Ekspertsvar Sosial angst eller paranoia?

[Gjest]

Hvis jeg f.eks. er i butikken, og jeg får en opplevelse av at folk snakker om meg; at de vet om meg og snakker kritisk om meg, selv om dette bare er noe som skjer oppe i mitt hode, vil man da si at jeg lider av sosial angst eller av paranoia?

Innholdet emnene folk snakker om kan være så mangt. Det kan dreie seg om klesstilen, hygienen, det at jeg er arbeidsledig og på attføring, eller det at jeg er overvektig. Alltid "diskuterer" de meg, og alltid er det kritisk. Det kan også dreie seg om at de mener jeg er en kriminell, og/eller at jeg er en voldtektsmann. Jeg er ingen voldtektsmann, men ofte kan jeg "se" det på jenter/damer at de mener dette.

Nei, tror det er en slags form for paranoia dette her jeg, men jeg spør fordi det hele tiden hos behandler er snakk om "min sosiale angst". Det er jo klart at jeg isolerer meg, er sjenert og ikke trives blant fremmede, men akkurat dette ved meg tror jeg egentlig ikke er sykelig - har snakket med folk med sosiale angst og de snakker hele tiden om angsten, spenningen, svettingen og kvalmen. Og det å være "låst" eller "fryst". For meg er slike situasjoner bare ubehagelige.

Men jeg tror jeg lider av noe litt annet igjen, nemlig paranoia. Kan dette stemme?

[Gjest Mohikaneren]

Jeg tror det kan være glidende overganger?

Jeg kan ikke så mye om det men....da jeg var fryktelig sårbar etter psykosen skårte jeg høyt på mellom menneskelig sensitivitet. Psykologen min sa det var et tegn på litt paranoia....jeg var jo paranoid.

Tanker om at andre vil deg vondt osv er jo også noe av det som gjør at man har sosial angst. Redd for å dumme seg ut vil jo også si at man bedømmer andre dithen at de er ute etter å "ta" deg hvis du dummer deg ut.

Paranoia er vel en litt sterkere grad muligens?

Jeg synes det virker litt paranoid når du faktisk "ser" at de andre snakker sånn og sånn om deg.....

Litt ukvalifisert tankespinn her... )

[Gjest Mohikaneren]

Jeg har vært ganske paranoid før, hatt ideer om overvåkning og at alle på TV snakket om meg.

Så kanskje det er begge deler da, bare at medisinene hjelper mot paranoiaen? Eller er det bare en blanding?

Jeg vet ikke om du har begge deler. Dersom min teori er rett, at det er en glidende overgang og at disse to har en sammenheng, så er det jo ikke så lett å skille da. Skillet blir muligens å gå fra at man er redd for at/tenker at kanskje man kommer til å dumme seg ut/dummer seg ut, og det å faktisk være sikker på at andre snakker om en, og hva de sier osv... altså at det er et skille mellom hva man tror at andre tror, og det at man vet at andre gjør....men igjen, det er bare en gjetning...

Jeg vet ikke hvordan medisinene dine virker. Det står vel noe i pakningsvedlegget om hvilke baner de virker inn på, det kan muligens gi en indikasjon.... kan ikke noe særlig om det.

Håper du har en fin kveld og at det går fint med studiene dine :-).

[Gjest Mohikaneren]

Jeg er ikke redd for å dumme meg ut, problemet er at jeg "opplever" at folk, hvem som helst, snakker om meg. De er alltid fiendtlige og. Det er som om jeg selv tenker vonde tanker om meg, men at jeg overfører de over på andre, og at det dermed kan virke som om det kommer fra de.

Jeg er faktisk dritt lei av at legen min helt tiden snakker om "min sosiale angst", når dette ikke er noe jeg i minste grad kjenner meg igjen i.

Nei, du får si fra....regner vel egentlig med at du har gjort det. Jeg synes det er viktig at disse behandlerne tar en på alvor....

Ha en fin kveld.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden du spør: Jeg mener dette er paranoia.