Svangerskapsavbrudd i 20.uke

[Gjest en fryktelig situasjon]

Min venninne skal ha et svangerskapsavbrudd i 20.uke. Hun blir vel da nødt til å føde barnet? Hun er veldig nedbrutt men har en håpløs livssituasjon som tvinger henne til dette. Skulle ønske jeg visste litt mer om hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg snakke om det eller ikke? Hva bør jeg egentlig vite?

Noen med erfaringer her? Svar gjerne anonymt

[Gjest Ingen erfaring, men...]

Hvordan i alle dager har legene gitt tillatelse til dette? Trodde det bare ble gjort om det var fare for liv og helse, og ikke avhengig av livssituasjonen.

[Gjest en fryktelig situasjon]

Hvordan i alle dager har legene gitt tillatelse til dette? Trodde det bare ble gjort om det var fare for liv og helse, og ikke avhengig av livssituasjonen.

Men noen ganger er livssituasjonen slik at det kan medføre fare for mors liv og helse. Det er psykisk helse det her er snakk om...

[Gjest skjønner ikke dette]

Men noen ganger er livssituasjonen slik at det kan medføre fare for mors liv og helse. Det er psykisk helse det her er snakk om...

Merkelig at et svangerskapsavbrudd i 20. uke (ja - hun må føde barnet!) kan forbedre hennes psykiske helse? Skulle tro det ville gjøre alt verre... Husk at de redder barn født i uke 22 nå for tiden.

[Lillemus]

Hun er nødt til å føde barnet ja.

[Gjest anonym nå tror jeg]

Merkelig at et svangerskapsavbrudd i 20. uke (ja - hun må føde barnet!) kan forbedre hennes psykiske helse? Skulle tro det ville gjøre alt verre... Husk at de redder barn født i uke 22 nå for tiden.

det er vel ikke en diskusjon om rett og galt denne damen er ute etter... legene vet sikkert hva de gjør når de sier ja til dette.

[Sofies mamma]

Du bør spørre henne om hva hun vil ha fra deg, så slipper du tråkke galt. Kanskje hun ikke vil høre et pip, kanskje hun vil ha deg utenfor, kanskje besøk samme dag, ikke besøk eller om hun vil ha deg med på fødsel. Umulig for oss å si. Fortell henne hva du kan tilby henne, så kan hun velge selv.

Men barnet må helt sikkert fødes. Det er såpass stort og barnet er såpass stort at man ikke kan abortere "bare". Jeg har også en venninne som ble igangsatt i uke 21 (de oppdaget da at det var såpass sykt at det aldri ville overleve). Men det ble en vanlig fødsel og barnet levde i to sekunder utenfor moren sin. En grusom historie.

Hun var svært langt nede (hadde hatt flere senaborter tidligere og). Det var tvil om det lot seg gjennomføre psykisk for henne å føde, så hun fikk tilbud om keisersnitt. Men ble ikke anbefalt det da legene mente at den prosessen hun gikk gjennom ved å føde vaginalt ville hjelpe psykisk. Det stemte, men det var en tøff tid for henne og hun kommer helt sikkert aldri over det.

[Gjest en fryktelig situasjon]

Du bør spørre henne om hva hun vil ha fra deg, så slipper du tråkke galt. Kanskje hun ikke vil høre et pip, kanskje hun vil ha deg utenfor, kanskje besøk samme dag, ikke besøk eller om hun vil ha deg med på fødsel. Umulig for oss å si. Fortell henne hva du kan tilby henne, så kan hun velge selv.

Men barnet må helt sikkert fødes. Det er såpass stort og barnet er såpass stort at man ikke kan abortere "bare". Jeg har også en venninne som ble igangsatt i uke 21 (de oppdaget da at det var såpass sykt at det aldri ville overleve). Men det ble en vanlig fødsel og barnet levde i to sekunder utenfor moren sin. En grusom historie.

Hun var svært langt nede (hadde hatt flere senaborter tidligere og). Det var tvil om det lot seg gjennomføre psykisk for henne å føde, så hun fikk tilbud om keisersnitt. Men ble ikke anbefalt det da legene mente at den prosessen hun gikk gjennom ved å føde vaginalt ville hjelpe psykisk. Det stemte, men det var en tøff tid for henne og hun kommer helt sikkert aldri over det.

Tusen for konstruktivt svar.

Ja du har selvsagt helt rett i at jeg må spørre henne hva hun ønsker fra meg. Jeg ønsket likevel bare å vite litt mer om aborten/fødselen , for å være litt mer forberedt selv også. Har også gjort meg noen tanker om at barnet kanskje lever når det kommer ut (dette er jo et friskt foster) og bekymret meg fælt over hvordan hun som mor må reagere på den biten. Men jeg må jo bare ha tiltro til at legene vet hva de gjør her. Det høres bare helt grusomt ut..

[Tubby1365380674]

Har hun vurert dette. Føde barnet og la det adopteres av en familie som vil elske det ?

Vanskelig å forstille seg at det er en større belastning å fullføre svangerskapet for så å adoptere bort barnet, enn å ta livet av det i 20.uke?

[Gjest skjønner ikke dette]

det er vel ikke en diskusjon om rett og galt denne damen er ute etter... legene vet sikkert hva de gjør når de sier ja til dette.

Noen ganger er man i tvil om akkurat det... http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=504634

[laban]

Noen ganger er man i tvil om akkurat det... http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=504634

Man får ikke senabort uten langt grundigere vurdering enn det man får på Lommelegen, eller på DOL for den saks skyld.

[Sofies mamma]

Tusen for konstruktivt svar.

Ja du har selvsagt helt rett i at jeg må spørre henne hva hun ønsker fra meg. Jeg ønsket likevel bare å vite litt mer om aborten/fødselen , for å være litt mer forberedt selv også. Har også gjort meg noen tanker om at barnet kanskje lever når det kommer ut (dette er jo et friskt foster) og bekymret meg fælt over hvordan hun som mor må reagere på den biten. Men jeg må jo bare ha tiltro til at legene vet hva de gjør her. Det høres bare helt grusomt ut..

Ja, jeg kan vel ikke tenke meg noe verre enn den situasjonen. Jeg ser ikke for meg at jeg hadde kommet meg igjennom det, men vi er selvsagt forskjellige alle sammen både i reaksjoner der og da og senere.

Vil du si noe om hvorfor dette er løsningen? Er det alvorlige diagnoser ute og går? Er det en barnefar med i bildet?