Ekspertsvar empiriske effekter av positive symptomer?

[Gjest Gal Mann?]

Hei. Jeg er en cp-skadet mann på 30 som i 2001 fikk diagnosen paranoid psykose. Først i fjor fikk paranoid schizofreni som endelig diagnose. I tillegg til antipsykotiske medisiner for å dempe de positive symptomene, tok jeg selv initiativ til å begynne på Fontex i et forsøk på å fjerne kjønnsdriften, da jeg alltid har funnet den brysom, og vil ha den fjernet. Fontex hjalp også forbløffende godt i forhold til ganske tunge depresjoner jeg har hatt i senere år. For noen uker siden ble jeg dog manisk og sov ikke i det hele tatt på fire døgn. Har derfor i samråd med psykiater sluttet med Fontex og skal begynne på litium så snart resultatet av blodprøvene er klare. For en uke siden ble jeg anbefalt en innleggelse da jeg avslørte overfor min psykolog (jeg har flere koordinerte behandlere) at jeg overveier å dra til Sveits for å få eutanasi. Synes jeg er ganske klartenkt og veloverveid, og kjenner meg ikke egentlig mer fortvilet enn ellers. Tror ærlig talt at min paranoia og depresjon kommer av langvarig inter-personell svikt. Fungerer godt som student, og er helt i toppen av mitt kull på masternivå, men sitter med følelsen av at det meste av non-verbal kommunikasjon går over hodet på meg i sosiale sammenhenger. Er dessuten fortsatt overbevisst om de positive symptomenes realitet. Det er i den forbindelse jeg vil komme med et direkte spørsmål som kan virke provoserende for deg som fagperson: Har testet meg hos helsesøster, og vil spørre om følgende: Hvordan kan hørselshalsinasjoner gi meg kronisk tinnitus og arr på trommhinnene? Testene er tatt umiddelbart før og etter, så de kontingente faktorene er i hvert fall ikke spesielt fremtredende. Jeg vet nemlig at det finnes en person i overvåkningspolitiet som har hatet meg i 20 år, helt siden han som niåring ble voldtatt av min da femten år gamle halvbror, og jeg dekket over hans ugjerning systematisk gjennom hele oppveksten. Mine slektninger på farssiden (min biologiske far) hater meg også, på grunn av arveoppgjøret, og spytter på meg på meg på åpen gata når det ser meg. Vel er jeg er paranoid, men det er vel knapt mulig og feiltolke signalene når folk spytter deg i fjeset. Så spørsmålet som formulert ovenfor står ved lag. Desto mer jeg tenker på det, desto mer skjebnesvangert virker det at jeg gikk til lege og beskrev mine "Halusinasjoner," og derigjennom ga mine overgripere perfekt alibi. Min tillit til hjelpeapparatet er tynnslitt, ettersom dusinet fullt av behandlere gjennom årene stadig mer slår meg som ignorante, velmenende fjols som famler i blinde. Jeg er sikker på at du har en kvasivitenskapelig forklaring på mitt spørsmål som skal demonstere at det er meg, og ikke verden, som er gal. Venter i spenning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Hvordan kan hørselshalsinasjoner gi meg kronisk tinnitus og arr på trommhinnene?"

S: Arr på trommehinnene kan ikke komme av verken hørselshallucinasjoner eller tinnitus.

Kanskje er tinnitus også en "hørselshallucinasjon"? Eller hva er en hørselshallucinasjon? Er det "av seg selv" oppstått lyd i hørselsnervene? Er det eksternaliserte egne tanker?

Vi vet i dag at hørselshallucinasjoner er ganske vanlig - også hos personer som ikke har psykoselidelse.

Det finnes psykologiske teknikker for å bli kvit plagene med hørselshallucinasjoner.