Overgrep, behandling av senskader..

[Gjest GrisenElmer]

Hei.

Kanskje dette innlegget burde vært lagt under overgrep, men har inntrykk av at det er mer aktivitet her inne.

Mitt problem er etterdønninger etter alvorlige overgrep i tenårene, ble jevnlig voldtatt av min "kjæreste", da ofte i neddopa tilstand. Dere spør dere sikkert hvorfor jeg holdt ut den typen, og jeg kan ikke si grunnen, for jeg skjønner det ikke selv heller! Kanskje fordi barndommen var rævva, og at han iallefall ga meg oppmerksomhet på en eller annen måte.

Men så til saken : Jeg har begynt hos psykomotorisk behandling. Kjempesympatisk mann, med mange mange års erfaring. Problemet her er at jeg stenger av, da jeg ikke liker å bli tatt på. Det å bli tatt på bringer meg tilbake til overgrepstiden dessverre.

Hva kan jeg gjøre med dette? Hvordan kan jeg trene meg til å takle å bli tatt på uten å blokkere?

Jeg er selvfølgelig singel, da jeg ikke orker tanken på å ha seksuell omgang, samt å være bundet til en person. Jeg har dyr som jeg lever og ånder for!

Noen som kan hjelpe meg her? Kanskje noen har erfaing med dette dilemmaet?

Mvh meg.

[Gjest flyvende elefant]

Dette er vel dette din psykomotorisk behandler skal hjelpe deg med ?

Behandleren din forstår at du trenger god tid:)

[Gjest GrisenElmer]

Dette er vel dette din psykomotorisk behandler skal hjelpe deg med ?

Behandleren din forstår at du trenger god tid:)

Ja, det er et poeng, men tar så veeeeldig lang tid! Har gått hos ham i 6mndr, og blokkere fremdeles. Har heller ikke klart å prate med ham ang dette med overgrep.

[hidi, the scorpion]

Ja, det er et poeng, men tar så veeeeldig lang tid! Har gått hos ham i 6mndr, og blokkere fremdeles. Har heller ikke klart å prate med ham ang dette med overgrep.

Hva tror du kan få deg til å åpne deg?

[skal]

Ja, det er et poeng, men tar så veeeeldig lang tid! Har gått hos ham i 6mndr, og blokkere fremdeles. Har heller ikke klart å prate med ham ang dette med overgrep.

Vet han at du blokker ut? Hvis ikke, så bær du si det. Jeg trodde det var lett å merke, men det behøver det ikke å være.

[Gjest GrisenElmer]

Vet han at du blokker ut? Hvis ikke, så bær du si det. Jeg trodde det var lett å merke, men det behøver det ikke å være.

Ja, han vet at jeg blokker ut, og prøver å få meg i fokus igjen.

[Gjest GrisenElmer]

Hva tror du kan få deg til å åpne deg?

Jeg kan åpne meg dels til en venninne, men hun er av den travle sorten, som er der, men likevel ikke alltid er der om du skjønner. Vet ikke hvordan jeg skal kunne åpne meg HELT til noen, men jeg vet at det må gjøres.

[hidi, the scorpion]

Jeg kan åpne meg dels til en venninne, men hun er av den travle sorten, som er der, men likevel ikke alltid er der om du skjønner. Vet ikke hvordan jeg skal kunne åpne meg HELT til noen, men jeg vet at det må gjøres.

Ja, jeg tror det er viktig å kunne åpne seg for noen få intime venninner/behandler. Ville du føle det lettere å åpne deg, om behandleren hadde vært en kvinne?

[Gjest flyvende elefant]

Jeg kan åpne meg dels til en venninne, men hun er av den travle sorten, som er der, men likevel ikke alltid er der om du skjønner. Vet ikke hvordan jeg skal kunne åpne meg HELT til noen, men jeg vet at det må gjøres.

Har ei venninde som har fått god psykomotorisk hjelp.

Når hun endelig åpnet opp,så kom alle følelsene frem.

Men hun beskrev ikke dette som noe skremmende,men heller forløsende!

Har du problemer med å tørre å føle ellers også?

(slik at du ikke tillater deg selv å kjenne etter)

[sort som natta]

kjenner meg altfor godt igjen i situasjonen din:( selv fikk jeg godt utbytte av psykomotorisk behandling,etterhvert når jeg ble trygg,selv om jeg fortsatt ikke liker så godt å bli tatt på.(klarer ikke ha noe sex-liv f.eks)

husker ikke hvor lang tid det tok før jeg merket effekt,men den kom:) fikk dekket behandlingen av kommunen,så jeg hadde lite å tape på å prøve

lykke til! håper du klarer "åpne opp" for behandlingen,og at du etterhvert vil kunne være komfortabel med å bli tatt på

[skal]

Ja, han vet at jeg blokker ut, og prøver å få meg i fokus igjen.

Vet ikke, kan bare snakke av egen erfaring. Har tatt lang tid og flere behandlere. Det som har virket her er iallfall å gå veldig langsomt frem.

Kanskje dere ikke skal jobbe så mye med berøring når du ikke klarer å være tilstede? At du trenger avstand først? Vet ikke.

Det går iallfall!! Jeg begynte å anse meg for et relativt håpløst tilfelle. Men etter tre år og med tredje fysioteraputen begynte det endelig å skje.

Nå ligger jeg på benken og er tilstede. Berøringen er ofte behagelig, av og til vond. Foreløpig bare ryggen, litt skuldre og nakke og legger når jeg sitter. Det er en annen verden!

[Gjest Sakzi]

Vet ikke, kan bare snakke av egen erfaring. Har tatt lang tid og flere behandlere. Det som har virket her er iallfall å gå veldig langsomt frem.

Kanskje dere ikke skal jobbe så mye med berøring når du ikke klarer å være tilstede? At du trenger avstand først? Vet ikke.

Det går iallfall!! Jeg begynte å anse meg for et relativt håpløst tilfelle. Men etter tre år og med tredje fysioteraputen begynte det endelig å skje.

Nå ligger jeg på benken og er tilstede. Berøringen er ofte behagelig, av og til vond. Foreløpig bare ryggen, litt skuldre og nakke og legger når jeg sitter. Det er en annen verden!

Hmm.. hvilken berøring er dette snakk om? Skal h*n kunne stryke/berøre deg over hele kroppen uten at du skal bry deg om det?

Tror jeg også hadde hatt problemer med at en person jeg ikke hadde noe forhold til skulle styke/ta på meg. Og jeg har aldri vært borti noe i nærheten av overgrep el liknende. Men de vet vel hva de driver med disse ekspertene.

Men hvordan takler du at nær familie tar på deg? Kanskje det hadde vært lettere å "øve" med dem..?

Håper det ordner seg for deg! Bar stå på, dette greier du, bare vær tålmodig! Klem fra meg.

[skal]

Hmm.. hvilken berøring er dette snakk om? Skal h*n kunne stryke/berøre deg over hele kroppen uten at du skal bry deg om det?

Tror jeg også hadde hatt problemer med at en person jeg ikke hadde noe forhold til skulle styke/ta på meg. Og jeg har aldri vært borti noe i nærheten av overgrep el liknende. Men de vet vel hva de driver med disse ekspertene.

Men hvordan takler du at nær familie tar på deg? Kanskje det hadde vært lettere å "øve" med dem..?

Håper det ordner seg for deg! Bar stå på, dette greier du, bare vær tålmodig! Klem fra meg.

Var den til meg eller trådstarter?

[Gjest GrisenElmer]

Hmm.. hvilken berøring er dette snakk om? Skal h*n kunne stryke/berøre deg over hele kroppen uten at du skal bry deg om det?

Tror jeg også hadde hatt problemer med at en person jeg ikke hadde noe forhold til skulle styke/ta på meg. Og jeg har aldri vært borti noe i nærheten av overgrep el liknende. Men de vet vel hva de driver med disse ekspertene.

Men hvordan takler du at nær familie tar på deg? Kanskje det hadde vært lettere å "øve" med dem..?

Håper det ordner seg for deg! Bar stå på, dette greier du, bare vær tålmodig! Klem fra meg.

Takk, håper det ordner seg jeg og, men det tar jo så lang tid.

[Gjest GrisenElmer]

Har ei venninde som har fått god psykomotorisk hjelp.

Når hun endelig åpnet opp,så kom alle følelsene frem.

Men hun beskrev ikke dette som noe skremmende,men heller forløsende!

Har du problemer med å tørre å føle ellers også?

(slik at du ikke tillater deg selv å kjenne etter)

Ja, jeg liker ikke å føle, da dette, for meg, er skremmende! Jeg er egentlig veldig en følsom jente, men jeg stenger av for det meste. Det eneste jeg kan tillate meg å føle noe for er dyrene mine! Liker ikke at NOEN tar på meg, og det inkludere også nær familie, det gjør meg kvalm rett og slett!! Vet det er feil, men det er bare slik jeg er..

[Gjest GrisenElmer]

Ja, jeg tror det er viktig å kunne åpne seg for noen få intime venninner/behandler. Ville du føle det lettere å åpne deg, om behandleren hadde vært en kvinne?

Nei, jeg tror ikke det, snarere tvert om! Liker kvinner enda mindre enn menn, da min mor er den som har såret meg desidert mest i livet. Det er enklere ikke å føle overfor menn, kvinner blir jeg mer glad i, om du skjønner.

[Gjest Sakzi]

Var den til meg eller trådstarter?

Hehe, det ble kanskje litt forvirende dette... Det ble både til deg og tråstarter kan man vel egentlig si;) Kanskje mest til trådstarter. Ville "komentere" berørings-delen dere pratet om, og så ble det til at jeg skrev til til trådstarter direkte også.. Beklager rotet.

[hidi, the scorpion]

Nei, jeg tror ikke det, snarere tvert om! Liker kvinner enda mindre enn menn, da min mor er den som har såret meg desidert mest i livet. Det er enklere ikke å føle overfor menn, kvinner blir jeg mer glad i, om du skjønner.

Jeg er mor selv, og finner det så utrolig vanskelig å forstå, at en mor kan såre sine barn....

Jeg skjønner deg bedre nå. Men aner ikke hvordan man kan hjelpe deg....

Jeg er her;)

Klem fra

[Gjest GrisenElmer]

Jeg er mor selv, og finner det så utrolig vanskelig å forstå, at en mor kan såre sine barn....

Jeg skjønner deg bedre nå. Men aner ikke hvordan man kan hjelpe deg....

Jeg er her;)

Klem fra

Takk

[skal]

Hehe, det ble kanskje litt forvirende dette... Det ble både til deg og tråstarter kan man vel egentlig si;) Kanskje mest til trådstarter. Ville "komentere" berørings-delen dere pratet om, og så ble det til at jeg skrev til til trådstarter direkte også.. Beklager rotet.

Ah, da er jeg litt mindre forvirret! Neida, er ikke snakk om å stryke over hele kroppen, DET hadde jeg aldri fikset.

Er snakk om forsiktig massasje av en sliten og vond kropp, muskler som sitter fast osv. Øvelser med veiledning. Pust, avspenning. Bl.a. Fysioterapi rett og slett!

Men med stor vekt på og kunnskap om at kropp og psyke henger sammen. Sånn ca. Kort forklart.