Gravid...

[Gjest litt sjokka ja]

Med sjokk og vantro har jeg oppdaget at jeg er gravid!!! Har adoptert to nydelige gullunger og trodde vi var ferdig med å få barn.

Så etter alle disse årene er jeg blitt gravid. Det som ikke var mulig er plutselig skjedd. Har tenkt mange ganger på hvordan jeg ville ha reagert om jeg plutselig hadde blitt gravid, og nå er jeg plutselig det. Masse følelser som raser rundt i vill fart. Kan ikke si jeg er hoppende glad, og så får jeg dårlig samvittighet for disse tankene.

Noen som har opplevd det samme??? ....

[Mrs. Wallace]

Gratulerer med graviditeten! Det er klart du er sjokkert, men det går nok over.

Jeg har ikke opplevd den situasjonen selv, men jeg kjenner ei som ble gravid etter to adopsjoner. Hun hadde også veldig blandede følelser, men de var til alt overmål godt i gang med adopsjon nummer tre og måtte omstille en masse tanker og følelser i forhold til hvor nummer tre skulle komme fra. I tillegg var hun redd for hvordan de to eldste barna ville forholde seg til det, og ikke minst fikk hun en del kommentarer fra omverdenen som ikke gjorde det lettere (av typen "tenk, nå får dere endelig deres eget barn, så flott" og lignende).

Vel, de blandede følelsene gikk i hvert fall over etter hvert, og hun klarte å glede seg oppriktig over svangerskapet. Dessuten fant hun gode strategier for å svare på de vanskelige kommentarene.

Jeg synes du skal tillate deg selv å være både sjokkert og å ha blandede følelser, slik er det for de fleste som blir veldig overraskende gravide. Dårlig samvittighet kommer ikke til å gagne deg, det er bedre å åpne litt opp for de tankene du måtte ha, kjenne godt på dem og la følelsene modne. Jeg er sikker på at du etter hvert kommer til å kunne glede seg stort over den overraskende gaven skjebnen slengte i fanget ditt. For en gave er det jo. Lykke til! )

[Gjest rullestolbruker]

Jeg har ikke akkurart opplevd det samme, men kjenner mange som er blitt gravide etter at de har vært utredet for ufrivillig barnløshet og fått å vite at de ikke kan få barn.

En venninne hadde et barn og etter 8-9 år ble hun gravid med svangerskap utenfor livmoren, etterpå ble hun operert flere ganger og utredet for ufrivillig barnløshet og fikk vite at det var meget små sjanser for graviditet, de innstilte seg på at de bare fikk dette ene barnet og planla hva de skulle gjøre når h*n flyttet hjemmefra, og da tiden var inne til at dette barnet skulle flytte hjemmefra, så ble hun gravid, hun var heller ikke overbegejstret for at skulle bli mor igjen i 40 års alderen, men barnet er en herlig liten unge på 2 år.

En annnen venninne hadde ventet på barn i 18 år da hun ble gravid ved IVF metoden, og gleden var stor. Legen sa at nå skulle de til å bruke prevensjon, men etter tre år var hun gravid igjen etter naturmetoden, hun var også litt paff over å skulle føde barn i 40 års alderen, men nå har de to nydelige barn.

Et tredje eksempel er fra fra da jeg lå på sykehuset og hadde fått minstemann, romkameraten fikk sitt andre barn på under ett år, de hadde adoptert en liten gutt og i samme moment som de hentet denne guttebabyen så ble hun gravid etter naturmetoden, så de fikk to barn på under ett år.

Det var bare noen få historier, og det er mange andre.

Gratulerer med nytt barn.

Hilsen

[tenyrg]

Gratulerer så masse med garviditeten!!!

Lykke til i ukene som kommer!

[Wibecke]

Hei,

Og gratulerer med graviditeten. Har ikke opplevd det selv, men kjenner flere som har opplevd det.

Lykke til.

Hilsen

[Spendt]

Gratulerer så mye med graviditeten! Jeg er så enig med Mrs. Wallace. Tillat følelser og tanker strømme på. Det er en stor omstilling man skal igjennom, og det må man fundere litt på. Tilslutt kommer sikkert gleden over enda ett barn.

Lykke til!

[Gjest fru undrene]

GRATULERER. Så fantastisk da....skjønner at du er litt overveldet, men jeg tenker du kommer til å se på dette som en megabonus når sjokket har lagt seg:)

Ønsker deg lykke til:))

Klem fra

[PieLill]

Gratulerer! Selv om jeg er litt sent ute med å svare.

Og blås nå for all del alle regler om hva du bør tenke og føle og hvor lykkelig du bør være en lang marsj. Det er mye viktigere og bedre for alle at du er ærlig med deg selv og dine, helt naturlig, motstridende følelser.

Lykke til!