bekymret mor

[Gjest mogs]

Har en sønn på over 20 år jeg er bekymret for.

Det virker som han ikke tenker lenger enn dagen i dag. Penger

han tjener blir brukt opp med en gang. Hvis han trenger noe før

neste lønning spør han meg om penger. Jeg sier som regel nei

hvis det ikke er helt nødvendige ting. Får han penger for å kjøpe noe

for meg og han ikke får tak i det med en gang bruker han de opp selv. Han har vært

slik siden han var liten. Klarer ikke å ha kontroll over fristelser. Han

har mange store drømmer om hva han vil jobbe med, men har ikke tiltak til

å gjennomføre noe. På skolen hadde han topp karakterer.

Andre ting jeg reagerer på er at han er veldig distrè. Går mye

i skapene og leter etter godbiter. Mister mat på gulvet, og har alltid

liten tid med det han gjør. Etter dusjing flyter det på baderomsgulvet, våte ben

over gulvene. Håndklær som ligger over alt. Stikker, tannpirker, papir

og andre småting brekker og river han, så det ligger mye småting rundt

der han sitter. Det er vanskelig å holde orden i huset når han er hjemme.

Han har tatt diverse tester på grunn av dårlig hukommelse. Alle tester

var bra men den som gikk direkte på hukommelse var noe dårligere.

Han husker veldig dårlig navn og ansikter (noe jeg også sliter mye med)

Mye av dette kan være normale ungdomsproblemer, men likevel føler jeg

at det blir litt for mye til å bare være det. Han er en veldig snill gutt, men

jeg har alltid vært ekstra bekymret for han. Når han er så gammel er

det mindre jeg kan gjøre for han, men ønsker litt gode råd.

Ps. Jeg er selv i en stabil fase nå og begynner å kjenne livsgnisten

igjen.

[Gjest snaity]

Er det på tide at han flytter ut og lærer seg konsekvensen av dette?

[Gjest mogs]

Er det på tide at han flytter ut og lærer seg konsekvensen av dette?

Nå er han i militæret så da bor han ikke hjemme for tiden, men det

er ikke lett å sende barna ut av huset så lenge de ikke har penger

å leve av. Det er vanskelig å balansere mellom å hjelpe barna uten

å sy puter under armene. Sier jeg nei til penger får jeg dårlig

samvittighet. Han maser ikke så veldig om penger, men vil være med

på alt og derfor alltid er pengelens, så er det noe viktig må jeg likevel

hjelpe til uansett om han burde klart seg med det han får i militæret.

Jeg er bekymret på hvordan han skal klare seg videre. Har også lurt

litt på om det er noe som gjør at han sliter med uro. Vet ikke helt

hvordan jeg skal beskrive det, men sliter gjør han. Perioder sliter han

nok også med depresjon.

Har lyst til å hjelpe han, men vet ikke hvordan. Prøver så langt det

går at han skal ta konsekvenser selv, men er alltid i tvil om hvor

grensen skal gå. Det blir nok litt mas i fra meg, Jeg tror ikke det alltid

er det beste, men vanskelig å la være.

[Gjest snaity]

Nå er han i militæret så da bor han ikke hjemme for tiden, men det

er ikke lett å sende barna ut av huset så lenge de ikke har penger

å leve av. Det er vanskelig å balansere mellom å hjelpe barna uten

å sy puter under armene. Sier jeg nei til penger får jeg dårlig

samvittighet. Han maser ikke så veldig om penger, men vil være med

på alt og derfor alltid er pengelens, så er det noe viktig må jeg likevel

hjelpe til uansett om han burde klart seg med det han får i militæret.

Jeg er bekymret på hvordan han skal klare seg videre. Har også lurt

litt på om det er noe som gjør at han sliter med uro. Vet ikke helt

hvordan jeg skal beskrive det, men sliter gjør han. Perioder sliter han

nok også med depresjon.

Har lyst til å hjelpe han, men vet ikke hvordan. Prøver så langt det

går at han skal ta konsekvenser selv, men er alltid i tvil om hvor

grensen skal gå. Det blir nok litt mas i fra meg, Jeg tror ikke det alltid

er det beste, men vanskelig å la være.

''Sier jeg nei til penger får jeg dårlig samvittighet. Han maser ikke så veldig om penger, men vil være med på alt og derfor alltid er pengelens, så er det noe viktig må jeg likevel hjelpe til uansett om han burde klart seg med det han får i militæret.''

Selv om han vil være med på alt mulig skal ikke du behøve å dekke det. Her er det snakk om å lære seg å prioritere hva man har råd til å bli med på og ikke. Prøv å stramme inn på ting som har med å bli voksen å gjøre først, så ser du hva som står igjen av uroen.

[Gjest mogs]

''Sier jeg nei til penger får jeg dårlig samvittighet. Han maser ikke så veldig om penger, men vil være med på alt og derfor alltid er pengelens, så er det noe viktig må jeg likevel hjelpe til uansett om han burde klart seg med det han får i militæret.''

Selv om han vil være med på alt mulig skal ikke du behøve å dekke det. Her er det snakk om å lære seg å prioritere hva man har råd til å bli med på og ikke. Prøv å stramme inn på ting som har med å bli voksen å gjøre først, så ser du hva som står igjen av uroen.

Jeg prøver å stramme inn så godt jeg klarer for å få han til å kunne ta ansvar for

seg selv. Han får ikke penger til ting han har lyst til å være med på. Jeg har også

gitt han veldig begrenset med penger til klær for at han skal forstå at han må gjøre noe selv for å kunne kjøpe nødvendige ting. Det er vanskelig, spesielt når jeg føler

at han sliter med seg selv.

Er det kun på grunn av at han ikke tar ansvar han sliter, eller er det på grunn av at

han sliter han ikke klarer å bli voksen nok til å ta ansvar. På grunn av at jeg føler det

ligger mye i den siste grunnen blir det også ekstra vanskelig for meg å vite hva som er rett.

[Gjest mogs]

Jeg prøver å stramme inn så godt jeg klarer for å få han til å kunne ta ansvar for

seg selv. Han får ikke penger til ting han har lyst til å være med på. Jeg har også

gitt han veldig begrenset med penger til klær for at han skal forstå at han må gjøre noe selv for å kunne kjøpe nødvendige ting. Det er vanskelig, spesielt når jeg føler

at han sliter med seg selv.

Er det kun på grunn av at han ikke tar ansvar han sliter, eller er det på grunn av at

han sliter han ikke klarer å bli voksen nok til å ta ansvar. På grunn av at jeg føler det

ligger mye i den siste grunnen blir det også ekstra vanskelig for meg å vite hva som er rett.

Jeg sliter så mye psykisk selv og er nok derfor ekstra redd for at barna mine

skal få psykiske plager. Jeg tror at det påvirker meg slik at jeg blir usikker på hva som er den rette måten og takle slike problemer på. Det er godt å få luftet usikkerheten og få litt innspill her til å se det på andre måter. Takk for svar.

[Gjest snaity]

Jeg prøver å stramme inn så godt jeg klarer for å få han til å kunne ta ansvar for

seg selv. Han får ikke penger til ting han har lyst til å være med på. Jeg har også

gitt han veldig begrenset med penger til klær for at han skal forstå at han må gjøre noe selv for å kunne kjøpe nødvendige ting. Det er vanskelig, spesielt når jeg føler

at han sliter med seg selv.

Er det kun på grunn av at han ikke tar ansvar han sliter, eller er det på grunn av at

han sliter han ikke klarer å bli voksen nok til å ta ansvar. På grunn av at jeg føler det

ligger mye i den siste grunnen blir det også ekstra vanskelig for meg å vite hva som er rett.

Svaret på det siste vet nok du bedre enn meg, all den tid det er du som kjenner barnet ditt. Har han "alltid" vært slik er det ikke sikkert det er noen av delene. Noen er bare sånn. Hvis han klarer seg bra på skole og i det daglige, og ikke tydelig plages av noe tror jeg jeg hadde tatt det med ro. Uansett kan litt oppstramming og krav hjemmefra hjelpe på noen av problemene.

[Gjest mogs]

Svaret på det siste vet nok du bedre enn meg, all den tid det er du som kjenner barnet ditt. Har han "alltid" vært slik er det ikke sikkert det er noen av delene. Noen er bare sånn. Hvis han klarer seg bra på skole og i det daglige, og ikke tydelig plages av noe tror jeg jeg hadde tatt det med ro. Uansett kan litt oppstramming og krav hjemmefra hjelpe på noen av problemene.

Jeg har nok litt vanskelig for å få frem hvordan han er. Jeg vet at jeg har grunn for å

være bekymret, men så lenge han er myndig er det lite jeg kan gjøre for å hjelpe han.

Jeg er veldig oppmersom på at barna skal vite at jeg er glad i dem uansett. Det er

viktig at han vet at det er for hans eget beste jeg må sette strenge grenser slik at han skal lære å ta ansvar for seg selv. Men vanskelig er det uansett, spesielt på grunn av at jeg vet han sliter en del med seg selv. Og jeg vet selv hvor vondt og vanskelig det kan være.

Jeg får bare håpe det blir bedre etter hvert og selv prøve å legge bekymringene bort.