Gå til innhold

Svangerskapsavbrudd i 20.uke


Anbefalte innlegg

Gjest en fryktelig situasjon

Min venninne skal ha et svangerskapsavbrudd i 20.uke. Hun blir vel da nødt til å føde barnet? Hun er veldig nedbrutt men har en håpløs livssituasjon som tvinger henne til dette. Skulle ønske jeg visste litt mer om hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg snakke om det eller ikke? Hva bør jeg egentlig vite?

Noen med erfaringer her? Svar gjerne anonymt

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/302423-svangerskapsavbrudd-i-20uke/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest en fryktelig situasjon

Hvordan i alle dager har legene gitt tillatelse til dette? Trodde det bare ble gjort om det var fare for liv og helse, og ikke avhengig av livssituasjonen.

Men noen ganger er livssituasjonen slik at det kan medføre fare for mors liv og helse. Det er psykisk helse det her er snakk om...

Gjest skjønner ikke dette

Men noen ganger er livssituasjonen slik at det kan medføre fare for mors liv og helse. Det er psykisk helse det her er snakk om...

Merkelig at et svangerskapsavbrudd i 20. uke (ja - hun må føde barnet!) kan forbedre hennes psykiske helse? Skulle tro det ville gjøre alt verre... Husk at de redder barn født i uke 22 nå for tiden.

Gjest anonym nå tror jeg

Merkelig at et svangerskapsavbrudd i 20. uke (ja - hun må føde barnet!) kan forbedre hennes psykiske helse? Skulle tro det ville gjøre alt verre... Husk at de redder barn født i uke 22 nå for tiden.

det er vel ikke en diskusjon om rett og galt denne damen er ute etter... legene vet sikkert hva de gjør når de sier ja til dette.

Annonse

Sofies mamma

Du bør spørre henne om hva hun vil ha fra deg, så slipper du tråkke galt. Kanskje hun ikke vil høre et pip, kanskje hun vil ha deg utenfor, kanskje besøk samme dag, ikke besøk eller om hun vil ha deg med på fødsel. Umulig for oss å si. Fortell henne hva du kan tilby henne, så kan hun velge selv.

Men barnet må helt sikkert fødes. Det er såpass stort og barnet er såpass stort at man ikke kan abortere "bare". Jeg har også en venninne som ble igangsatt i uke 21 (de oppdaget da at det var såpass sykt at det aldri ville overleve). Men det ble en vanlig fødsel og barnet levde i to sekunder utenfor moren sin. En grusom historie.

Hun var svært langt nede (hadde hatt flere senaborter tidligere og). Det var tvil om det lot seg gjennomføre psykisk for henne å føde, så hun fikk tilbud om keisersnitt. Men ble ikke anbefalt det da legene mente at den prosessen hun gikk gjennom ved å føde vaginalt ville hjelpe psykisk. Det stemte, men det var en tøff tid for henne og hun kommer helt sikkert aldri over det.

Gjest en fryktelig situasjon

Du bør spørre henne om hva hun vil ha fra deg, så slipper du tråkke galt. Kanskje hun ikke vil høre et pip, kanskje hun vil ha deg utenfor, kanskje besøk samme dag, ikke besøk eller om hun vil ha deg med på fødsel. Umulig for oss å si. Fortell henne hva du kan tilby henne, så kan hun velge selv.

Men barnet må helt sikkert fødes. Det er såpass stort og barnet er såpass stort at man ikke kan abortere "bare". Jeg har også en venninne som ble igangsatt i uke 21 (de oppdaget da at det var såpass sykt at det aldri ville overleve). Men det ble en vanlig fødsel og barnet levde i to sekunder utenfor moren sin. En grusom historie.

Hun var svært langt nede (hadde hatt flere senaborter tidligere og). Det var tvil om det lot seg gjennomføre psykisk for henne å føde, så hun fikk tilbud om keisersnitt. Men ble ikke anbefalt det da legene mente at den prosessen hun gikk gjennom ved å føde vaginalt ville hjelpe psykisk. Det stemte, men det var en tøff tid for henne og hun kommer helt sikkert aldri over det.

Tusen for konstruktivt svar.

Ja du har selvsagt helt rett i at jeg må spørre henne hva hun ønsker fra meg. Jeg ønsket likevel bare å vite litt mer om aborten/fødselen , for å være litt mer forberedt selv også. Har også gjort meg noen tanker om at barnet kanskje lever når det kommer ut (dette er jo et friskt foster) og bekymret meg fælt over hvordan hun som mor må reagere på den biten. Men jeg må jo bare ha tiltro til at legene vet hva de gjør her. Det høres bare helt grusomt ut..

Sofies mamma

Tusen for konstruktivt svar.

Ja du har selvsagt helt rett i at jeg må spørre henne hva hun ønsker fra meg. Jeg ønsket likevel bare å vite litt mer om aborten/fødselen , for å være litt mer forberedt selv også. Har også gjort meg noen tanker om at barnet kanskje lever når det kommer ut (dette er jo et friskt foster) og bekymret meg fælt over hvordan hun som mor må reagere på den biten. Men jeg må jo bare ha tiltro til at legene vet hva de gjør her. Det høres bare helt grusomt ut..

Ja, jeg kan vel ikke tenke meg noe verre enn den situasjonen. Jeg ser ikke for meg at jeg hadde kommet meg igjennom det, men vi er selvsagt forskjellige alle sammen både i reaksjoner der og da og senere.

Vil du si noe om hvorfor dette er løsningen? Er det alvorlige diagnoser ute og går? Er det en barnefar med i bildet?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...