Unormal opptur eller bare sånn det skal være?

[Gjest forvirret ikke-fullt-så-deprimert]

Etter å ha vært langt nede de siste fire månedene, kjennes det nå som om noe har lettet. Jeg kan se ut av vinduet og tenke at det er fint vær, til og med tenke at jammen er det fint med snø

Men samtidig er jeg veldig ukonsentrert, tankene flyr hit og dit, jeg klarer ikke jobbe, føler meg rastløs og får ikke sove, planlegger arbeidsdagen (planlegger masse!), men så forsvinner tiden uten at jeg får gjort noe. Men føler meg heller ikke trøtt. Alle sanseinntrykk føles som om de er forsterket; lukter, smaker, følelsen av myk dyne, varm dusj. Jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, siste episode alvorlig.

Jeg har tidligere lurt på om jeg kan være hypoman i perioder som disse - på 225-300 mg Efexor ble jeg det, men nå står jeg på Cipralex 10 mg + Remeron 30 mg og har egentlig ikke følt noen effekt i det hele tatt før nå. Men utreder sier jeg mest sannsynlig ikke oppfyller kriteriene for BPII (eller EUPF, for den saks skyld).

Mitt spørsmål: Høres det jeg beskriver ut som en hypomani, eller er det bare sånn det føles å ikke være deprimert?

[soleil]

Kan nok hende du er hypoman, ja. Kan være at du ikke tåler antidepressiva så godt.

Har du forklart symptomene dine godt nok til behandler? Kan du be om en second opinion?

Dette får meg til å tenke på hypomani: "..veldig ukonsentrert, tankene flyr hit og dit, jeg klarer ikke jobbe, føler meg rastløs + nedsatt behov for søvn"