barn som tiltaler foreldre ved fornavn

[Gjest best wishes]

Jeg har vært på besøk hos en familie hvor tiåringen i huset omtalte mor med fornavn. Synes det var litt snålt. Lurte først på om det var stemoren hennes, noe det ikke var.

Bruker dere deres eget navn istedenfor "mamma" ovenfor barna?

[tonie]

Jeg hadde blitt helt fortvila hvis sønnen bestemte seg for å kalle meg tonie. Jeg vet om barn som kaller foreldrene ved fornavn, men det er alltid mot foreldrenes vilje. Det ser for meg ut som det er bare for moro skyld til å begynne med, en slags fiks idé, men så går det prestisje i det.

Jeg vet ikke om noen som vil at barna skal kalle dem ved navn, men de finnes sikkert.

[AneM1365380603]

Her er det mamma og pappa. Husets 5-åring tirret faren sin da hun var i trassalderen ved å kalle han ved navn. Hun gjorde det kun pga at hun så han ikke likte det Hun nærmest sang navnet til han. Hun sluttet med det da han sluttet å svare.

[morsan]

Litt rart med en 10-åring som gjør det. Jeg ville trodd at dette oftest ville ha forekommet blant enten de små barna som skal herme etter det alle andre kaller moren eller faren deres, eller tenåringer som gjør det i en slags opposisjon eller fordi de synes mamma/pappa høres barnslig ut.

Mitt barn har ikke brukt fornavn på oss, og håper han ikke begynner med det heller.

[pekkaline]

Nei, her er det mamma det går i, jeg har ikke hørt at ekte foreldre blir kalt ved navn, snodig.

[jubalong70]

Nei.

[karol]

Jeg har aldri vært bort i det.

Hadde blitt utrolig lei meg dersom ungene ville ha brukt fornavnet mitt istedet for mamma. Mamma er jeg jo kun for disse.

[bustebeisa]

Min eldste datter kalte vel meg og faren ved fornavn i et par år, da hun var mindre.

Reagerte ikke sånn på at hun gjorde det. Og som ved det meste her i livet, har man et valg om hvordan man skal takle ting. Man kan se det positive i det, eller det negative i det.

Derfor var det bare å se det humorisitiske i det når folk stusset. Spesielt siden hun hadde farens etternavn også. Om noen så på meg som stemor eller barnepasser, spilte ingen rolle for meg. Man vet jo selv hvordan forholdene er. :-)

At hun brukte fornavnene våre, kom nok av at alle andre rundt oss sa jo navnene våre.

[KaVa]

Her i huset er det mamma og pappa. Da jeg vokste opp, kjente jeg en familie der ungene tiltalte sine foreldre med fornavn - og jeg syntes det var veldig merkelig. Men det funket for dem :-)

[Lillemus]

Jeg og pappan omtales som mamma og pappa, steforeldrene tiltales ved fornavn,

[Snikkersen]

Skjønner ikke hvorfor det er så ille?

Begge mine kaller oss med navn innimellom, de har alltid gjort det. Bare en gang har vi fått reaksjoner på det, da moren til en klassevenninne av den eldste faktisk spurte om faren hennes var den virkelige faren hennes Mye rart folk legger seg opp i!

Jeg tenker sånn at når de kaller oss med navnene våre så er det fordi de vet at vi er personer, individer, og ikke bare mamma eller pappa. De kaller oss mamma og pappa også, jeg merker nesten ikke forskjellen. Blir slett ikke lei meg! De vet jo at vi er deres foreldre! Dessuten er vi veldig flinke til å fortelle hverandre at vi elsker dem over alt på jord, og de gjengjelder dette.

Jeg stusse faktisk over at så mange her ville blitt lei seg. Så rart....? Det er jo det dere heter!?

[bustebeisa]

Skjønner ikke hvorfor det er så ille?

Begge mine kaller oss med navn innimellom, de har alltid gjort det. Bare en gang har vi fått reaksjoner på det, da moren til en klassevenninne av den eldste faktisk spurte om faren hennes var den virkelige faren hennes Mye rart folk legger seg opp i!

Jeg tenker sånn at når de kaller oss med navnene våre så er det fordi de vet at vi er personer, individer, og ikke bare mamma eller pappa. De kaller oss mamma og pappa også, jeg merker nesten ikke forskjellen. Blir slett ikke lei meg! De vet jo at vi er deres foreldre! Dessuten er vi veldig flinke til å fortelle hverandre at vi elsker dem over alt på jord, og de gjengjelder dette.

Jeg stusse faktisk over at så mange her ville blitt lei seg. Så rart....? Det er jo det dere heter!?

Enig.

Er hvertfall ikke noe å henge seg opp i. :-)

[Gjest ToneVe]

Jeg hadde blitt helt fortvila hvis sønnen bestemte seg for å kalle meg tonie. Jeg vet om barn som kaller foreldrene ved fornavn, men det er alltid mot foreldrenes vilje. Det ser for meg ut som det er bare for moro skyld til å begynne med, en slags fiks idé, men så går det prestisje i det.

Jeg vet ikke om noen som vil at barna skal kalle dem ved navn, men de finnes sikkert.

Min sønn kalte meg med fornavn i en kort periode da han var 5-6 år, dvs noen ganger mamma og noen ganger ved fornavn. Jeg husker at det var en litt snodig følelse å bli kalt ved navn av barnet sitt, men utover det gjorde det meg ingenting. Jeg tror faktisk det er nokså vanlig.

[Gjest Blikkboks]

Skjønner ikke hvorfor det er så ille?

Begge mine kaller oss med navn innimellom, de har alltid gjort det. Bare en gang har vi fått reaksjoner på det, da moren til en klassevenninne av den eldste faktisk spurte om faren hennes var den virkelige faren hennes Mye rart folk legger seg opp i!

Jeg tenker sånn at når de kaller oss med navnene våre så er det fordi de vet at vi er personer, individer, og ikke bare mamma eller pappa. De kaller oss mamma og pappa også, jeg merker nesten ikke forskjellen. Blir slett ikke lei meg! De vet jo at vi er deres foreldre! Dessuten er vi veldig flinke til å fortelle hverandre at vi elsker dem over alt på jord, og de gjengjelder dette.

Jeg stusse faktisk over at så mange her ville blitt lei seg. Så rart....? Det er jo det dere heter!?

Minner meg om min svigerinne som nærmest ropte til barnet sitt: "Jeg heter ikke Klara, jeg heter mamma".

Jeg lo så jeg ramlet av stolen, og fikk ett langt foredrag om at når jeg selv ble mamma ville jeg skjønne at det var det værste ett barn kunne gjøre mot foreldrene sine.

Ler enda jeg, jeg syns det er helt skrudd. Selvsagt foretrekker jeg at min sønn kaller meg Mamma, men di få gangene han omtaler meg, eller roper på meg med fornavn, gjør jeg overhode ingen ting. Jeg oppfører meg helt likt som om han hadde sagt mamma, akuratt da.

Nei, jeg har andre ting og henge meg opp i, om ikke dette ;-D

[Gjest bikku]

Guttungen slår av og til over på fornavnene våre, men bare som en pussig forglemmelse, og ikke som et bevisst grep. Spurte en gang en kamerat av meg hvorfor han brukte fornavn på foreldrene. Da så han på meg, og sa: Du er ikke vokst opp i blokk! For da hadde du visst hva som skjedde hvis du sto nede på bakken og ropte "mamma" så høyt du kunne. Da hadde alle blokkas mammaer reagert. Med fornavn, så var sjansen større for å begrense oppmerksomheten til rett person.

[Snikkersen]

Jeg hadde blitt helt fortvila hvis sønnen bestemte seg for å kalle meg tonie. Jeg vet om barn som kaller foreldrene ved fornavn, men det er alltid mot foreldrenes vilje. Det ser for meg ut som det er bare for moro skyld til å begynne med, en slags fiks idé, men så går det prestisje i det.

Jeg vet ikke om noen som vil at barna skal kalle dem ved navn, men de finnes sikkert.

Helt fortvila? Hvorfor det?

Mine kaller både meg og faren med navn, ganske ofte, men de er veldig glad i oss fordet, og det uttrykker de hele tiden. De vet jo også at det er vi som er foreldrene deres, selvfølgelig!

Senest i dag sa snart 9 åringen: "Mamma, jeg er så stolt over at du er mammaen min!" Og hun kaller meg med navn stadig vekk.....

[Snikkersen]

Guttungen slår av og til over på fornavnene våre, men bare som en pussig forglemmelse, og ikke som et bevisst grep. Spurte en gang en kamerat av meg hvorfor han brukte fornavn på foreldrene. Da så han på meg, og sa: Du er ikke vokst opp i blokk! For da hadde du visst hva som skjedde hvis du sto nede på bakken og ropte "mamma" så høyt du kunne. Da hadde alle blokkas mammaer reagert. Med fornavn, så var sjansen større for å begrense oppmerksomheten til rett person.

Smart! Og veldig praktisk tenkt!

[Gjest Blikkboks]

Minner meg om min svigerinne som nærmest ropte til barnet sitt: "Jeg heter ikke Klara, jeg heter mamma".

Jeg lo så jeg ramlet av stolen, og fikk ett langt foredrag om at når jeg selv ble mamma ville jeg skjønne at det var det værste ett barn kunne gjøre mot foreldrene sine.

Ler enda jeg, jeg syns det er helt skrudd. Selvsagt foretrekker jeg at min sønn kaller meg Mamma, men di få gangene han omtaler meg, eller roper på meg med fornavn, gjør jeg overhode ingen ting. Jeg oppfører meg helt likt som om han hadde sagt mamma, akuratt da.

Nei, jeg har andre ting og henge meg opp i, om ikke dette ;-D

Kom forresten på en ting til!!!

Farmoren måtte slutte og bli kalt Fama, fordi det var altfor til forveksling meg Mamma, og det var hennes privilegium og ha ma endelse, eller noe sånt.

Så nå heter farmoren noe annet i steden.

Syns fremdes det virker helt skrudd og ta så utrolig på vei for...

[double]

Jeg hadde blitt helt fortvila hvis sønnen bestemte seg for å kalle meg tonie. Jeg vet om barn som kaller foreldrene ved fornavn, men det er alltid mot foreldrenes vilje. Det ser for meg ut som det er bare for moro skyld til å begynne med, en slags fiks idé, men så går det prestisje i det.

Jeg vet ikke om noen som vil at barna skal kalle dem ved navn, men de finnes sikkert.

''Jeg vet ikke om noen som vil at barna skal kalle dem ved navn, men de finnes sikkert.''

Jeg har hørt om eisom ikke ville bli kalt mamma, for det fikk henne til å føle seg så gammel.

[morsan]

Guttungen slår av og til over på fornavnene våre, men bare som en pussig forglemmelse, og ikke som et bevisst grep. Spurte en gang en kamerat av meg hvorfor han brukte fornavn på foreldrene. Da så han på meg, og sa: Du er ikke vokst opp i blokk! For da hadde du visst hva som skjedde hvis du sto nede på bakken og ropte "mamma" så høyt du kunne. Da hadde alle blokkas mammaer reagert. Med fornavn, så var sjansen større for å begrense oppmerksomheten til rett person.

Enig med Snikkersen i at det var smart og praktisk! :-)

Samme praktiske fordel får man forresten ved å innføre titlene mor og far i forhold til barna sine;-)