Når får man lyst på nr. 2?

[Gjest solstice]

Ser det er mange som har to tette. Selv har jeg en som nærmer seg åtte mnd, og orker ennå ikke engang tanken på en til. Jeg vil jo ha søsken, og jeg vil gjerne at aldersforskjellen ikke skal være større enn at de har glede av hverandre (jeg har selv et mye yngre søsken som jeg nesten ikke "kjenner"). Men jeg lurer oppriktig på om jeg noensinne kommer til å få lyst å sette i gang igjen. Jeg hadde et helt normalt svangerskap, med de plager som hører til men ikke noe spesielt tungt, og en normal fødsel. Jeg tror heller ikke min baby er spesielt mye mer krevende enn babyer flest, selv om vi sliter litt med sovingen. Men likevel føler jeg meg på ingen måte klar til å begynne på nytt igjen...

Når følte dere flerbarnsmødre dere klar for å sette i gang med søskenforsøk?

[Gjest GA]

Jeg hadde vel egentlig bestemt meg før vi fikk førstemann at jeg ville prøve å ha 2 år imellom nr 1 og nr 2. Pga en spontanabort er det 2,5 år imellom mine to, vi begynte å prøve på søsken da nr 1 var 17- 18 mndr gammel. Da hadde jeg allerede mast på pappa'n i 3-4 mndr.

[Gjest mij]

Da første begynte å sove natten igjennom begynte vi å tenke på nr 2. Lillesøster kom da første var 2 år og 8 mnd. Er glad for at han var såpass stor!

[Gjest sjøstjerna]

Visste jeg ville ha flere barn, og det var høyt ønsket. Visste også hvilken aldersforskjell jeg mente var best...

Og barna er kommet etter de ønskene. Dvs da eldste var 1 år var tiden inne å starte på produksjonen av nr .2. Men jeg følte ikke et personlig "behov" for det om man kan si det slikt.Tvert om trivdes jeg godt som ett-barnsmor. Jeg hadde dessuten dårlig samvittighet for nr 1 under svangerskap 2...

Det ble 2 år mellom de to første- som var mitt ønske. Helt perfekt, spør du meg. Har ikke angret på det valget. Heller ikke på valget mht til aldersforskjell mellom resten av søskenflokken.

[Lillemus]

Jeg ble, høyst planlagt, gravid på nytt da eldstemann var 14 mnd. ) Ville ha dem tett da og hadde flaks med full klaff på første forsøk.

[Gumman]

Hadde nok aldri fått nr 2 om jeg skulle ha ventet til jeg hadde lyst. Jeg synes overgangen til et barn var veldig stor. Vi hadde imidlertid bestemt oss for to barn (om mulig), og mente at 2 1/2 år mellom var passe. Vi begynte å jobbe med graviditet nr 2 når eldstemann nærmet seg to år. Planen ble gjennomført, og jeg synes det er passe alder mellom barna. Og - jeg er lykkelig med to barn selv om jeg ikke hadde et sterkt ønske om et nytt barn da vi jobbet med saken.

[Gjest solstice]

Jeg hadde vel egentlig bestemt meg før vi fikk førstemann at jeg ville prøve å ha 2 år imellom nr 1 og nr 2. Pga en spontanabort er det 2,5 år imellom mine to, vi begynte å prøve på søsken da nr 1 var 17- 18 mndr gammel. Da hadde jeg allerede mast på pappa'n i 3-4 mndr.

Her i huset er det nok jeg som holder igjen mer enn pappaen, han er klar for en til allerede Kanskje jeg vil føle det annerledes når småen er rundet året-halvannet? Det hjelper nok ikke at jeg ikke trives så godt i permisjon, jeg kjenner ingen andre med små barn og holder på å gå på veggene av mangel på utfordringer og sosial omgang med andre voksne. Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.

[Lillemus]

Her i huset er det nok jeg som holder igjen mer enn pappaen, han er klar for en til allerede Kanskje jeg vil føle det annerledes når småen er rundet året-halvannet? Det hjelper nok ikke at jeg ikke trives så godt i permisjon, jeg kjenner ingen andre med små barn og holder på å gå på veggene av mangel på utfordringer og sosial omgang med andre voksne. Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.

''Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.''

Hvis dere har råd til det og pappan har mulighet i forhold til jobben så er det ingenting i veien for at han kan ta mye mer av permisjonen neste gang. )

[Gjest solstice]

''Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.''

Hvis dere har råd til det og pappan har mulighet i forhold til jobben så er det ingenting i veien for at han kan ta mye mer av permisjonen neste gang. )

Det er klart, og sånn vil vi nok gjøre det også. Men nattammingen tar jo sitt av energien. Deltid, kanskje...

[mamma til ni]

Begynte å få lyst på eitt til når barnet var 1 år.

[Bookworm]

Jeg er ikke flerbarnsmor, men kan jeg få svare likevel? Jeg har ett barn som er mellom 8- og 12 år (ønsker ikke å si eksakt alder:-)) og har da med andre ord ikke fått lyst på nr 2:-)

[Bookworm]

Da første begynte å sove natten igjennom begynte vi å tenke på nr 2. Lillesøster kom da første var 2 år og 8 mnd. Er glad for at han var såpass stor!

Hehe, var det da dere fikk anledning til å produsere igjen;-)

[jubalong70]

Våre to første kom med 14 mnd mellom. Det var overhodet ikke planlagt slik. Jeg ble rett og slett lei meg da jeg tok den positive testen. Det gikk heldigvis over

Etter disse to tok det meg 3 år før jeg klarte å tenke tanken på å få fler. Minstemann kom når de to eldste var 4,5 og 5,5 år gamle.

Hadde jeg kunnet velge, ville jeg sikkert hatt rundt 2-3 år mellom de to første.

[Gjest GA]

Her i huset er det nok jeg som holder igjen mer enn pappaen, han er klar for en til allerede Kanskje jeg vil føle det annerledes når småen er rundet året-halvannet? Det hjelper nok ikke at jeg ikke trives så godt i permisjon, jeg kjenner ingen andre med små barn og holder på å gå på veggene av mangel på utfordringer og sosial omgang med andre voksne. Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.

Jeg kjente heller ingen med baby da jeg var hjemme med nr 1. Men jeg meldte oss på babysvømming og mor/baby-trim og ble kjent med noen der.

[Åsemor]

Hm, jeg tror lysten begynte å komme da hun var litt over året, og vi kastet vel prevensjonen da hun var 14-15 mnd. Det tok litt tid å lage nr to og, så det er 2 år og 5 mnd mellom de. Vet ikke om jeg syns aldersforskjellen er bra eller dårlig, jeg tenker noen ganger at jeg skulle ønske de var tettere, og andre ganger at det var større mellomrom. Vi har hatt noen voldsomme runder med ekstrem søskensjalusi og utagering også, men det er jo veldig personavhengig og situasjonsavhengig, og kommer ikke bare an på alderen.

Det er utrolig herlig nå å se at de så smått begynner å leke med hverandre og ha glede av hverandre hver eneste dag.

Syns det var hardt å gå gravid med en 2-åring og alt hun krevde, og ble sykemeldt så altfor tidlig. (uke 14 eller noe og ut svangerskapet) Det var løfting inn og ut av bil, opp og ned på stol, inn og ut av sprinkelsenga, bæring når hun ikke orket mer, osv.

[Gjest Angela26]

Jeg ble fòrste gang gravid som 17-àring, og fikk henne da jeg var 18. Da var jeg alenemor. Nà har jeg funnet han jeg vil dele livet med, jenta mi er 8 àr, og jeg er gravid pà nytt :-)

Hadde jeg vaert i et godt forhold da jeg ble gravid fòrste gang, sà ville det neppe tatt meg 8 àr à begynne med nr.2..... Jeg har lyst pà 3 unger, men jeg fàr se. Tror det blir noen àr mellom 2 og 3, mht. alt arbeidet som medfòrer nàr man har 2 tette. But who knows :-)

[UlrikkeE]

Av ulike grunner er det ikke aktuelt med mer enn en (felles) her - men det er først nå de siste mnd (kanskje fra årsskiftet omtrent) at det har slått meg at det ikke hadde vært komplett uaktuelt om det bare var jeg som bestemte, hvis du skjønner hva jeg mener.

Snuppa ble 2 år i november - så altså litt etter at hun ble 2 år er svaret her... Om det skulle vært flere...

[Helmi]

Jeg har fire barn og det er rundt 3 år mellom hver. Akkurat riktig for oss.

[cizz]

Jeg var superklar til å begynne med nr to en god stund før førstemann fylte året, storkoste meg så veldig, men det hadde tatt oss fire år å lage han så jeg fryktet vel at det skulle ta like lang tid med neste.... Mislyktes med første søskenforsøk rundt ettårsdagen hans hvertfall. "Heldigvis" tok det litt tid før vi lyktes, lillesøster satt på fjerde forsøket og vi har 2 år og 4 mndr mellom. Helt perfekt for oss! Men det var tungt å være gravid når eldsten fremdeles trengte såpass mye bæring og skifting og stelling, så det er derfor jeg sier at det "heldigvis" ikke lyktes enda tidligere.... selv om det ikke føltes sånn akkurat da :-)

[cizz]

Her i huset er det nok jeg som holder igjen mer enn pappaen, han er klar for en til allerede Kanskje jeg vil føle det annerledes når småen er rundet året-halvannet? Det hjelper nok ikke at jeg ikke trives så godt i permisjon, jeg kjenner ingen andre med små barn og holder på å gå på veggene av mangel på utfordringer og sosial omgang med andre voksne. Forhåpentligvis blir det bedre når pappaen tar over permisjonen nå snart.

Åjåj, tro meg, permisjonen med nr 2 er milevis unna å være hjemme med nr 1!! Drømmer meg nesten tilbake til de rolige dagene med tid til både trilleturer og baking og alt mulig, og så mye som jeg lekte og sang for han! Nå når jeg er hjemme med lillesøster (13 mndr) består livet bare av farting hit og dit, at hun er med til og fra barnehage og handling og diverse, syns jeg.... :-) Synd at du ikke har fått f.eks. en barselgruppe du kunne kost deg litt sammen med, det var alfa omega for meg med førstemann! Vi var to førstegangsmødre som virkelig fant tonen og fremdeles er masse sammen, ofte med familiene våre også. Nå med barselgruppen til nr to hadde jeg ikke like mye tid til å være med på alt, så det var førstegangsmødrene som mest fant hverandre der også.