytte på seg, for å bedre livet for både seg selv og barna, så ville det være synd at det ble nektet ved lov.

[Gjest Wita]

Og hvis begge ikke er enige da? Slik som det ofte er i samlivsbrudd med høyt konfliktnivå.

Hadde det ikke da vært like greit med flyttepåbud for den av foreldrene som ikke ønsker barnets beste, men kun sitt eget beste? Like godt som det skal foreslåes et flytteforbud fordi begge ikke er enige?

Hva som er barnets beste kan det være forskjellige meninger om og jeg synes ikke at det ene skal kunne påberope seg retten til å tro at hun/ han sitter med fasiten på hva som er barnets beste.

I de aller fleste tilfeller vil det være til barnets beste at barnet har kontakt med begge foreldre og reglene må lages deretter.

I de tilfeller hvor barnet ikke har godt av samvær med en av foreldrene må barnevern eller rettsapprat trekkes inn.

Det blir for enkelt at foreldre (I de aller fleste tilfeller mor) alene skal avgjøre at den andre ikke vil barnets beste.

[Gjest Wita]

Men i de tilfellene tror jeg uansett at barna lider. Desverre. For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også.

Men når det er snakk om å flytte på seg, for å bedre livet for både seg selv og barna, så ville det være synd at det ble nektet ved lov.

"For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også"

Ja, mor kan mene at far gjør mye dumt og far kan mene at mor gjør mye dumt. Er det graverende får man trekke inn barnevernet.

Det skal ikke være slik at en mor skal sitte med makten overfor barnet og bare bestemme seg for at far gjør mye dumt.(Og omvendt)

[Atene]

"For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også"

Ja, mor kan mene at far gjør mye dumt og far kan mene at mor gjør mye dumt. Er det graverende får man trekke inn barnevernet.

Det skal ikke være slik at en mor skal sitte med makten overfor barnet og bare bestemme seg for at far gjør mye dumt.(Og omvendt)

''Er det graverende får man trekke inn barnevernet.''

Ja, for det hjelper jo veldig... da havner man bare mellom barken og veden, og taper uansett hva man gjør.

[Rough]

Men i de tilfellene tror jeg uansett at barna lider. Desverre. For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også.

Men når det er snakk om å flytte på seg, for å bedre livet for både seg selv og barna, så ville det være synd at det ble nektet ved lov.

Hvorfor skal årsaken til flytting være å "straffe" den andre? Kan det ikke like godt være for å overleve og for å få hverdagen til å gå rundt både økonomisk og praktisk? Kan det ikke være for å flytte TIL et nettverk og FRA et sted uten nettverk?

Hva med samværsforeldre som nekter den andre å flytte for å "straffe" eller "kontrollere" HF? Der også SF ikke ønsker å følge opp samværsavtaler? Eller i de tilfeller der SF er for psykisk syk til å fungere i sitt eget liv? Skal da SF med loven i hånden nekte HF og ungene å flytte til en bedre hverdag for barna?

[Gjest Wita]

''Er det graverende får man trekke inn barnevernet.''

Ja, for det hjelper jo veldig... da havner man bare mellom barken og veden, og taper uansett hva man gjør.

Så du mener at far til ungene dine kan bestemme seg for at du ikke er bra for barna dine og ta med seg ungene å flytte?

[Gjest Wita]

Hvorfor skal årsaken til flytting være å "straffe" den andre? Kan det ikke like godt være for å overleve og for å få hverdagen til å gå rundt både økonomisk og praktisk? Kan det ikke være for å flytte TIL et nettverk og FRA et sted uten nettverk?

Hva med samværsforeldre som nekter den andre å flytte for å "straffe" eller "kontrollere" HF? Der også SF ikke ønsker å følge opp samværsavtaler? Eller i de tilfeller der SF er for psykisk syk til å fungere i sitt eget liv? Skal da SF med loven i hånden nekte HF og ungene å flytte til en bedre hverdag for barna?

"Hva med samværsforeldre som nekter den andre å flytte for å "straffe" eller "kontrollere" HF?"

Hvis f.eks en mor nekter far å ta med seg barnet til en annen kant av landet, er det for å straffe og kontrollere???

[Rough]

"Hva med samværsforeldre som nekter den andre å flytte for å "straffe" eller "kontrollere" HF?"

Hvis f.eks en mor nekter far å ta med seg barnet til en annen kant av landet, er det for å straffe og kontrollere???

Hva har det med saken å gjøre om det er mor eller far som er HF? Saken stiller seg ikke annerledes av den grunn?

Er barneloven en kjønnskamp mellom mødres og fedres rettigheter eller er det barnas rettigheter og barnas beste som er i fokus?

[bustebeisa]

"For når bitterheten er så stor at man velger å flytte for å straffe den andre, så gjør man mye annet dumt også"

Ja, mor kan mene at far gjør mye dumt og far kan mene at mor gjør mye dumt. Er det graverende får man trekke inn barnevernet.

Det skal ikke være slik at en mor skal sitte med makten overfor barnet og bare bestemme seg for at far gjør mye dumt.(Og omvendt)

Men det er nå vi ser hvordan to forskjellige mennesker leser en og samme sak på to forskjellige måter.

Jeg ser siden din. Og jeg vet det finnes mange der ute som handler slik. Finner filleting for å sverte den andre parten. Er bitter. Og flytter gjerne for å gjøre livet vanskelig for den andre parten.

Men når jeg leser om det lovforslaget, ser jeg den andre siden. Hvor det å flytte kanskje kan være til det beste for både barn og forelder.Og at man på grunn av et slikt lovforslag dermed blir låst i en situasjon som ikke er god.

[Atene]

Så du mener at far til ungene dine kan bestemme seg for at du ikke er bra for barna dine og ta med seg ungene å flytte?

Sa jeg det?

Jeg sa at barnevernet ikke fungerer som alternativ.

Jeg vil helst ikke si så mye mer om min egen situasjon. Men generelt mener jeg at flytteforbud for voksne mennesker er uakseptabelt. Og jeg lurer fortsatt på hvordan denne regelen skal formuleres. Man kan ikke skrive i en lov at flytting krever underskrift hvis "samvær blir vanskelig". For hvem skal vurdere hva som er vanskelig?

Det er nok av dem som vil sette seg på bakbena og nekte på pur f også, tro du meg. Og når du lanserer barnevernet som et alternativ der, så sier jeg at det fungerer ikke.

Det eneste som kan fungere, er retten. Den muligheten har samværsforeldre idag også.

[bustebeisa]

Hvorfor skal årsaken til flytting være å "straffe" den andre? Kan det ikke like godt være for å overleve og for å få hverdagen til å gå rundt både økonomisk og praktisk? Kan det ikke være for å flytte TIL et nettverk og FRA et sted uten nettverk?

Hva med samværsforeldre som nekter den andre å flytte for å "straffe" eller "kontrollere" HF? Der også SF ikke ønsker å følge opp samværsavtaler? Eller i de tilfeller der SF er for psykisk syk til å fungere i sitt eget liv? Skal da SF med loven i hånden nekte HF og ungene å flytte til en bedre hverdag for barna?

Jeg er helt enig med deg.

Jeg vinklet det bare inn mot det Wita skrev.

[Gjest Wita]

Hva har det med saken å gjøre om det er mor eller far som er HF? Saken stiller seg ikke annerledes av den grunn?

Er barneloven en kjønnskamp mellom mødres og fedres rettigheter eller er det barnas rettigheter og barnas beste som er i fokus?

Dette er for å få deg til å tenke litt. Slik du svarer i denne tråden, får man prøve å snu litt på det for at du bedre skal kunne se at det er barnets beste som må stå i fokus.

En forelder (i de aller fleste tilfelle mor) skal ikke sitte med makten alene til å bestemme at far ikke er viktig for barnet.

Dette gjelder selvfølgelig motsatt også.

[Gjest Wita]

Men det er nå vi ser hvordan to forskjellige mennesker leser en og samme sak på to forskjellige måter.

Jeg ser siden din. Og jeg vet det finnes mange der ute som handler slik. Finner filleting for å sverte den andre parten. Er bitter. Og flytter gjerne for å gjøre livet vanskelig for den andre parten.

Men når jeg leser om det lovforslaget, ser jeg den andre siden. Hvor det å flytte kanskje kan være til det beste for både barn og forelder.Og at man på grunn av et slikt lovforslag dermed blir låst i en situasjon som ikke er god.

"Og at man på grunn av et slikt lovforslag dermed blir låst i en situasjon som ikke er god"

For hvem?