Jeg blir litt lei meg...

[Glimtipper]

...når jeg leser skryteinnlegg om hvor flinke barna deres er, spesielt når de er like gamle som eller yngre en gutten min.

Jeg vet, det er smålig. Selvfølgelig skal dere være stolte! Og det er jo jeg også, over noen ting. Men det er så mange deler av utviklingen sønnen min er sen på. Han snakker knapt, kan kun si enkeltord svært utydelig. Han spiser dårlig med skje. Han viser ingen interesse for bleieslutt. Han klarer dårlig kle på seg selv. Han tegner som en 1-åring. Han forstår ikke puslespill, selv ikke der hvor du skal putte figurene i de riktige hullene. Det var bare nylig han klarte å bygge med duplo.

Det er dette med språket som er mest bekymringsverdig. I det siste tror jeg faktisk han har blitt enda verre på det. Og jeg føler selvfølgelig det er min feil, han har jo vært hjemme sammen med meg.

Han er 2 år og 7 måneder nå.

[Gjest kakaooo]

Et av barna mine snakket ikke før i 3-års alderen. Er helt ok nå.

[Gjest Valnøtt]

Opp med hodet. Ta deg en tur til helsestasjonen du. Kanskje de kan hjelpe litt med språket.

Når det gjelder det andre, så har jeg en unge som er svært begavet - han var usedvanlig lat da han var bebi, og var ikke tidlig ute med noe som helst (med unntak av å snakke). Den andre sliter litt på skolen, men var lyntidlig ute da han var liten. Så det forandrer seg etterhvert :-)

[mariaflyfly]

Jeg skjønner at du blir bekymra, men det er ikke sikkert det er grunn til bekymring. Hva sier helsestasjonen? Be om en ekstra time hos Helsesøster for å drøfte disse tingene.

Gutten min var ganske sein språkmessig, men det var akkurat som om alt løsna rett før han fyllte 3.

[Glimtipper]

Et av barna mine snakket ikke før i 3-års alderen. Er helt ok nå.

Takk

Jeg vet det nok går bra. Broren min var veldig sent ute med språket, men han er en lynende intelligent 27-åring i dag og snakker helt forståelig

[Gjest mandolina]

Sønnen min greidde ikke å snakke før han var ca 4 år og når han først begynte å snakke, så var han ikke til å stoppe igjen.

Sønnen til en venninne av meg gryntet bare i de første 5 årene, vi trodde at han hadde en talefeil, men nei, snakke kan han godt, han så bare ikke noe poeng i å bruke ord i utrengsmål, han blir 18 år til sommeren, og fremdeles snakker han veldig lite.

Uansett er det alltid noe nytt som din sønn lærer seg å mestre, og det skal du være stolt av og glede deg over.

En skal ikke sammenligne barna sine med andre barn, når disse barna er enestående, kun se på gjennomsnittsbarna, for å se om egne barn utvikler seg tilfredsstillende.

Hilsen

[Glimtipper]

Opp med hodet. Ta deg en tur til helsestasjonen du. Kanskje de kan hjelpe litt med språket.

Når det gjelder det andre, så har jeg en unge som er svært begavet - han var usedvanlig lat da han var bebi, og var ikke tidlig ute med noe som helst (med unntak av å snakke). Den andre sliter litt på skolen, men var lyntidlig ute da han var liten. Så det forandrer seg etterhvert :-)

Jeg har vært på helsestasjonen og de er litt bekymret, men de håper det vil gå seg til når han begynner i barnehage. De sier det kan være snakk om litt "latskap", rett og slett, siden han tilbringer all tiden sin med meg. Jeg forstår jo bare "mmm"-lyder og peking og tildels utydelige ord, så han blir kanskje ikke utfordret nok.

Takk for trøst

[Glimtipper]

Jeg skjønner at du blir bekymra, men det er ikke sikkert det er grunn til bekymring. Hva sier helsestasjonen? Be om en ekstra time hos Helsesøster for å drøfte disse tingene.

Gutten min var ganske sein språkmessig, men det var akkurat som om alt løsna rett før han fyllte 3.

Helsesøster sier at hun tror han utvikler seg helt normalt, at han er flink sosialt sett (åpen, imøtekommende, interessert) og at han bare er litt sen. Muligens fordi jeg forstår for mye, og da er det så mye lettere å peke og mumle enn å lære seg ordene ordentlig

Men jeg vil så gjerne høre hva han tenker og føler og er opptatt av.

Takk for svar

[Glimtipper]

Sønnen min greidde ikke å snakke før han var ca 4 år og når han først begynte å snakke, så var han ikke til å stoppe igjen.

Sønnen til en venninne av meg gryntet bare i de første 5 årene, vi trodde at han hadde en talefeil, men nei, snakke kan han godt, han så bare ikke noe poeng i å bruke ord i utrengsmål, han blir 18 år til sommeren, og fremdeles snakker han veldig lite.

Uansett er det alltid noe nytt som din sønn lærer seg å mestre, og det skal du være stolt av og glede deg over.

En skal ikke sammenligne barna sine med andre barn, når disse barna er enestående, kun se på gjennomsnittsbarna, for å se om egne barn utvikler seg tilfredsstillende.

Hilsen

Nei, jeg er enig i det. Men det er godt å høre andres erfaringer.

Jeg har jobbet med barn på min sønns alder i flere år, men ingen har vært så sene som han.

Takk for svar

[Gjest Valnøtt]

Jeg har vært på helsestasjonen og de er litt bekymret, men de håper det vil gå seg til når han begynner i barnehage. De sier det kan være snakk om litt "latskap", rett og slett, siden han tilbringer all tiden sin med meg. Jeg forstår jo bare "mmm"-lyder og peking og tildels utydelige ord, så han blir kanskje ikke utfordret nok.

Takk for trøst

De har sjekket at han hører skikkelig? Det vet jeg er viktig. Da er det nok i orden. Du får utfordre ham til å snakke bedre og se om det hjelper?

Lykke til :-)

[hidi, the scorpion]

Skjønner godt du er lei deg, men på den annen side er han sikkert en godgutt

Ikke alle mennesker når opp til "normalen", men er de mer ulykkelige enn oss? Forskning viser motsatt, de er faktisk lykkelige og mer lykkeligere enn vi noen gang kan håpe på å bli! Men de kan i perioder også være de mest ulykkelige, men alle mennesker har det jo slik!

Mennesker er altfor opphengt i det perfekte, mens det i hverdagen ofte er det motsatte som muntrer oss opp og gir oss styrke!

Fortsett med å elske din sønn, og sug til deg kjærligheten fra han, andre vil se det og misunne deg

[Glimtipper]

De har sjekket at han hører skikkelig? Det vet jeg er viktig. Da er det nok i orden. Du får utfordre ham til å snakke bedre og se om det hjelper?

Lykke til :-)

Vi oppmuntrer og bruker lett tvang stort sett hele dagen, men han responderer ikke så godt på det, selv om han gjør et tappert forsøk.

Jeg prøver å lese bøker, snakke mye om hva vi gjør, hva han gjør osv. Men det går sent.

Han har riktignok to språk han lærer seg, så det kan selvfølgelig bidra til at det blir vanskeligere for han enn andre.

[Glimtipper]

Skjønner godt du er lei deg, men på den annen side er han sikkert en godgutt

Ikke alle mennesker når opp til "normalen", men er de mer ulykkelige enn oss? Forskning viser motsatt, de er faktisk lykkelige og mer lykkeligere enn vi noen gang kan håpe på å bli! Men de kan i perioder også være de mest ulykkelige, men alle mennesker har det jo slik!

Mennesker er altfor opphengt i det perfekte, mens det i hverdagen ofte er det motsatte som muntrer oss opp og gir oss styrke!

Fortsett med å elske din sønn, og sug til deg kjærligheten fra han, andre vil se det og misunne deg

Han er en veldig fin gutt. Sosial og blid (stort sett), generøs og kjærlig. Heldigvis kan han si "klem" og "kyss", så det ber han om ofte

Men det er klart de fleste foreldre vil gjerne at barna skal utvikle seg sett i forhold til "alle andre".

[Gjest Valnøtt]

Vi oppmuntrer og bruker lett tvang stort sett hele dagen, men han responderer ikke så godt på det, selv om han gjør et tappert forsøk.

Jeg prøver å lese bøker, snakke mye om hva vi gjør, hva han gjør osv. Men det går sent.

Han har riktignok to språk han lærer seg, så det kan selvfølgelig bidra til at det blir vanskeligere for han enn andre.

Det har jeghørt av flere at ofte gjør at de snakker senere, men til gjengjeld i to språk når det først kommer.

Men jeg har også hørt om unger som ikke fikser to språk så godt. Kanskje han kan få ett språk en periode og se om det hjelper litt?

Uansett - så lenge han hører skikkelig så får han den språkutviklingen som er helt sentral å få med seg i den alderen han er i nå, og det er viktig. Har en unge i nærheten her som gikk med ørebetennelse til han var tre og et halvt og det ble oppdaget at ørene var tette fordi han ikke snakket. Han gikk glipp av den språkutviklingen han skulle hatt i den alderen, og sliter dermed med språket enda, og nå er han stor

Men for dere er det jo ikke slik - og da kommer det etterhvert. Hender ofte at unger lærer seg en ting av gangen. Så mens de lærer å gå så mister de andre ferdigheter en stund, eller andre ting lar vente på seg.

[hidi, the scorpion]

Han er en veldig fin gutt. Sosial og blid (stort sett), generøs og kjærlig. Heldigvis kan han si "klem" og "kyss", så det ber han om ofte

Men det er klart de fleste foreldre vil gjerne at barna skal utvikle seg sett i forhold til "alle andre".

Så skjønn

Er helt sikker på at han er en hjerteknuser! Jeg har tre barn, og de er alle ulike, uten å si noe mere om det, men jeg er hellig overbevist om at det går bra med alle!

Det aller viktigste for meg, er deres lykke! Og din sønn er enda så ung, at han kan overraske mange på sin vei!

Det viktigste på hans vei for øyeblikket, er all kjærligheten rundt han

[Glimtipper]

Det har jeghørt av flere at ofte gjør at de snakker senere, men til gjengjeld i to språk når det først kommer.

Men jeg har også hørt om unger som ikke fikser to språk så godt. Kanskje han kan få ett språk en periode og se om det hjelper litt?

Uansett - så lenge han hører skikkelig så får han den språkutviklingen som er helt sentral å få med seg i den alderen han er i nå, og det er viktig. Har en unge i nærheten her som gikk med ørebetennelse til han var tre og et halvt og det ble oppdaget at ørene var tette fordi han ikke snakket. Han gikk glipp av den språkutviklingen han skulle hatt i den alderen, og sliter dermed med språket enda, og nå er han stor

Men for dere er det jo ikke slik - og da kommer det etterhvert. Hender ofte at unger lærer seg en ting av gangen. Så mens de lærer å gå så mister de andre ferdigheter en stund, eller andre ting lar vente på seg.

Vi snakker mest engelsk, ettersom pappaen og "stefaren" kun snakker dette språket. I en periode nå har vi fokusert mye på dette, så han i alle fall kan gjøre seg forstått til familie og venner.

Men mens han lærer seg enkelte ord, så forsvinner andre ord. Og setninger er fremdeles langt unna. Han kan knapt sette sammen to ord og da er det innlærte fraser.

Hørselen er nok kjempegod. Han immiterer lyder helt perfekt, til og med toner fra musikkinstrumenter. Dette interesserer han også ti ganger mer enn det plagsomme språket vi maser sånn med

[mariaflyfly]

Vi snakker mest engelsk, ettersom pappaen og "stefaren" kun snakker dette språket. I en periode nå har vi fokusert mye på dette, så han i alle fall kan gjøre seg forstått til familie og venner.

Men mens han lærer seg enkelte ord, så forsvinner andre ord. Og setninger er fremdeles langt unna. Han kan knapt sette sammen to ord og da er det innlærte fraser.

Hørselen er nok kjempegod. Han immiterer lyder helt perfekt, til og med toner fra musikkinstrumenter. Dette interesserer han også ti ganger mer enn det plagsomme språket vi maser sånn med

Dersom han er tospråkelig er det ikke rart det tar litt lenger tid før språket kommer.

[Gjest Valnøtt]

Vi snakker mest engelsk, ettersom pappaen og "stefaren" kun snakker dette språket. I en periode nå har vi fokusert mye på dette, så han i alle fall kan gjøre seg forstått til familie og venner.

Men mens han lærer seg enkelte ord, så forsvinner andre ord. Og setninger er fremdeles langt unna. Han kan knapt sette sammen to ord og da er det innlærte fraser.

Hørselen er nok kjempegod. Han immiterer lyder helt perfekt, til og med toner fra musikkinstrumenter. Dette interesserer han også ti ganger mer enn det plagsomme språket vi maser sånn med

Hvis dere bor i Norge, er det vel like greit å lære ham norsk? Og faren og stefaren også?

Men hva med å introdusere ham for arenaer der han blir nødt til å snakke litt? Barnehage feks?

[Glimtipper]

Hvis dere bor i Norge, er det vel like greit å lære ham norsk? Og faren og stefaren også?

Men hva med å introdusere ham for arenaer der han blir nødt til å snakke litt? Barnehage feks?

Jeg skulle veldig, veldig gjerne hatt en barnehageplass til han. Dessverre har vi ikke fått det

Ang. språket så fokuserer vi på engelsk fordi det er det eneste språket alle snakker. Om jeg valgte norsk, når vi først skal fokusere, så er det kun jeg som kunne ha snakket med og til han. Stefaren har nylig kommet til Norge, så han øver seg naturligvis, men det er ikke nok til at han kan bruke det til dagligtale. Eksen snakker en del norsk, men ganske gebrokkent og med dårlig setningsstruktur.

[Glimtipper]

Hvis dere bor i Norge, er det vel like greit å lære ham norsk? Og faren og stefaren også?

Men hva med å introdusere ham for arenaer der han blir nødt til å snakke litt? Barnehage feks?

En annen ting er at det ser ut som vi flytter til England innen ett til to år. Litt uheldig med tanke på Squishys språk, men heller nå enn om fire år og han skal begynne på skole.