Jeg blir litt lei meg...

[AAA]

Jeg oppfatter de fleste artiklene om språkproblemer kontra tospråklighet, som problemer vedr. minoritetselever. Da kan man vel tenke seg at disse elevene _kun_ snakker morsmålet hjemme og andrespråket på skolen. Det blir altså ikke "bading" i begge språk kontinuerlig. Det tror jeg blir en litt annen problemstilling?

Etter det jeg har hørt, så er tospråklighet alltid et gode, så lenge barnet ellers er kognitivt "normaltfungerende".

Her er også en link:

http://web3.aftenbladet.no/fritid/midten/article553937.ece

Nei det gjelder ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Det gjelder generelt barn med språkproblemer. Som jo finnes i mange utgaver. Og man kan være ellers normalt fungerende og ha språkproblemer, ikke så rent liten del av ellers normaltfungerende barn har språkproblemer av et eller annet slag.

Men er selvsagt enig i at for de fleste barn er det å være tospråklig en fordel og et gode. Men det er ikke "gratis", men beinhard læring, og man skal være obs, for det er faktisk ikke alle barn som kan takle det uten at språkutviklingen generelt blir skadelidende.

Jeg har selv tospråklige barn, som i tillegg har hatt språkbrudd i ettårsalderen pga adopsjon. Det ser foreløbig ut til å gå aldeles glimrende heldigvis. Håper det varer.

[Gjest togli]

Nei det gjelder ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Det gjelder generelt barn med språkproblemer. Som jo finnes i mange utgaver. Og man kan være ellers normalt fungerende og ha språkproblemer, ikke så rent liten del av ellers normaltfungerende barn har språkproblemer av et eller annet slag.

Men er selvsagt enig i at for de fleste barn er det å være tospråklig en fordel og et gode. Men det er ikke "gratis", men beinhard læring, og man skal være obs, for det er faktisk ikke alle barn som kan takle det uten at språkutviklingen generelt blir skadelidende.

Jeg har selv tospråklige barn, som i tillegg har hatt språkbrudd i ettårsalderen pga adopsjon. Det ser foreløbig ut til å gå aldeles glimrende heldigvis. Håper det varer.

Ok, da må jeg moderere uttalelsene mine litt

[Gjest Wita]

Du sier du jobber i barnehage og da vet du vel at mange barn får fart på språket sitt etter at de har startet i barnehagen?

Du sier du har vært alene med han. Det er ikke din skyld at han er sen, men selvfølgelig hjelper det når det snakkes mye rundt barna, noe det naturlig nok blir mindre av når du har vært alene med han.

Du har vel tenkt å la han begynne i barnehagen før skolestart? Jeg synes 3 år er en fin alder å begynne i barnehagen.

[Gjest Anonym for anledningen...]

Beklager min anonyme "tilværelse" i dette innlegget, men siden jeg har skiftet nick ønsker jeg ikke å avsløre min tidligere eksistens...

Som flere har påpekt, også du selv, så kan dårlig språkutvikling svært godt komme av de to faktorene som er nevnt: 2-språklighet og det at du og sønnen forstår hverandre godt uten å bruke de "ordentlige" ordene. Jeg er faktisk villig til å vedde ei kasse øl på at det er slik. :-) Gjør som samboeren sier, bruke hele setninger og ikke gi etter for mumling og peking og utydelige lyder.

Resten av det du nevner tror jeg at er litt etterslep fra tidligere tider. Jeg har fulgt med på innleggene dine fra du var gravid, og jeg husker mange ganger at jeg synes du dillet veldig mye. Nå skjønner jeg også godt hvorfor det blir slik, har man ett barn har man mer tid til dette ene barnet, ikke minst når man ikke jobber. Samtidig blir man litt lei av denne mor-barn-situasjonen, og orker ikke nødvendigvis vente til barnet får ordnet seg selv.

Det er ingen tvil om at det tar lenger tid å kle på/av seg selv for en 1-2-åring, men ytes det ikke service er det utrolig hva de lærer. Jeg har to tette, og gutten min måtte pent lære seg å kle seg selv tidlig. Jeg har bare to armer, og disse var ofte opptatt med den minste i eldstemanns 2. barneår. Utrolig hva han fikser!

Utvikling kommer når ungene får prøve, ikke bare èn gang, men gang på gang på gang. La han slippe til, ikke tror at han ikke greier. Gi han rom for egenutvikling, la han fundere og tenke og fikse sjøl. Om du gjør dette, betyr det ikke at han blir noen ny Vebjørn Sand, altså, tegning ligger slettes ikke for alle. Men du nevner hans musikalitet her, kanskje det er det som er hans felt?

Sønnen din er sannsynligvis i ytre delen av "normalitetsskalaen", men noen må være der også. Skjønner at det kan være litt sårt. *Klem*

[Gjest myopinion]

Heisann Nå har jeg lest igjennom hele tråden her og har vel ikke så mye og tilføre, men jeg lurer på hva du mener med at barnet ditt ikke interesserer seg for bleieslutt??? Dette er da ikke noe barn viser interesse for? De må jo introduseres for dette.

Dessuten synes jeg det er en merkelig når barnet ditt har problem et språkproblem at du selv flyr rundt og mumler og peker og mmm'er og hmmm'er. Det er jo bare og bruke enstavelsesord når han peker på ting for at han skal lære ordene. Dette er jo noe du i høy grad bør bestrebe i hverdagen for og hjelpe han. Og det kan jo være forvirrende hvis han skal lære alt på 2 språk. Bil blir også car - forstår ikke annet enn at dette kan virke forvirrende på et lite barn jeg da.

Alle barn har ikke anlegg for tegning, spesielt ikke gutter har jeg lagt merke til, har oppdratt 3. Han har sikkert andre kvaliteter han kommer til og trekke frem med tiden og som du kommer til og bli såååååå stolt av

Dette med påkledning skjønner jeg heller ikke helt stresset med når han er så liten. Og du har jo bare han. Jeg synes dette var mye av kosen når mine var små jeg, mye nærkontakt, prat og kosing/klemming i forbindelse med dette. Jeg husker hvordan jeg savnet og sitte på huk og knyte sko feks når alle plutselig skulle klare alt selv

Barnehagen vil nok hjelpe på skal du se Ikke stress med alt - gled deg over den fine gutten din

[Dorthe]

Men din er sikkert flinkere enn normalt til noe. Jeg har en som har mange hull i det han burde kunne men som er råflink til å lage mat, reparere ting, spikke og slike praktiske ting.u

Men jeg kjenner følelsen. Her skryter folk av at ungene kan lese når de er fem og så har jeg to med lese og skrivevansker. Det er kjipt å lese og vite at din ligger langt etter de andre.

Men eldstemann leste også når han var fem og dattera mi som har dysleksi fikk bedre karakterer enn han på videregående og er nå ferdig sykepleier i full jobb. Det går seg nok til skal du se. Jeg må bare tenke slik fordi minsemann sliter ganske mye og jeg håper virkelig at det går bra med ham også.

[Glimtipper]

Du sier du jobber i barnehage og da vet du vel at mange barn får fart på språket sitt etter at de har startet i barnehagen?

Du sier du har vært alene med han. Det er ikke din skyld at han er sen, men selvfølgelig hjelper det når det snakkes mye rundt barna, noe det naturlig nok blir mindre av når du har vært alene med han.

Du har vel tenkt å la han begynne i barnehagen før skolestart? Jeg synes 3 år er en fin alder å begynne i barnehagen.

Jeg har ikke valgt å være hjemme med han, vi har bare ikke fått en barnehageplass som er mulig å bruke (så avsidesliggende at jeg aldri hadde rukket å hente han etter arbeidstid).

Takk for svar

[Glimtipper]

Beklager min anonyme "tilværelse" i dette innlegget, men siden jeg har skiftet nick ønsker jeg ikke å avsløre min tidligere eksistens...

Som flere har påpekt, også du selv, så kan dårlig språkutvikling svært godt komme av de to faktorene som er nevnt: 2-språklighet og det at du og sønnen forstår hverandre godt uten å bruke de "ordentlige" ordene. Jeg er faktisk villig til å vedde ei kasse øl på at det er slik. :-) Gjør som samboeren sier, bruke hele setninger og ikke gi etter for mumling og peking og utydelige lyder.

Resten av det du nevner tror jeg at er litt etterslep fra tidligere tider. Jeg har fulgt med på innleggene dine fra du var gravid, og jeg husker mange ganger at jeg synes du dillet veldig mye. Nå skjønner jeg også godt hvorfor det blir slik, har man ett barn har man mer tid til dette ene barnet, ikke minst når man ikke jobber. Samtidig blir man litt lei av denne mor-barn-situasjonen, og orker ikke nødvendigvis vente til barnet får ordnet seg selv.

Det er ingen tvil om at det tar lenger tid å kle på/av seg selv for en 1-2-åring, men ytes det ikke service er det utrolig hva de lærer. Jeg har to tette, og gutten min måtte pent lære seg å kle seg selv tidlig. Jeg har bare to armer, og disse var ofte opptatt med den minste i eldstemanns 2. barneår. Utrolig hva han fikser!

Utvikling kommer når ungene får prøve, ikke bare èn gang, men gang på gang på gang. La han slippe til, ikke tror at han ikke greier. Gi han rom for egenutvikling, la han fundere og tenke og fikse sjøl. Om du gjør dette, betyr det ikke at han blir noen ny Vebjørn Sand, altså, tegning ligger slettes ikke for alle. Men du nevner hans musikalitet her, kanskje det er det som er hans felt?

Sønnen din er sannsynligvis i ytre delen av "normalitetsskalaen", men noen må være der også. Skjønner at det kan være litt sårt. *Klem*

Takk for langt og hyggelig svar.

Du har selvfølgelig helt rett i alt du sier og dillingen er det slutt på Vi jobber med av- og påkledning. Samboeren min er heldigvis enda staere enn sønnen min (at det går an) og han har lært mye på bare et par måneder.

Jeg må nok bare være litt tålmodig og fortsette i samme spor, så løsner det nok.

[Glimtipper]

Heisann Nå har jeg lest igjennom hele tråden her og har vel ikke så mye og tilføre, men jeg lurer på hva du mener med at barnet ditt ikke interesserer seg for bleieslutt??? Dette er da ikke noe barn viser interesse for? De må jo introduseres for dette.

Dessuten synes jeg det er en merkelig når barnet ditt har problem et språkproblem at du selv flyr rundt og mumler og peker og mmm'er og hmmm'er. Det er jo bare og bruke enstavelsesord når han peker på ting for at han skal lære ordene. Dette er jo noe du i høy grad bør bestrebe i hverdagen for og hjelpe han. Og det kan jo være forvirrende hvis han skal lære alt på 2 språk. Bil blir også car - forstår ikke annet enn at dette kan virke forvirrende på et lite barn jeg da.

Alle barn har ikke anlegg for tegning, spesielt ikke gutter har jeg lagt merke til, har oppdratt 3. Han har sikkert andre kvaliteter han kommer til og trekke frem med tiden og som du kommer til og bli såååååå stolt av

Dette med påkledning skjønner jeg heller ikke helt stresset med når han er så liten. Og du har jo bare han. Jeg synes dette var mye av kosen når mine var små jeg, mye nærkontakt, prat og kosing/klemming i forbindelse med dette. Jeg husker hvordan jeg savnet og sitte på huk og knyte sko feks når alle plutselig skulle klare alt selv

Barnehagen vil nok hjelpe på skal du se Ikke stress med alt - gled deg over den fine gutten din

Takk for det positive innlegget

Jeg har tatt med sammen på det med språket, ikke bare min egen mumling (det er ikke veldig ekstremt, men det er jo utrolig hva barn plukker opp) og det å utfordre han. Vi har funnet ut at han klarer alle lydene helt fint og kan kopiere de nærmest perfekt, men det blir krøll når han skal tenke de ut på egenhånd.

Angående påkledning tenkte jeg som deg, men samtidig tror jeg det er god trening for motorikken, god trening på å "klare selv", fint å streve litt og så bli flinkere... Og mye mer praktisk når han begynner i barnehage og de har seksten andre barn å hjelpe med påkledningen

[Glimtipper]

Men din er sikkert flinkere enn normalt til noe. Jeg har en som har mange hull i det han burde kunne men som er råflink til å lage mat, reparere ting, spikke og slike praktiske ting.u

Men jeg kjenner følelsen. Her skryter folk av at ungene kan lese når de er fem og så har jeg to med lese og skrivevansker. Det er kjipt å lese og vite at din ligger langt etter de andre.

Men eldstemann leste også når han var fem og dattera mi som har dysleksi fikk bedre karakterer enn han på videregående og er nå ferdig sykepleier i full jobb. Det går seg nok til skal du se. Jeg må bare tenke slik fordi minsemann sliter ganske mye og jeg håper virkelig at det går bra med ham også.

Jeg er glad jeg ikke er alene. Og jeg ser jo ut i fra denne tråden at det finnes mange barn som ligger litt "etter", men som klarer seg helt fint.

Hva ligger sønnen din etter i?

Slik du beskriver han her inne, så høres han ut som en fin gutt

[frosken]

Hei Glimtipper:-)

Jeg har ikke lest hele tråden, bare litt her og der.

Jeg synes du skal ta din egen bekymring i forhold til hans språkutvikling på alvor. Ikke fordi han nødvendigvis kommer til å få språkvansker av mer omfattende karakter, men fordi han er sen på nåværende tidspunkt samt at den språklige situasjonen hjemme hos dere er egnet til å skape en del forvirring.

Synes du skal be om veiledning fra ppt. Du kan selv ringe dem og be om en samtale. Det kreves ikke henvisning.

Det er riktig som mange sier at to-språklige barn ofte kan være litt senere i forhold til å uttrykke seg språklig, men at de så til gjengjeld plutselig får rask fremgang på begge språkene. Det som imidlertid gjør squishy sin situasjon spesiell er at han vel ikke gis tilstrekkelig språklig stimulering på nåværende tidspunkt til at han vil bli to-språklig. Jeg tror at du konsekvent bør snakke norsk til ham, og samboeren din konsekvent engelsk. Det var i allefall slik mine lærebøker anbefalte det for noen år siden.

Dersom du nå begynner å bruke mye engelsk i forhold til ham, så vil han oppleve "brudd" i språkutviklingen når han begynner i barnehagen. Synes derfor du skal ringe ppt og be om kvalifisert veiledning. Si at du er ordentlig bekymret - det gjør ikke noe om de kommer frem til at du ikke har noen grunn til din bekymring. Forskning viser at i de tilfeller hvor barn får mer omfattende språkvansker, så har foreldrene vært bekymret fra barna var i toårsalderen, uten at de har fått gehør for sin bekymring på helsestasjonen etc. Det er sikkert også mange foreldre som har bekymret seg unødvendig, men uansett så er det viktig at det legges godt til rette for squishy sin språkutvikling fremover.

Hvis dere ikke allerede gjør det, så ville jeg brukt en del tid på pekebøker.

[jubalong70]

Takk for et veldig beroligende svar, jubalong

Og jeg ville absolutt ikke at du skulle føle deg ille fordi du fortalte om sønnen din. Han høres veldig skjønn ut.

Noen ganger høres det bare ut som alle andre 2-åringer er så mye mer modne enn sønnen min. Men det er nok mer nyansert enn som så, egentlig

Det er ikke noe morsomt når man sammenligner sine egne hjerteknusere med andre - og føler at ens egne kommer til kort. Trøsten er at utviklingen går i rykk og napp. Av og til konsentrerer kroppen seg om å vokse og å utvikle fysiske ferdigheter (som vi foreldre kanskje ikke ser en gang). Andre ganger er det emosjonene som skal øves, så det mentale.

Tenk på alt de små skal lære seg!

Noen har flere ting som foregår rundt seg også, og må konsentrere seg om det. Andre lever mer i sin egen verden, og utvikler seg kanskje raskere på noen områder, og senere på andre.

Kos deg med din hjerteknuser, og se på den utviklingene han har. Hva alle andre gjør er egentlig ikke så interessant.

Blir du virkelig bekymret, så ta det for alvor opp med helsesøster og etterhvert med barnehagepersonalet.

[Gjest Blikkboks]

Kjære Glimtipper!

Uff, jeg er lett på grinærn i dag, så jeg ble typisk utrolig lei meg når jeg leste ditt innlegg.

Sønnen min er 4 1/2 år, han har dårlig språk, og det skjønte jeg jo tidelig. Alle fortalte meg hele tiden at, neida han lå innenfor normalen. Etter at jeg tilslutt krevde en utreding, viste det seg at han selvsagt ikke gjorde det. Han går nå i en språkgruppe i barnehagen. På 4 1/2 årskontrollen på helsestasjonen tar di en språktest igjen. Nå syns di språket hans er enda "værre", jeg trygler og ber om at vi kan kontakte PPT, for jeg VIL ha skikkelig hjelp, det er tross alt kun 1 1/2år til han nå skal begynne på skolen. Jeg ønsker at han skal ha så godt utgangspunkt som mulig, selvsagt.

Ja, han har god språkforståense, ja han kan uttrykke seg, men han bytter om lyder, mangler lyder, og allikevel har han godt ordforåd. Språk er vist veldig mange forkskjellige koder og knekke... Og snakkeferdigheter, har vist ingen sammenheng med lese og skriveferdigheter.... (Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan ha seg, men sånn er det vistnok.)

Vi har enda ikke PPT inne i bilde, men det skal vi, og det har vi krav på, om jeg så skal sitte på kontoret der til vi får hjelp.

Vi har sjekket hørsel, og det viser seg at den er god, men han snakker vistnok likt som barn som har nedsatt høreevne, så han skal inn på ny kontroll igjen....

Og du, ta språket på alvor, og uansett, det er i alle fall ikke din feil. (nå renner tårene igjen, for jeg kjenner så igjen den skyldfølelsen)

Jeg vet jo svært lite om deg og din sønn, men jeg kan fortelle litt om meg og min. Min lille gutt ble adoptert når han var kun litt under 6 måneder. Adopterte har stort sett lik språkutvikling som norskfødte barn. Men, om barnet har tilknyttningsvansker, så vil det ikke klare og ta til seg språket på lik linje med normalen. Jeg skjønte ikke dessverre at vår lille gutt hadde tilknytningsvansker som liten. Han var jo så utadvent og glad i alle etc. I ettertid etter å ha lest litt om adopterte og språk, og om tilknyttningsproblemer, viser det seg at dette er som og lese om han. Og ja, jeg er utrolig lei meg for at jeg var så "blind" og ikke så dette, men gjort er gjort og spist er spist, og i dag er vi alle veldig lykkelige...

Dette ble veldig rotetet, men det kan jo være at din sønn også har tilknyttnigsproblemer f.eks. Det er jo ikke bare adopterte som kan være det, selv om det selvsagt er vaneligere da. (Da mener jeg ikke til deg, men til resten av menneskene rundt han).

Dette ble litt personelige, men jeg velger allikevel å skriveunder, sånn at du skal se at ikke alle er på alle måter alltid er helt perfekte.

(men det er normalt det jeg har lyst til og dele her på DOL, og det gjelder sikkert fler en meg.)

Kjempe klem fra

[mamma til ni]

Kjære Glimtipper!

Uff, jeg er lett på grinærn i dag, så jeg ble typisk utrolig lei meg når jeg leste ditt innlegg.

Sønnen min er 4 1/2 år, han har dårlig språk, og det skjønte jeg jo tidelig. Alle fortalte meg hele tiden at, neida han lå innenfor normalen. Etter at jeg tilslutt krevde en utreding, viste det seg at han selvsagt ikke gjorde det. Han går nå i en språkgruppe i barnehagen. På 4 1/2 årskontrollen på helsestasjonen tar di en språktest igjen. Nå syns di språket hans er enda "værre", jeg trygler og ber om at vi kan kontakte PPT, for jeg VIL ha skikkelig hjelp, det er tross alt kun 1 1/2år til han nå skal begynne på skolen. Jeg ønsker at han skal ha så godt utgangspunkt som mulig, selvsagt.

Ja, han har god språkforståense, ja han kan uttrykke seg, men han bytter om lyder, mangler lyder, og allikevel har han godt ordforåd. Språk er vist veldig mange forkskjellige koder og knekke... Og snakkeferdigheter, har vist ingen sammenheng med lese og skriveferdigheter.... (Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan ha seg, men sånn er det vistnok.)

Vi har enda ikke PPT inne i bilde, men det skal vi, og det har vi krav på, om jeg så skal sitte på kontoret der til vi får hjelp.

Vi har sjekket hørsel, og det viser seg at den er god, men han snakker vistnok likt som barn som har nedsatt høreevne, så han skal inn på ny kontroll igjen....

Og du, ta språket på alvor, og uansett, det er i alle fall ikke din feil. (nå renner tårene igjen, for jeg kjenner så igjen den skyldfølelsen)

Jeg vet jo svært lite om deg og din sønn, men jeg kan fortelle litt om meg og min. Min lille gutt ble adoptert når han var kun litt under 6 måneder. Adopterte har stort sett lik språkutvikling som norskfødte barn. Men, om barnet har tilknyttningsvansker, så vil det ikke klare og ta til seg språket på lik linje med normalen. Jeg skjønte ikke dessverre at vår lille gutt hadde tilknytningsvansker som liten. Han var jo så utadvent og glad i alle etc. I ettertid etter å ha lest litt om adopterte og språk, og om tilknyttningsproblemer, viser det seg at dette er som og lese om han. Og ja, jeg er utrolig lei meg for at jeg var så "blind" og ikke så dette, men gjort er gjort og spist er spist, og i dag er vi alle veldig lykkelige...

Dette ble veldig rotetet, men det kan jo være at din sønn også har tilknyttnigsproblemer f.eks. Det er jo ikke bare adopterte som kan være det, selv om det selvsagt er vaneligere da. (Da mener jeg ikke til deg, men til resten av menneskene rundt han).

Dette ble litt personelige, men jeg velger allikevel å skriveunder, sånn at du skal se at ikke alle er på alle måter alltid er helt perfekte.

(men det er normalt det jeg har lyst til og dele her på DOL, og det gjelder sikkert fler en meg.)

Kjempe klem fra

Eg held på med ei bok om dysleksi. Der står det at dårlege snakkeferdigheter kan ha sammenheng med dysleksi. Man skal vere ekstra obs på barn som er seine/dårleg å snakke.

[Gjest Blikkboks]

Eg held på med ei bok om dysleksi. Der står det at dårlege snakkeferdigheter kan ha sammenheng med dysleksi. Man skal vere ekstra obs på barn som er seine/dårleg å snakke.

Tusen takk, det skal jeg ha i bakhodet.

God påske fra

[tonie]

Vi er veldig på vakt når det gjelder våre egne barn, og så tror jeg vi lettest legger merke til de som har kommet lengst i utviklingen, og da sammenligner vi med dem. Jeg har gjort det selv mange ganger, og kjenner godt igjen tankene dine. Min var veldig tidlig ute med språket, men han var sein med mye annet. Han ville ikke snu seg, ikke krabbe, han var så klønete med skje (og mat i det hele tatt) at han sølte _overalt_ , og barnehagepersonalet måtte sette ham et stykke unna de andre ved matbordet fordi det ble sånt kaos.

Å kle på seg selv var det ikke snakk om før han ble tre år, Puslespill, duplo og annet fløy veggimellom fordi han ble så sint når han ikke fikk det til. Det var i det hele tatt ganske frustrerende å sammenligne ham med andre;)

Jeg kom fram til at jeg bare måtte ta tida til hjelp, og jammen løsnet det etterhvert. Nå når han er fire og et halvt er han en smart og flink liten fyr. Jeg trodde han skulle bli verdens største kløne, men nå har han veldig god motorikk, legger store puslespill og holder jammen på å lære seg å lese helt selv. Han henger ikke etter på noe som helst lenger, bortsett fra tegning kanskje. Mora som er kunstner er jo selvsagt litt fortvilet fordi han fortsatt driver og lager hodefotinger. Han burde i det minste vært på nivå med Marianne Aulie nå

Det med språket har sikkert en sammenheng med at han er tospråklig, tror du ikke? Bleieslutt er i hvert fall ingenting å bekymre seg for. På avdelingen til sønnen min (3-5 år) er det to, tre stykker som fortsatt bruker bleie på dagtid. Det er ikke så uvanlig som man tror.

Det går seg til, Glimtipper. Det gjør så godt som alltid det. Han er ikke så gamle karen enda:)

[Glimtipper]

Kjære Glimtipper!

Uff, jeg er lett på grinærn i dag, så jeg ble typisk utrolig lei meg når jeg leste ditt innlegg.

Sønnen min er 4 1/2 år, han har dårlig språk, og det skjønte jeg jo tidelig. Alle fortalte meg hele tiden at, neida han lå innenfor normalen. Etter at jeg tilslutt krevde en utreding, viste det seg at han selvsagt ikke gjorde det. Han går nå i en språkgruppe i barnehagen. På 4 1/2 årskontrollen på helsestasjonen tar di en språktest igjen. Nå syns di språket hans er enda "værre", jeg trygler og ber om at vi kan kontakte PPT, for jeg VIL ha skikkelig hjelp, det er tross alt kun 1 1/2år til han nå skal begynne på skolen. Jeg ønsker at han skal ha så godt utgangspunkt som mulig, selvsagt.

Ja, han har god språkforståense, ja han kan uttrykke seg, men han bytter om lyder, mangler lyder, og allikevel har han godt ordforåd. Språk er vist veldig mange forkskjellige koder og knekke... Og snakkeferdigheter, har vist ingen sammenheng med lese og skriveferdigheter.... (Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan ha seg, men sånn er det vistnok.)

Vi har enda ikke PPT inne i bilde, men det skal vi, og det har vi krav på, om jeg så skal sitte på kontoret der til vi får hjelp.

Vi har sjekket hørsel, og det viser seg at den er god, men han snakker vistnok likt som barn som har nedsatt høreevne, så han skal inn på ny kontroll igjen....

Og du, ta språket på alvor, og uansett, det er i alle fall ikke din feil. (nå renner tårene igjen, for jeg kjenner så igjen den skyldfølelsen)

Jeg vet jo svært lite om deg og din sønn, men jeg kan fortelle litt om meg og min. Min lille gutt ble adoptert når han var kun litt under 6 måneder. Adopterte har stort sett lik språkutvikling som norskfødte barn. Men, om barnet har tilknyttningsvansker, så vil det ikke klare og ta til seg språket på lik linje med normalen. Jeg skjønte ikke dessverre at vår lille gutt hadde tilknytningsvansker som liten. Han var jo så utadvent og glad i alle etc. I ettertid etter å ha lest litt om adopterte og språk, og om tilknyttningsproblemer, viser det seg at dette er som og lese om han. Og ja, jeg er utrolig lei meg for at jeg var så "blind" og ikke så dette, men gjort er gjort og spist er spist, og i dag er vi alle veldig lykkelige...

Dette ble veldig rotetet, men det kan jo være at din sønn også har tilknyttnigsproblemer f.eks. Det er jo ikke bare adopterte som kan være det, selv om det selvsagt er vaneligere da. (Da mener jeg ikke til deg, men til resten av menneskene rundt han).

Dette ble litt personelige, men jeg velger allikevel å skriveunder, sånn at du skal se at ikke alle er på alle måter alltid er helt perfekte.

(men det er normalt det jeg har lyst til og dele her på DOL, og det gjelder sikkert fler en meg.)

Kjempe klem fra

Takk for svaret, Blikkboks.

Har du en e-mail jeg kan nå deg på? Jeg vil gjerne spørre deg noen spørsmål

[Glimtipper]

Vi er veldig på vakt når det gjelder våre egne barn, og så tror jeg vi lettest legger merke til de som har kommet lengst i utviklingen, og da sammenligner vi med dem. Jeg har gjort det selv mange ganger, og kjenner godt igjen tankene dine. Min var veldig tidlig ute med språket, men han var sein med mye annet. Han ville ikke snu seg, ikke krabbe, han var så klønete med skje (og mat i det hele tatt) at han sølte _overalt_ , og barnehagepersonalet måtte sette ham et stykke unna de andre ved matbordet fordi det ble sånt kaos.

Å kle på seg selv var det ikke snakk om før han ble tre år, Puslespill, duplo og annet fløy veggimellom fordi han ble så sint når han ikke fikk det til. Det var i det hele tatt ganske frustrerende å sammenligne ham med andre;)

Jeg kom fram til at jeg bare måtte ta tida til hjelp, og jammen løsnet det etterhvert. Nå når han er fire og et halvt er han en smart og flink liten fyr. Jeg trodde han skulle bli verdens største kløne, men nå har han veldig god motorikk, legger store puslespill og holder jammen på å lære seg å lese helt selv. Han henger ikke etter på noe som helst lenger, bortsett fra tegning kanskje. Mora som er kunstner er jo selvsagt litt fortvilet fordi han fortsatt driver og lager hodefotinger. Han burde i det minste vært på nivå med Marianne Aulie nå

Det med språket har sikkert en sammenheng med at han er tospråklig, tror du ikke? Bleieslutt er i hvert fall ingenting å bekymre seg for. På avdelingen til sønnen min (3-5 år) er det to, tre stykker som fortsatt bruker bleie på dagtid. Det er ikke så uvanlig som man tror.

Det går seg til, Glimtipper. Det gjør så godt som alltid det. Han er ikke så gamle karen enda:)

Takk for et så oppmuntrende svar

[Glimtipper]

Hei Glimtipper:-)

Jeg har ikke lest hele tråden, bare litt her og der.

Jeg synes du skal ta din egen bekymring i forhold til hans språkutvikling på alvor. Ikke fordi han nødvendigvis kommer til å få språkvansker av mer omfattende karakter, men fordi han er sen på nåværende tidspunkt samt at den språklige situasjonen hjemme hos dere er egnet til å skape en del forvirring.

Synes du skal be om veiledning fra ppt. Du kan selv ringe dem og be om en samtale. Det kreves ikke henvisning.

Det er riktig som mange sier at to-språklige barn ofte kan være litt senere i forhold til å uttrykke seg språklig, men at de så til gjengjeld plutselig får rask fremgang på begge språkene. Det som imidlertid gjør squishy sin situasjon spesiell er at han vel ikke gis tilstrekkelig språklig stimulering på nåværende tidspunkt til at han vil bli to-språklig. Jeg tror at du konsekvent bør snakke norsk til ham, og samboeren din konsekvent engelsk. Det var i allefall slik mine lærebøker anbefalte det for noen år siden.

Dersom du nå begynner å bruke mye engelsk i forhold til ham, så vil han oppleve "brudd" i språkutviklingen når han begynner i barnehagen. Synes derfor du skal ringe ppt og be om kvalifisert veiledning. Si at du er ordentlig bekymret - det gjør ikke noe om de kommer frem til at du ikke har noen grunn til din bekymring. Forskning viser at i de tilfeller hvor barn får mer omfattende språkvansker, så har foreldrene vært bekymret fra barna var i toårsalderen, uten at de har fått gehør for sin bekymring på helsestasjonen etc. Det er sikkert også mange foreldre som har bekymret seg unødvendig, men uansett så er det viktig at det legges godt til rette for squishy sin språkutvikling fremover.

Hvis dere ikke allerede gjør det, så ville jeg brukt en del tid på pekebøker.

Tusen takk for svar, frosken.

Jeg føler det litt som om helsestasjonen synser i forhold til språkproblematikken. De har også gitt en del motstridende råd ved forskjellige kontroller (vi blir fulgt opp på språket hver sjette måned).

Jeg skal kontakte PPT så snart som mulig og se om de kan hjelpe oss. Det kan også ligge andre ting til grunn, uten at jeg vil gå inn på det nå.

[Dorthe]

Jeg er glad jeg ikke er alene. Og jeg ser jo ut i fra denne tråden at det finnes mange barn som ligger litt "etter", men som klarer seg helt fint.

Hva ligger sønnen din etter i?

Slik du beskriver han her inne, så høres han ut som en fin gutt

Han er kjempedårlig til å lese og skrive og har fått det for seg at han er dum og vil ikke lese lekser.Og så har han problemer med sosiale koder når det gjelder unger i mellom, det går stort

sett greit når han er sammen med bare norske unger, men her er unger fra alle verdens himmelstrøk og han sliter.

Dessuten er han helt blank i engelsk, jeg tror ikke han kan noen verdens ting.

Litt barnslig er han også, og att på til har han kommet i puberteten i en alder av 11 år.

Men han er verdens snilleste, godeste, hjelpsomme unge.