å ta kontroll over reaksjoner

[Gjest mogs]

Er det normalt å reagere destruksivt på vanskeligheter og problemer?

Har en destruktiv måte og reagere på som gir meg kontroll til å ikke la

det gå ut over andre. Det må vel være bedre med en stilletiende reaksjon, uansett om den er destruktiv?

Hvordan klarer andre å få konstruktiv kontroll over hvordan de reagerer?

Har alltid hatt problemer med å takle vanskeligheter. Før trodde jeg det var

vanlig, men nå vet jeg ikke lenger.

[frosken]

Jeg synes det er vesentlig hvorvidt du reagerer på noe det er grunnlag for å reagere på eller ikke. Dersom det er grunn til å reagere, så mener jeg det er vesentlig bedre at du tar det opp med de det måtte gjelde, enn at du stilltiende utagerer med å skade deg selv ol.

[Gjest mogs]

Jeg synes det er vesentlig hvorvidt du reagerer på noe det er grunnlag for å reagere på eller ikke. Dersom det er grunn til å reagere, så mener jeg det er vesentlig bedre at du tar det opp med de det måtte gjelde, enn at du stilltiende utagerer med å skade deg selv ol.

Det er nok begge deler. Det blir uansett reaksjonene som blir

de største problemene å takle.

[Gjest mogs]

Jeg kommer i sterk ubalanse av det meste. Over flere år har jeg hatt grunnlag til å reagere, men nå som situasjonen er bedre, ser jeg at jeg likevel har kraftige reaksjoner på det meste. Bedring av situasjonen og lamictalen har hatt bra virkning så det er ikke så ofte som før at jeg reagerer så kraftig.

[frosken]

Det er nok begge deler. Det blir uansett reaksjonene som blir

de største problemene å takle.

Hvilke reaksjoner?

[Gjest mogs]

Hvilke reaksjoner?

Jeg skrev litt i det andre innlegget i tråden.

Det er vanskelig å beskrive reaksjonene. Det varierer fra å gråte

på jobb, kaotisk, en følelse av å bli gal. Det avhenger litt av

hva som utløser reaksjonene. Da handler jeg som jeg gjør for å ta

over kontrollen på reaksjonene.

[frosken]

Jeg skrev litt i det andre innlegget i tråden.

Det er vanskelig å beskrive reaksjonene. Det varierer fra å gråte

på jobb, kaotisk, en følelse av å bli gal. Det avhenger litt av

hva som utløser reaksjonene. Da handler jeg som jeg gjør for å ta

over kontrollen på reaksjonene.

Jeg er enig med deg i at det er viktig at du finner en måte å ha kontroll i de situasjonene du reagerer så sterkt. Jeg tror imidlertid det er mulig å finne reaksjonsmåter som ikke er destruktive.

Du kan neppe kontrollere de følelsene du får, men du kan kontrollere de handlingene du utfører som følge av følelsene. Kanskje kan du innføre en fast rutine for hva du gjør når følelsene begynner å storme? F.eks. etter prinsippene om "time-out" som brukes i forhold til barn som utagerer. Jeg forestiller meg at dersom du lærer deg å identifisere hvordan du føler rett før du pleier å reagere destruktivt, så kan du hver gang du nærmer deg dette punktet gå ut og gå en rask tur på 10 minutter. Det gjelder å tenke at du kan styre bein og armer, selv om du ikke kan styre følelsene.

Hvis du blir trygg på at du har et tiltak som fungerer når du får så sterke følelser, så vil du etterhvert kanskje også finne ut av i hvilke situasjoner du også skal snakke med andre om det som har utløst din reaksjon. Men så lenge du selv bedømmer dine reaksjoner som ute av kontroll, så har du sikkert rett i at det viktigste er å få kontroll over reaksjonen.

Jeg forestiller meg at du vil kunne bruke denne metoden også på jobben. Du må bare informere din nærmeste overordnede om at du har kommet frem til at du trenger slike korte time-out fra tid til annen for å fungere best mulig.

Hvis du bestemmer deg for å prøve dette, så hadde det vært ok å høre hvordan det fungerer for deg.

Lykke til :-)

[Gjest mogs]

Jeg er enig med deg i at det er viktig at du finner en måte å ha kontroll i de situasjonene du reagerer så sterkt. Jeg tror imidlertid det er mulig å finne reaksjonsmåter som ikke er destruktive.

Du kan neppe kontrollere de følelsene du får, men du kan kontrollere de handlingene du utfører som følge av følelsene. Kanskje kan du innføre en fast rutine for hva du gjør når følelsene begynner å storme? F.eks. etter prinsippene om "time-out" som brukes i forhold til barn som utagerer. Jeg forestiller meg at dersom du lærer deg å identifisere hvordan du føler rett før du pleier å reagere destruktivt, så kan du hver gang du nærmer deg dette punktet gå ut og gå en rask tur på 10 minutter. Det gjelder å tenke at du kan styre bein og armer, selv om du ikke kan styre følelsene.

Hvis du blir trygg på at du har et tiltak som fungerer når du får så sterke følelser, så vil du etterhvert kanskje også finne ut av i hvilke situasjoner du også skal snakke med andre om det som har utløst din reaksjon. Men så lenge du selv bedømmer dine reaksjoner som ute av kontroll, så har du sikkert rett i at det viktigste er å få kontroll over reaksjonen.

Jeg forestiller meg at du vil kunne bruke denne metoden også på jobben. Du må bare informere din nærmeste overordnede om at du har kommet frem til at du trenger slike korte time-out fra tid til annen for å fungere best mulig.

Hvis du bestemmer deg for å prøve dette, så hadde det vært ok å høre hvordan det fungerer for deg.

Lykke til :-)

Takk for bra tilbakemelding. Jeg vil følge rådene dine om å gå en rask

tur for å prøve å kontroll på reaksjonene. Jeg har gått ut før også, men

jeg har ikke gått noen rask tur.

På jobb håper jeg at jeg slipper så mye av disse reaksjonen p.g.a. at

jeg nå har fått en bedre arbeidssituasjon. Der gråt jeg og om jeg prøvde

å komme meg ut klarte jeg likevel ikke å gå fra meg disse reaksjonene.

Det var først når jeg kom hjem den stilletiende destrukive adferden begynte.

I den jobben jeg er i nå vil det nok helst være hvis jeg gjør feil, eller føler

at jeg ikke har gjort en god nok jobb jeg reagerer.

Jeg vet at de mener jeg gjør en god jobb og er godt likt av kollega her

jeg jobber nå. Men likevel er jeg veldig sensitiv på hva de mener om

meg. Det er nok også mye selvfølelsen og mindreverdighetsfølelsen jeg

har å jobbe med. Ingen er feilfri. Jeg godtar at andre kan gjøre feil, men

gjør jeg feil selv kommer selvtilitten på bånn og jeg får reaksjoner. Klarer

ikke å takle at jeg selv gjør feil.

Det blir en del refleksjoner for meg nå både med det du svarte og det

jeg skriver i dette innlegget. P.g.a at jeg stort sett ikke får den

destruktive adferden før jeg kommer hjem har jeg nok likevel mye å hente

med rådene fra deg. Jeg prøver også å komme meg ut til gode venner

for å få kontrollen. Jeg er veldig sosial med dem jeg føler meg trygg på.

Når jeg blir ustabil mens jeg er hjemme skal jeg være mer bevisst på

å komme meg ut å gå en rask tur for å prøve å få kontrollen.

I går følgte jeg tråden videre med cathlin. Det er også godt med

kontakt med andre som sliter med å ta kontrolen.

Dette ble visst et langt innlegg med en del refleksjoner.

Lykke til videre her på forumet. Jeg leser mye av innleggene dine

og ser at du har mye konstruktivt å komme med og jeg tror mange

har god nytte av svarene dine.

[frosken]

Takk for bra tilbakemelding. Jeg vil følge rådene dine om å gå en rask

tur for å prøve å kontroll på reaksjonene. Jeg har gått ut før også, men

jeg har ikke gått noen rask tur.

På jobb håper jeg at jeg slipper så mye av disse reaksjonen p.g.a. at

jeg nå har fått en bedre arbeidssituasjon. Der gråt jeg og om jeg prøvde

å komme meg ut klarte jeg likevel ikke å gå fra meg disse reaksjonene.

Det var først når jeg kom hjem den stilletiende destrukive adferden begynte.

I den jobben jeg er i nå vil det nok helst være hvis jeg gjør feil, eller føler

at jeg ikke har gjort en god nok jobb jeg reagerer.

Jeg vet at de mener jeg gjør en god jobb og er godt likt av kollega her

jeg jobber nå. Men likevel er jeg veldig sensitiv på hva de mener om

meg. Det er nok også mye selvfølelsen og mindreverdighetsfølelsen jeg

har å jobbe med. Ingen er feilfri. Jeg godtar at andre kan gjøre feil, men

gjør jeg feil selv kommer selvtilitten på bånn og jeg får reaksjoner. Klarer

ikke å takle at jeg selv gjør feil.

Det blir en del refleksjoner for meg nå både med det du svarte og det

jeg skriver i dette innlegget. P.g.a at jeg stort sett ikke får den

destruktive adferden før jeg kommer hjem har jeg nok likevel mye å hente

med rådene fra deg. Jeg prøver også å komme meg ut til gode venner

for å få kontrollen. Jeg er veldig sosial med dem jeg føler meg trygg på.

Når jeg blir ustabil mens jeg er hjemme skal jeg være mer bevisst på

å komme meg ut å gå en rask tur for å prøve å få kontrollen.

I går følgte jeg tråden videre med cathlin. Det er også godt med

kontakt med andre som sliter med å ta kontrolen.

Dette ble visst et langt innlegg med en del refleksjoner.

Lykke til videre her på forumet. Jeg leser mye av innleggene dine

og ser at du har mye konstruktivt å komme med og jeg tror mange

har god nytte av svarene dine.

Jeg tror at du har en god mulighet til gradvis å få bedre kontroll, for det virker som du reelt sett er ute etter bedre løsningsstrategier, og ikke primært ønsker å forklare hvorfor du reagerer som du gjør. Jeg tror det er viktig å akseptere at man har de følelsene man har og så samtidig ta kontroll over handlinger. Det er stort prosjekt å fullt ut lære seg å skille mellom følelser og handlinger.

Ved å slutte å handle destruktivt, så er det i seg selv et bidrag fra deg selv som kan gi bedre selvfølelse. Hvis du i tillegg kan finne andre måter å jobbe for å få økt indre trygghet, så vil sikkert også det hjelpe.

Hyggelig å lese at du vet at de andre vurderer det slik at du gjør en god jobb.

Jeg satte pris på den positive tilbakemeldingen :-)