Jeg vil advare mot å få barn...

[Atene]

Du sier det som om det er lett å løse. Jeg trodde også det, men neida... Det er faktisk mitt ansvar.

Så med mindre du vil innføre en hel haug med lover og regler som innskrenker samværsforeldres rettigheter i tillegg, så vil en slik lov gjøre livet til slike som meg (og de er det mange flere av enn du tror) enda vanskeligere.

Du kan ikke bare si: Men dere er i mindretall!

Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste.

''Du kan ikke bare si: Men dere er i mindretall!

Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste.''

Enig.

Dessuten er det mindretallet som trenger loven. Flertallet blir enige uten den.

[Glimtipper]

"Jeg måtte levere min ett år gamle sønn til en pappa som knapt klarte ta vare på seg selv. Som gikk og la seg på sofaen for å sove mens han hadde han, fordi han hadde vært ute og festet natten før."

Dette er barnevernsak og har i grunnen lite med saken å gjøre.I slike saker må andre innstanser trekkes inn. Slike saker skal ikke være til hinder for andre unger hvor det er best at ungene har kontakt med begge foreldrene.

Tross alt tilhørerer slike tilfeller oftere unntaket enn regelen.

Og da kan man forøvrig også si at de omsorgsforeldrene som velger å flytte til tross for en god livssituasjon for barna der de er nå, er forsvinnende små.

Så hvorfor lage en lov bare på grunn av disse?

[Gjest Wita]

Nå svarte du overhodet ikke på spørsmålet. Så jeg tar det en gang til.

Hvis loven forbyr flytting hvis "samvær blir vanskelig". Hvordan skal dette foregå i praksis? Hvem avgjør hvor langt man kan flytte før det blir "vanskelig"?

Det kommer jo an på hva slags samværsordning man har.

Om man f.eks har hatt barna annehver uke allerede i flere år, skal man ikke flytte så langt før det blir vanskelig.

Poenget må være at man greier å opprette det samværet som har vært.

Greier man ikke dette er det lovforslaget kommer inn i bildet.

[bustebeisa]

"Jeg måtte levere min ett år gamle sønn til en pappa som knapt klarte ta vare på seg selv. Som gikk og la seg på sofaen for å sove mens han hadde han, fordi han hadde vært ute og festet natten før."

Dette er barnevernsak og har i grunnen lite med saken å gjøre.I slike saker må andre innstanser trekkes inn. Slike saker skal ikke være til hinder for andre unger hvor det er best at ungene har kontakt med begge foreldrene.

Tross alt tilhørerer slike tilfeller oftere unntaket enn regelen.

Så lenge disse instansene ikke klarer å hjelpe barn i slike saker, mener jeg at en lov ikke skal gjøre det enda vanskeligere for disse barna og forelderen.

[Atene]

Det kommer jo an på hva slags samværsordning man har.

Om man f.eks har hatt barna annehver uke allerede i flere år, skal man ikke flytte så langt før det blir vanskelig.

Poenget må være at man greier å opprette det samværet som har vært.

Greier man ikke dette er det lovforslaget kommer inn i bildet.

Du har fortsatt ikke svart på hvem som definerer "vanskelig".

Hva om den ene parten mener det blir umulig, mens den andre mener det vil gå helt fint? Hvem gjør vurderingen?

[Gjest Wita]

Du sier det som om det er lett å løse. Jeg trodde også det, men neida... Det er faktisk mitt ansvar.

Så med mindre du vil innføre en hel haug med lover og regler som innskrenker samværsforeldres rettigheter i tillegg, så vil en slik lov gjøre livet til slike som meg (og de er det mange flere av enn du tror) enda vanskeligere.

Du kan ikke bare si: Men dere er i mindretall!

Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste.

"Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste"

Jeg sier ikke at dere skal ofres, men i slike tilfelle er det nå likevel slik at om det er veldig graverende at andre innstanser må inn i bildet.

Det er ikke lett å lage regler som er til det beste for alle. Når regles lages så må man gå ut i fra flertallet.

[bustebeisa]

"Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste"

Jeg sier ikke at dere skal ofres, men i slike tilfelle er det nå likevel slik at om det er veldig graverende at andre innstanser må inn i bildet.

Det er ikke lett å lage regler som er til det beste for alle. Når regles lages så må man gå ut i fra flertallet.

Hva vet du og jeg om flertallet?

[Gjest Wita]

Du har fortsatt ikke svart på hvem som definerer "vanskelig".

Hva om den ene parten mener det blir umulig, mens den andre mener det vil gå helt fint? Hvem gjør vurderingen?

Jeg vet ikke hva slags svar du forventer deg, men det jeg prøver å si til deg er at hvis den som flytter mener at det allerede eksisterende samværet skulle gå fint og mulig å fortesette med, må det forvares. Blir de ikke enige, ser jeg ingen annen måte enn at den som vil flytte må trekke inn retten.

Utgangspunktet må være at samværsordningen skal fungere.

[Gjest Wita]

Hva vet du og jeg om flertallet?

De aller fleste barn best av nær og god kontakt med begge foreldre. Nekter du for det?

[Atene]

Jeg vet ikke hva slags svar du forventer deg, men det jeg prøver å si til deg er at hvis den som flytter mener at det allerede eksisterende samværet skulle gå fint og mulig å fortesette med, må det forvares. Blir de ikke enige, ser jeg ingen annen måte enn at den som vil flytte må trekke inn retten.

Utgangspunktet må være at samværsordningen skal fungere.

Jeg forventer en forklaring på hvordan dette skal fungere i praksis, uten at man som omsorgsforelder kan risikere å måtte trekke den andre for retten fordi man ønsker å flytte til gaten ved siden av.

[Rough]

!Hvordan skal det ivaretas? Skal man være dømt til å leve på sosialtrygd i en to-roms leilighet med 3 barn i 18 år?"

I 18 år? Nå synes jeg du svartmaler. I de aller fleste kommuner slipper man vel å gå arbeidsledig i 18 år.

Nå snakker jeg ikke ut fra at man er arbeidsledig, men ut fra at man har høgskoleutdannelse og en helt brukbar inntekt og full jobb. Men det hjelper lite med husleiepriser på rundt 10.000,- pr mnd for leiligheter med 1 soverom (maks 2 soverom hvis du er heldig). Hvis du i tillegg plusser på utgifter til strøm, barnehage og sfo i minst 6-7 år frem i tid. Legg til innbetaling på studielån og advokatregning (advokatutgifter for å få lov å flytte ut av felles hjem ved samlivsbruddet).

Hvem skal da betale mat og klær til barna?

SF kan jo selvfølgelig overta omsorgen om HF ikke har økonomi, men hva hvis SF er voldelig, psykisk syk, har problemer med alkohol eller stoff, eller hvis SF bare rett og slett ikke ønsker ansvaret?

I tillegg kan du se for deg at du har ei lita leilighet du skal leie ut. Det er ett kanskje to soverom der og så ringer ei alenemor med 3 barn og ønsker å flytte inn på 45 kvm. Det er også 20 andre par med og uten barn som er interessert i å leie leiligheten din. Hvem leier du ut til?

[Glimtipper]

"Det betyr ikke at man skal ofre oss til alle andres beste"

Jeg sier ikke at dere skal ofres, men i slike tilfelle er det nå likevel slik at om det er veldig graverende at andre innstanser må inn i bildet.

Det er ikke lett å lage regler som er til det beste for alle. Når regles lages så må man gå ut i fra flertallet.

Og flertallet klarer seg uten disse ekstra reglene. Så hvorfor lager man de da?

[morsan]

De aller fleste barn best av nær og god kontakt med begge foreldre. Nekter du for det?

Det er det vel ingen uenighet om. Spørsmålet er om den foreslåtte lovendringen er en egnet metode for å oppnå en bedring, og hvorvidt den vil kunne ha andre uønskede følger som oppveier for eventuelle fordeler.

[double]

De aller fleste barn best av nær og god kontakt med begge foreldre. Nekter du for det?

Hvis loven skulle vært til beste for barnet i form av samvær med begge foreldrene, så er det idiotisk at den bare skal gjelde den ene veien.

[Gjest Wita]

Jeg forventer en forklaring på hvordan dette skal fungere i praksis, uten at man som omsorgsforelder kan risikere å måtte trekke den andre for retten fordi man ønsker å flytte til gaten ved siden av.

Jeg vet ikke lenger om jeg kan ta deg serøist i diskusjonen. Å flytte til gaten ved siden vil ikke vanskeligjøre et samvær.

POENGET ER at flyttingen ikke skal være til hinder for at samværet skal kunne opprettholdes.

Mener du at du greier å opprettholde samværet og du har meget gode forklaringer på at det er mulig så er det jo bare å flytte.

Etter at du har flyttet så skal det jo bevises. Poenget er at du må holde deg til loven som sier at du ikke kan flytte slik at du vanskeliggjør et samvær.

Ble det klarere for deg nå?

[Atene]

Jeg vet ikke lenger om jeg kan ta deg serøist i diskusjonen. Å flytte til gaten ved siden vil ikke vanskeligjøre et samvær.

POENGET ER at flyttingen ikke skal være til hinder for at samværet skal kunne opprettholdes.

Mener du at du greier å opprettholde samværet og du har meget gode forklaringer på at det er mulig så er det jo bare å flytte.

Etter at du har flyttet så skal det jo bevises. Poenget er at du må holde deg til loven som sier at du ikke kan flytte slik at du vanskeliggjør et samvær.

Ble det klarere for deg nå?

Nei, beklager. Det ble ikke noe klarere.

Jeg ser intensjonen din. Jeg ser bare ikke hvordan det skal la seg gjennomføre. Skal det bli mer enn en papirbestemmelse, må jo folkeregisteret kreve fars underskrift ved flytting av barn. Og de kan jo ikke forventes å vurdere om "samvær blir vanskelig". Så da må de vel spørre alle?

[Atene]

Det er det vel ingen uenighet om. Spørsmålet er om den foreslåtte lovendringen er en egnet metode for å oppnå en bedring, og hvorvidt den vil kunne ha andre uønskede følger som oppveier for eventuelle fordeler.

Som vanlig, en glimrende oppsummering.

[Gjest Valnøtt]

[quote name=Lotte )' timestamp='1206308041' post='3832038]

Nå må du rulle inn en halv meter minst! Det er ingen her som "godter" seg over det du beskriver ang voldsalarm og manglende selvrespekt. Hvordan i huleste skulle vi vite det om din situasjon, ut i fra hovedinnlegget?

Både Lillemus og jeg er gamle damer her inne, så jeg tar det for gitt at hun har fått med seg hvilke forhold jeg lever med. Og siden jeg er trådstarteren her, føler jeg at jeg absolutt må kunne svare på det når noen ler av at andre har fått barn med feil menn i denne tråden.

[morsan]

Som vanlig, en glimrende oppsummering.

;-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes selvfølgelig ikke det er morsomt, kjære deg! Jeg humret til Lottes måte å si det på - det er da ingen som synes det er festlig at kvinner må leve med voldsalarm på grunn av en syk eksmann!

Det er fint at du ikke finner det festlig. Jeg ble bare så utrolig sur. Dette er virkelighet for noen av oss, og det er ikke så morsomt å leve med. Klart man burde hatt en far til ungene som hadde vært kul, men nå er ikke verden sånn. Og innimellom blir man ganske frustrert over alle de som sier at virkeligheten må være sånn eller slik, fordi det er fornuftig, når man selv kjenner på kroppen at virkeligheten er slik den er, ikke slik den kanskje burde vært