Jeg blir litt lei meg...

[Gjest Valeriia]

Vi snakker mest engelsk, ettersom pappaen og "stefaren" kun snakker dette språket. I en periode nå har vi fokusert mye på dette, så han i alle fall kan gjøre seg forstått til familie og venner.

Men mens han lærer seg enkelte ord, så forsvinner andre ord. Og setninger er fremdeles langt unna. Han kan knapt sette sammen to ord og da er det innlærte fraser.

Hørselen er nok kjempegod. Han immiterer lyder helt perfekt, til og med toner fra musikkinstrumenter. Dette interesserer han også ti ganger mer enn det plagsomme språket vi maser sånn med

Jeg kan ikke skjønne at dere gjør det så vanskelig for ham, når han tydelig ligger litt etter på flere områder. Dere bor i Norge, og da bør vel norsk være viktigst å lære seg? Spesielt om han skal begynne i barnehage. Skal de være de barnehageansattes jobb å lære ham norsk?

[Glimtipper]

Jeg kan ikke skjønne at dere gjør det så vanskelig for ham, når han tydelig ligger litt etter på flere områder. Dere bor i Norge, og da bør vel norsk være viktigst å lære seg? Spesielt om han skal begynne i barnehage. Skal de være de barnehageansattes jobb å lære ham norsk?

Jeg er litt usikker på hvordan du mener det skal gå når to av omsorgsgiverene faktisk ikke kan norsk.

[Gjest Valeriia]

Jeg er litt usikker på hvordan du mener det skal gå når to av omsorgsgiverene faktisk ikke kan norsk.

Om de også bor i Norge, så får de vel lære seg norsk? Istedetfor å gjøre en vanskelig ting enda vanskeligere for sønnen din/deres.

[pekkaline]

Jeg tror det ordner seg, når han plutselig begynner å prate, så kommer alt på en gang.

Lek sangleker, som f.eks epler og pærer de henger på tre, når de blir modne så faller de ned. Syng sent slik at han får med seg ordene kanskje, så kan du si at når han klarer å si hele, så skal du også falle ned

Spill musikk, ha på radio, eventyr cd osv. Men alt dette gjør du sikkert. Håper og tror at det ordner seg i barnehagen, for da _må_ man snakke sammen. tvi tvi

[Glimtipper]

Om de også bor i Norge, så får de vel lære seg norsk? Istedetfor å gjøre en vanskelig ting enda vanskeligere for sønnen din/deres.

De jobber med saken, men man lærer seg ikke et språk på noen uker. Jeg kan heller ikke bestemme hvilket språk eksen min skal snakke til barnet når han har samvær.

Fram til nå har vi jobbet med både norsk og engelsk (jeg snakker norsk når vi er alene, engelsk når vi er sammen som en familie etter råd fra helsestasjonen), men den siste måneden har vi fokusert på engelsk. Stefaren er veldig flink til å øve med han og det har derfor falt naturlig.

[mariaflyfly]

Om de også bor i Norge, så får de vel lære seg norsk? Istedetfor å gjøre en vanskelig ting enda vanskeligere for sønnen din/deres.

Herregud, det er da ikke uvanlig at unger er tospråkelige! Det er en kjempefordel når de blir eldre, og det er helt vanlig at det tar litt lenger tid i begynnelsen når det er to (eller flere) språk som skal på plass.

[Glimtipper]

Herregud, det er da ikke uvanlig at unger er tospråkelige! Det er en kjempefordel når de blir eldre, og det er helt vanlig at det tar litt lenger tid i begynnelsen når det er to (eller flere) språk som skal på plass.

Nettopp.

Og det er faktisk en dyd av nødvendighet for mange familier, om man ønsker at barnet skal kunne kommunisere med de nærmeste.

[Gjest togli]

Så vidt jeg har hørt, så er det ikke uvanlig at barn som ikke har gått i barnehage kan være litt senere til å prate. De vet jo at mamma og pappa forstår allikevel og trenger kanskje ikke å anstrenge seg så veldig for å bli forstått ;-) Nå er det jo heldigvis slik at de andres forsprang blir tatt raskt igjen etterhvert

Har du fått en skikkelig sjekk av hørselen hans?

Jeg kjenner til mange treåringer med sen språkutvikling, så sønnen din er nok innenfor normalen. Er du allikevel bekymret, så ta det opp med helsestasjonen!

[mariaflyfly]

Nettopp.

Og det er faktisk en dyd av nødvendighet for mange familier, om man ønsker at barnet skal kunne kommunisere med de nærmeste.

Mine foreldre valgte dessverre å høre på pedagogenes innstilling til akkurat dette da jeg og broren min blei født på 70-tallet, så ingen av oss blei tospråklige. De mente at barn blei språkforvirret og ikke ville lære seg noen av språkene på en skikkelig måte. Heldigvis er de kommet fram til noe annet nå.

Broren min blei aldri tospråklig, jeg er det nå, men har sjaber rettskriving på engelsk.

[erin]

Vi oppmuntrer og bruker lett tvang stort sett hele dagen, men han responderer ikke så godt på det, selv om han gjør et tappert forsøk.

Jeg prøver å lese bøker, snakke mye om hva vi gjør, hva han gjør osv. Men det går sent.

Han har riktignok to språk han lærer seg, så det kan selvfølgelig bidra til at det blir vanskeligere for han enn andre.

Vi er og i en situasjon der far snakker et annet språk enn norsk. Så her i huset går det i kvorsk!

Han snakker litt norsk, engelsk og sitt eget språk. Jeg har 2 barn i fra før, og vi har ett sammen. Det er en kjempefordel at barna lærer begge språk, særlig det som er hans. Hvis h*n skal ha kontakt med fars familie må h*n det. De snakker lite og ingenting engelsk. I allefall bestemor.

Mine er også heldige som snapper opp mye på veien. Her om dagen; "mamma, det er kikiriki på pizzaen!"

)

[Lillemus]

Helsesøster sier at hun tror han utvikler seg helt normalt, at han er flink sosialt sett (åpen, imøtekommende, interessert) og at han bare er litt sen. Muligens fordi jeg forstår for mye, og da er det så mye lettere å peke og mumle enn å lære seg ordene ordentlig

Men jeg vil så gjerne høre hva han tenker og føler og er opptatt av.

Takk for svar

''Muligens fordi jeg forstår for mye, og da er det så mye lettere å peke og mumle enn å lære seg ordene ordentlig ;)''

Var vitne til akkurat det samme nå i påsken, bare at ungen det her er snakk om snart fyller 4... Jeg hadde ikke gitt ungen det den var ute etter før den i det minste prøvde skikkelig å si ordet. Mumling og peking hadde ikke gitt noe resultat. Snuppa mi gjør det av ren latskap og kommer ingen vei med det - hun snakker nemlig ypperlig. Ungen jeg snakker om over her er max. på 2-årsstadiet når det gjelder snakking og jeg fatter ikke at ikke foreldrene gjør noe mer med det - det er omtrent kun de som skjønner hva barnet sier. Det er ikke mange ordene h*n sier rent, så vi andre må gjette på hva h*n sier.

[Glimtipper]

Så vidt jeg har hørt, så er det ikke uvanlig at barn som ikke har gått i barnehage kan være litt senere til å prate. De vet jo at mamma og pappa forstår allikevel og trenger kanskje ikke å anstrenge seg så veldig for å bli forstått ;-) Nå er det jo heldigvis slik at de andres forsprang blir tatt raskt igjen etterhvert

Har du fått en skikkelig sjekk av hørselen hans?

Jeg kjenner til mange treåringer med sen språkutvikling, så sønnen din er nok innenfor normalen. Er du allikevel bekymret, så ta det opp med helsestasjonen!

Takk for svar

Hørselen hans er svært god og helestasjonen vil gjerne bare vente og se.

Jeg antar det løsner så snart han får begynne i barnehage

[Glimtipper]

Mine foreldre valgte dessverre å høre på pedagogenes innstilling til akkurat dette da jeg og broren min blei født på 70-tallet, så ingen av oss blei tospråklige. De mente at barn blei språkforvirret og ikke ville lære seg noen av språkene på en skikkelig måte. Heldigvis er de kommet fram til noe annet nå.

Broren min blei aldri tospråklig, jeg er det nå, men har sjaber rettskriving på engelsk.

Barn har en utrolig læringskapasitet i forhold til språk, spesielt mellom 2 og 3 år. Jeg tror og håper det vil løsne når han blir utfordret mer av andre enn meg og sambo

[Glimtipper]

Jeg tror det ordner seg, når han plutselig begynner å prate, så kommer alt på en gang.

Lek sangleker, som f.eks epler og pærer de henger på tre, når de blir modne så faller de ned. Syng sent slik at han får med seg ordene kanskje, så kan du si at når han klarer å si hele, så skal du også falle ned

Spill musikk, ha på radio, eventyr cd osv. Men alt dette gjør du sikkert. Håper og tror at det ordner seg i barnehagen, for da _må_ man snakke sammen. tvi tvi

Jeg gjør dette og han synes det er veldig gøy, heldigvis. Jeg hører også at han øver seg på snakking når han er alene, så det går seg vel til.

Takk for tips og svar

[Glimtipper]

Vi er og i en situasjon der far snakker et annet språk enn norsk. Så her i huset går det i kvorsk!

Han snakker litt norsk, engelsk og sitt eget språk. Jeg har 2 barn i fra før, og vi har ett sammen. Det er en kjempefordel at barna lærer begge språk, særlig det som er hans. Hvis h*n skal ha kontakt med fars familie må h*n det. De snakker lite og ingenting engelsk. I allefall bestemor.

Mine er også heldige som snapper opp mye på veien. Her om dagen; "mamma, det er kikiriki på pizzaen!"

)

Hehe, skjønt

[mariaflyfly]

Barn har en utrolig læringskapasitet i forhold til språk, spesielt mellom 2 og 3 år. Jeg tror og håper det vil løsne når han blir utfordret mer av andre enn meg og sambo

Jeg tror også det løsner når han begynner i barnehagen. Håper dere får plass fra høsten. Hvis ikke, ville jeg fått han inn i barnepark noen timer hver dag.

[hidi, the scorpion]

Jeg gjør dette og han synes det er veldig gøy, heldigvis. Jeg hører også at han øver seg på snakking når han er alene, så det går seg vel til.

Takk for tips og svar

'' Jeg hører også at han øver seg på snakking når han er alene, så det går seg vel til.''

Høres bare nydelig ut, spør du meg! Han etterligner så godt han kan....

[punky brewster]

Tospråkelige barn er ofte senere å prate, tar lenger tid å lære to enn et språk, så det kan jo forklare hvorfor han er sein med å prate, men tenk så flott å kunne to språk allerede som liten, så ha tålmodighet, så lenge helsesøster synes han er innenfor normal, men dog litt sen utvikling og at det ikke er noe annet galt.

Anngående selvstendighet som påkledning så må det trenes på daglig. Begynn med en ting i gangen og ha tålmodighet og oppmuntre masse. Et lite tips er å begynne med å mestre å kle av seg selv først, det er lettere enn å kle på.

Du skal se at det går seg til, det gjør jo stort sett det:)

[Glimtipper]

''Muligens fordi jeg forstår for mye, og da er det så mye lettere å peke og mumle enn å lære seg ordene ordentlig ;)''

Var vitne til akkurat det samme nå i påsken, bare at ungen det her er snakk om snart fyller 4... Jeg hadde ikke gitt ungen det den var ute etter før den i det minste prøvde skikkelig å si ordet. Mumling og peking hadde ikke gitt noe resultat. Snuppa mi gjør det av ren latskap og kommer ingen vei med det - hun snakker nemlig ypperlig. Ungen jeg snakker om over her er max. på 2-årsstadiet når det gjelder snakking og jeg fatter ikke at ikke foreldrene gjør noe mer med det - det er omtrent kun de som skjønner hva barnet sier. Det er ikke mange ordene h*n sier rent, så vi andre må gjette på hva h*n sier.

Uff.

Heldigvis kom sambo flyttende inn og informerte meg i streng tone at jeg og Squishy snakker vårt eget språk som ingen andre forstår. Jeg har selv en uvane med mye "mm", "mhm", mumling og peking. Og jeg skjønner jo hva gutten vil stort sett hele tiden, siden vi er sammen 24 timer i døgnet. Men han satte altså ned foten og nekter til og med å gi meg det jeg peker på før jeg formulerer en ordentlig setning

[Glimtipper]

'' Jeg hører også at han øver seg på snakking når han er alene, så det går seg vel til.''

Høres bare nydelig ut, spør du meg! Han etterligner så godt han kan....

Han sitter også og synger for seg selv om morgenen. Må si det er hyggeligere å våkne til det enn til skrikingen han brukte for å vekke meg tidligere