Gå til innhold

Tenk deg om før du gir dine barn en stefar


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Klart denne saken er fæl, men det er da mange mannfolk der ute som kan være en snill og god stefar. Jeg har ihvertfall ikke tenkt å sitte aleine resten av livet mitt bare fordi barnefar bestemte seg for å satse på en 19-åring istedenfor vårt årelange forhold.

Men selvfølgelig skal man være forsiktig og lære å kjenne folk før man kaster de inn i barnas liv.

Gjest togli

Vel, heldigvis er det slik at de aller fleste, normalt utrustede, menn, aldri ville gjort noe slikt mot noen som helst. Det høres omtrent ut som du tror steforeldre stort sett er noen uhyrer. Sånn er det heldigvis ikke!!

Jeg synes jeg stadig vekk leser om biologiske foreldre som mishandler barna sine grovt, så den teorien din om " å være nok glad i " tror jeg rett og slett ikke holder stikk.

Annonse

Hvor var mora da dette foregikk?

Og jeg sier som de andre - de aller fleste oppegående menn tar selvfølgelig laaaaang avstand fra dette. Jeg har forøvrig også blitt foret med skrekkhistorier om stemødre, men mine er heldigvis veldig heldige med sin stemor. :o)

Som du sier, dette er et av ytterpunktene. Og uansett, man skal jo tenke seg om uansett hvilke store livsendringer man skal gjøre og majoriteten av foreldre tenker på barnas beste. Dette synes jeg heller ikke har noe med "stefedre" å gjøre, det finnes biologiske foreldre som gjør det samme, og man kan ikke garantere noe her i livet...

Vel, heldigvis er det slik at de aller fleste, normalt utrustede, menn, aldri ville gjort noe slikt mot noen som helst. Det høres omtrent ut som du tror steforeldre stort sett er noen uhyrer. Sånn er det heldigvis ikke!!

Jeg synes jeg stadig vekk leser om biologiske foreldre som mishandler barna sine grovt, så den teorien din om " å være nok glad i " tror jeg rett og slett ikke holder stikk.

Enig med deg, synes det er feil å gjøre stefedre til den store stygge ulven her. Dette har kun med personligheter å gjøre, og denne mannen kunne sikkert ha gjort det samme om det hadde vært sitt biologiske barn.

Jeg forstår godt poenget ditt!

Alle er vel enige om at dette var et ekstremtilfelle, og at de færreste menn ville gjort noe slikt, enten det er mot er stefebarn eller biologiske.

Men blant "normale" mennesker, så tror jeg også som deg, at mange barn med steforeldre, ofte lever med følelsen av å ikke være akseptert, eller særlig godt likt, av sine steforeldre.

Og de opplever nok i varierende grad forskjellsbehandling mellom dem selv og evt. biologiske barn.

Dette er helt logisk. Nettopp pga det du sier, at folk flest elsker sine egne barn høyest, og har en helt annen toleransegrense for dem, enn andres barn.

Uttrykket: Mine BARN, men andres UNGER! er nok ikke tatt helt ut av det blå....

Gjest Holder med deg

Dette er én stefar - ikke alle. Det finnes biologiske foreldre som gjør akkurat det samme mot barna sine som denne stefaren har gjort.

Og det finnes steforeldre som ville gitt sitt liv for stebarna sine.

Jeg støtter inlegget ditt 100% Valnøtt.

Mine barns stefar mener at han umulig kan være like glad i mine barn som oss biologiske foreldre. Saken er at jeg mener han innbiller seg dette (han har ikke egne barn å sammenligne med), for når jeg ser på situasjonen vår her så er det barnas stefar som henter, bringer, kjøper ting, trøster, snakker peptalk, har humor, tenker på deres fremtid osv. Og han er klar for å ta dem, ha daglig omsorg, om det skulle skje noe med meg. Og hans eiendeler, arv, er en selvfølge at går til disse barna sier han selv.

Barnas far tar seg svært lite av dem, selv når de er der, og er mer opptatt av sin nye familie, seg selv og sitt.

Nå er det ingen som er stygge eller slemme mot barna her men prinsippet er vel det samme som nevnt, biologiske foreldre kan være fanden selv og steforeldrene kan være de som virkelig gjør noe og betyr noe.

Mine barn er svært glade i sin stefar i allefall :)

Gjest Valnøtt

Jeg støtter inlegget ditt 100% Valnøtt.

Mine barns stefar mener at han umulig kan være like glad i mine barn som oss biologiske foreldre. Saken er at jeg mener han innbiller seg dette (han har ikke egne barn å sammenligne med), for når jeg ser på situasjonen vår her så er det barnas stefar som henter, bringer, kjøper ting, trøster, snakker peptalk, har humor, tenker på deres fremtid osv. Og han er klar for å ta dem, ha daglig omsorg, om det skulle skje noe med meg. Og hans eiendeler, arv, er en selvfølge at går til disse barna sier han selv.

Barnas far tar seg svært lite av dem, selv når de er der, og er mer opptatt av sin nye familie, seg selv og sitt.

Nå er det ingen som er stygge eller slemme mot barna her men prinsippet er vel det samme som nevnt, biologiske foreldre kan være fanden selv og steforeldrene kan være de som virkelig gjør noe og betyr noe.

Mine barn er svært glade i sin stefar i allefall :)

Sånn er det her også. Kjæresten min ordner og styrer. Han hopper på trampoline og drar på svømminga. Han setter seg ned hvis det er spørsmål og svarer skikkelig og han ville gått i krigen for ungene uten å blunke.

Faren deres setter dem foran tv'en når de er der og gjør _ingenting_ med dem annet enn å kreve at de skal rydde vekk alt de har tatt frem før de får ta frem noe annet.

Men som du også sier - dette er jo ikke noe i nærheten av det den stakkars lille ungen der har vært utsatt for.

Annonse

Mrs. Wallace

Herlighet, for noe forbanna sludder å lire ut av seg på grunnlag av en tragisk sak.

For det første: Den slags generaliseringer må du bare slutte med umiddelbart.

For det andre: Tror du virkelig at en som er i stand til å mishandle et barn til døde, ville latt være å mishandle et barn han tilfeldigvis delte gener med? At dersom han var barnets biofar, ville han vært helt suveren?

Det finnes dessverre forstyrrede mennesker som gjør barn vondt. Det er dessverre ikke forbeholdt steforeldre. Hadde det vært slik, ville ingen barn bli fjernet fra sine bioforeldre.

Jeg aner ikke hvilke kjipe erfaringer du har med steforeldre, noe må det nok være når du går ut på denne måten. Men det er lov å tenke seg om to ganger. Det finnes massevis av tålmodige, samarbeidsvillige steforeldre der ute, som er oppriktig glade i stebarna sine og som gjør så godt de kan.

mumitrollet

Jeg forstår godt poenget ditt!

Alle er vel enige om at dette var et ekstremtilfelle, og at de færreste menn ville gjort noe slikt, enten det er mot er stefebarn eller biologiske.

Men blant "normale" mennesker, så tror jeg også som deg, at mange barn med steforeldre, ofte lever med følelsen av å ikke være akseptert, eller særlig godt likt, av sine steforeldre.

Og de opplever nok i varierende grad forskjellsbehandling mellom dem selv og evt. biologiske barn.

Dette er helt logisk. Nettopp pga det du sier, at folk flest elsker sine egne barn høyest, og har en helt annen toleransegrense for dem, enn andres barn.

Uttrykket: Mine BARN, men andres UNGER! er nok ikke tatt helt ut av det blå....

Har aldri hørt det uttrykket, jeg snakker ofte om "mine unger", jeg da...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...