Mobbebetroelse

[Gjest efoll]

Har akkurat blitt betrodd en mobbehistorie fra et barn jeg ikke kjenner. h*n sier h*n blir plaget hver dag på skolen og vil bytte skole. H*n sier at lærerne ikke hjelper; og moren hjelper ikke heller (moren nekter barnet å bytte skole med begrunnelse i at det er dyrt å gjøre dette). Barnet sier at h*n har sagt fra både på skolen og til foreldre mange ganger. Barnet gråt. Betroelsen kom etter at en annen ble tatt på fersk gjerning i å stjele fra vedkommede.

Det river meg i hjertet å høre dette. Hva kan jeg gjøre? Jeg vet ikke barnets navn, men hvilken klasse og hvilken skole h*n går på.

[puttelulle]

Huffameg! For en situasjon du befinner deg i!:-( Den misunner jeg deg ikke...

Hva du skal gjøre!`? Hm, nei, jeg har nok ikke noe svar på det, dessverre. *grubler* Jeg er jo selv lærer, og tenker iallefall at jeg vil fortsette med å ta ungene på alvor, når de kommer til meg! For når unger først sier noe, da er det noe i det!:-( Da har de hatt det vondt lenge, altså!

Men hva du kan gjøre, ---- Kanskje du kunne ringt rektor på skolen barnet går på, og fortelle at du har hatt denne samtalen med barnet!? Så får skolen ta ansvaret fra der... Da har du iallefall _gjort_ noe, og slipper å ha dårlig samvittighet! Kanskje et dumt råd, men det eneste jeg har akkurat nå... (Med tanke på at du ikke kjenner noe til barnet, foreldrene osv.)

Lykke til!

(Forresten en utrolig teit mor, må jeg si...)

[Gjest efoll]

Huffameg! For en situasjon du befinner deg i!:-( Den misunner jeg deg ikke...

Hva du skal gjøre!`? Hm, nei, jeg har nok ikke noe svar på det, dessverre. *grubler* Jeg er jo selv lærer, og tenker iallefall at jeg vil fortsette med å ta ungene på alvor, når de kommer til meg! For når unger først sier noe, da er det noe i det!:-( Da har de hatt det vondt lenge, altså!

Men hva du kan gjøre, ---- Kanskje du kunne ringt rektor på skolen barnet går på, og fortelle at du har hatt denne samtalen med barnet!? Så får skolen ta ansvaret fra der... Da har du iallefall _gjort_ noe, og slipper å ha dårlig samvittighet! Kanskje et dumt råd, men det eneste jeg har akkurat nå... (Med tanke på at du ikke kjenner noe til barnet, foreldrene osv.)

Lykke til!

(Forresten en utrolig teit mor, må jeg si...)

Takk for svaret. Det er altså rektor jeg bør henvende meg til? Ikke den aktuelle læreren? Hva med sosiallærer?

Jeg har tenkt å ringe skolen i morgen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg bør ordlegge meg.

Jeg er ganske sjokkert over at hverken lærer eller foreldre ser ut til å støtte dette barnet. Regner med at barnet ikke lyver til meg om sånne ting! H*n s at plagingen foregitt hver dag, og at vedkommedes høyeste ønske var å bytte skole.....

[puttelulle]

Takk for svaret. Det er altså rektor jeg bør henvende meg til? Ikke den aktuelle læreren? Hva med sosiallærer?

Jeg har tenkt å ringe skolen i morgen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg bør ordlegge meg.

Jeg er ganske sjokkert over at hverken lærer eller foreldre ser ut til å støtte dette barnet. Regner med at barnet ikke lyver til meg om sånne ting! H*n s at plagingen foregitt hver dag, og at vedkommedes høyeste ønske var å bytte skole.....

Altså, jo du kan godt snakke med læreren, det er klart! Iallfall bør du ta kontakt med skolen, synes jeg!:-)

[puttelulle]

Takk for svaret. Det er altså rektor jeg bør henvende meg til? Ikke den aktuelle læreren? Hva med sosiallærer?

Jeg har tenkt å ringe skolen i morgen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg bør ordlegge meg.

Jeg er ganske sjokkert over at hverken lærer eller foreldre ser ut til å støtte dette barnet. Regner med at barnet ikke lyver til meg om sånne ting! H*n s at plagingen foregitt hver dag, og at vedkommedes høyeste ønske var å bytte skole.....

Jeg ville presentert meg, og fortalt at jeg hadde opplevd noe merkelig og vondt, og så fortalt hele historien. Presisert at du synes skolen bør vite om det, slik at de evt. kan utelukke at det er slik som barnet forteller. Huff, ja ,et eller slikt, tror jeg!

Lykke til, iallefall!

[gillies]

Takk for svaret. Det er altså rektor jeg bør henvende meg til? Ikke den aktuelle læreren? Hva med sosiallærer?

Jeg har tenkt å ringe skolen i morgen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg bør ordlegge meg.

Jeg er ganske sjokkert over at hverken lærer eller foreldre ser ut til å støtte dette barnet. Regner med at barnet ikke lyver til meg om sånne ting! H*n s at plagingen foregitt hver dag, og at vedkommedes høyeste ønske var å bytte skole.....

Synes det var et godt råd å gå til rektor, alternativt læreren. Det at det er en ørliten sjans for at gutten evt ikke snakker sant, synes jeg ikke du skal ta stilling til i det hele tatt. Dette må uansett bringes videre.

[gillies]

Synes det var et godt råd å gå til rektor, alternativt læreren. Det at det er en ørliten sjans for at gutten evt ikke snakker sant, synes jeg ikke du skal ta stilling til i det hele tatt. Dette må uansett bringes videre.

med utgangspunkt i at læreren(e) ikke har brydd seg foreløbig, synes jeg kanskje det beste er å gå rett til rektor. Hensynet til denne eleven bør gå foran evt frykt for feiltrinn. Dersom eleven ikke har snakket helt sant er det sikkert noe annet alvorlig som plager h*n

[puppola]

Huff for en trist historie!

Jeg ville kontaktet skolen, rektor, på skolen han går og spurt om råd og hjelp. Skolen forplikter å ta dette alvorlig . En ting er jo hva gutten sier alle andre gjør, noe annet er hva de faktisk vet om dette. Ta tak i skolen og meld fra!

[fillolin]

Slike saker er selvfølgelig vanskelig, men så flott for dette barnet at du hører på og faktisk er villig til å gjøre noe! Det har faktisk stor betydning for barnet, både nå og på sikt.

Kanskje er det et godt råd å ringe rektor, det kommer helt an på hvem og hvordan rektor er og hvordan ting fungerer på skolen. Hvis lærerne ikke tar tak i mobbing kan det tyde på at skolen ikke har god nok beredsskap for å håndtere dette og isåfall er dette antagelig et område som heller ikke rektor er helt i front på. Men det skader jo ikke - du kan evt. vurdere å anonymisere barnet til du hører hvilke reaksjoner du får. Eller kanskje det enkleste er å avtale et møte? Kan være lettere å vurdere ting hvis dere møtes ansikt til ansikt. Ellers synes jeg at det kan være en idé å drøfte saken med barnevernet (også det anonymt). Sannsynligvis vet de en del om hvordan ting fungerer på skolene og de er vant til å treffe folk i vanskelige situasjoner/ta opp vanskelige tema så de kan ha gode råd om det. Hvis du har mulighet til å følge opp barnet litt er det også flott - det trenger ikke være så mye, men vis at du ser ham og at du er der for ham hvis det trengs.

Lykke til!