Ekspertsvar Sorgreaksjon etter dødfødsel

[laban]

Leit å høre at du fikk rett i dine bange anelser.

Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst.

Det er feil å forlange / forvente at alle skal forbli i kjelleren like lenge og reagere med de samme, tydelige uttrykkene til de samme tidspunktene. Akkurat som det var feil å gi folk beskjed om å legge tragiske hendelser bak seg på et blunk og aldri mer snakke om det.

Jeg tror (men jeg vil ikke påstå at mine antakelser er riktigere enn andres) det er viktig at du har såpass ro rundt deg, at du er åpen for en annen type reaksjon den dagen den kommer, og at du aksepterer den da. Dvs. at du ikke føler det som noe skritt tilbake, og at du ikke holder deg så travelt opptatt at du må sette eventuelle følelser på vent. Det betyr ikke at du ikke kan fylle dagen med vanlige gjøremål, det gjelder bare ikke å gå i den fella som er typisk for enkelte mannfolk - de bruker jobben til å stenge resten av livet ute.

Vær forberedt på at det kan komme dårligere dager, og ta imot dem hvis de kommer. Men ikke forvent at du skal passe inn i noe forhåndsdefinert mønster, spesielt ikke hvis mønsteret ikke tillater en viss bevegelse ut av tunellen.

[Carwing]

Det har dessverre de siste tiår vokst fram en "tvang til sorg"-bevegelse som har krevd av oss at vi skal dyrke sorgen.

Husk at hvert fjerde svangerskap kommer aldri til levende fødsel. Dette gjelde nå til dags i vestlige land. Prøv å husk hvordan det var for 100 år siden, og fortsatt er i storparten av verden.

Hvordan tror dere verdens kvinner (og menn) skulle overlevd om vi ikke var slik innrettet at vi kunne legge det bak oss og se fremover.

Jeg mener at alle disse ritualene som lages ved dødfødsler, inkl internettsider, er direkte helseskadelige.

Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.

Har du mulighet til å legge inn en referanse på det at minnesider osv er direkte skadelig? Synes det er veldig interessant, men det er også viktig å vite at det ikke bare er din personlige mening for da mister det noe verdi.

[Carwing]

For rundt ti år siden hadde nhd et innlegg hvor han forfektet synet at barn burde være levendefødte for å ha rett til en begravelse og en grav. Etter dette vektlegger ikke jeg hans vurderinger i slike saker.

Og noe helt annet om barn...han ville ikke at folk skulle ha med seg barn på restaurant. Lov å ha noen sære meninger :-)

[Gjest sjøstjerna]

Trist å høre om ditt tap. Varme tanker til deg.

Du spør om sorg. Om det å ikke "føle" og det å ha dårlig samvittighet for "ikke synlig kjennbar sorg" (?) (beklager om jeg tolker deg feil).

Jeg har lest deler av tråden men ikke alt.

Jeg tror ikke det er fasit på hvordan sørge. Og heller ikke hvor lenge man skal sørge. Lengden på sorgprosessen sier ingenting om hvor høyt den avdøde var elsket.

Jeg mistet også en forelder under sjokkerende og tragiske omstendigheter og jeg var meget usikke på hva som var rett mht til sorg. Jeg var som deg også urolig for skulle senere gå på et smell- og jeg ville gjøre alt rett for å unngå å møte veggen. Jeg endte med å skrive meg ut av det.

Jeg tror også at følelser som skal komme kommer til å komme når en er klar for det. I begynnelsen er man sjokkert- og i den perioden reagerte i alle fall ikke jeg. Senere begynner ting å gå opp for en- og da kan det komme en reaksjon.

Samtidig tror jeg ikke man skal bli bekymret for "manglende reaksjon". Tror dette er like naturlig og greit, faktisk. Men pga media/sorggrupper/sorgbøker etc så kan folk ledes til å tro at man skal sørge på en bestemt måte- og at dette er absolutt nødvendig for å komme videre. Men som sagt - jeg tror ikke det.

Det her ble rotete skrevet. Ville bare si at jeg tror ikke du trenger være bekymret for evt "manglende reaksjon". Det forteller ingenting om dine følelser for barnet du mistet. Det kan være din måte å overleve på.

[Gjest ViViola]

Det har dessverre de siste tiår vokst fram en "tvang til sorg"-bevegelse som har krevd av oss at vi skal dyrke sorgen.

Husk at hvert fjerde svangerskap kommer aldri til levende fødsel. Dette gjelde nå til dags i vestlige land. Prøv å husk hvordan det var for 100 år siden, og fortsatt er i storparten av verden.

Hvordan tror dere verdens kvinner (og menn) skulle overlevd om vi ikke var slik innrettet at vi kunne legge det bak oss og se fremover.

Jeg mener at alle disse ritualene som lages ved dødfødsler, inkl internettsider, er direkte helseskadelige.

Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.

''Jeg mener at alle disse ritualene som lages ved dødfødsler, inkl internettsider, er direkte helseskadelige.''

Jeg vet ikke hva du mener med ritualene, hvis det handler om å få se, stelle, begrave sine dødfødte, så er jeg lettere sjokkert og provosert av dine uttalelser. Kan du presisere?

Og hva internettsider angår, så kan jeg love deg at hadde kun helsevesenet vært tilstede for meg etter at jeg mistet mitt barn, så hadde jeg blitt langvarig pasient hos deg. Sykehuset var fantastisk, men herregud - etterpå var det ren ørkesløshet og null omsorg fra det offentlige.

Jeg grein meg til psykiatrisk sykepleier etter en halvt år, men hva gjorde vel hun i forhold til de jeg møtte på internett? Svært, svært lite...

Det var DOL og andre internettsider som fikk meg ut av den bunnløse sorgen. Jeg dyrket den slettes ikke, men man trenger puff og hjelp til å klare å se lysning igjen. Det er altoverskyggende å miste barn, det er fullstendig naturstridig og slår oss mennesker helt ut. Man trenger å "møte" likesinnede som kan fortelle at "jo, man kan leve videre. Jo, man vil faktisk smile igjen, og jo, man vil tørre å få barn igjen."

Jeg har møtt (altfor) mange som har mistet barna sine, både de som har fått leve utenfor mors liv og de som ikke greide å komme dit. Jeg har enda tilgode å oppleve at noen av dem har dyrket sorgen. Derimot har jeg faktisk møtt et par kvinner som har dyrket sorgen etter sine mødre. Vi som har mistet barn er stort sett ute etter å klare å komme oss videre i livet, selv om vi ikke nødvendigvis skjønner helt hvordan det skal gå til. Men fy flate - vi klarer det!

Jeg skulle gjerne hatt noen presiseringer og gjerne liker til publiserte artikler om dette med internettsider, sorg og dyrking/ikke dyrking av denne.

[Gjest i ferd med å forlate skuta]

Det har dessverre de siste tiår vokst fram en "tvang til sorg"-bevegelse som har krevd av oss at vi skal dyrke sorgen.

Husk at hvert fjerde svangerskap kommer aldri til levende fødsel. Dette gjelde nå til dags i vestlige land. Prøv å husk hvordan det var for 100 år siden, og fortsatt er i storparten av verden.

Hvordan tror dere verdens kvinner (og menn) skulle overlevd om vi ikke var slik innrettet at vi kunne legge det bak oss og se fremover.

Jeg mener at alle disse ritualene som lages ved dødfødsler, inkl internettsider, er direkte helseskadelige.

Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.

''Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.''

Hvorfor dette plutselige behovet for å legge til et avsnitt under ditt opprinnelige svar? )

[Gjest sjøstjerna]

''Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.''

Hvorfor dette plutselige behovet for å legge til et avsnitt under ditt opprinnelige svar? )

Er dette et forsøk på å hjelpe det mennesket som har lidd et tragisk tap- eller er du bare kranglevoren i dag?

[Gjest i ferd med å forlate skuta]

Er dette et forsøk på å hjelpe det mennesket som har lidd et tragisk tap- eller er du bare kranglevoren i dag?

Jeg er ikke kranglevoren i det hele tatt. Om du la merke til det, så postet jeg svaret under nhds innlegg og ikke under trådstarters innlegg.

Og enkelte ting er så tydelige, at det ville være kriminelt å ikke påpeke de!

Hvorvidt du personlig blir provosert av sånt, er nok i mye større grad ditt problem enn mitt.

God natt!

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er ikke kranglevoren i det hele tatt. Om du la merke til det, så postet jeg svaret under nhds innlegg og ikke under trådstarters innlegg.

Og enkelte ting er så tydelige, at det ville være kriminelt å ikke påpeke de!

Hvorvidt du personlig blir provosert av sånt, er nok i mye større grad ditt problem enn mitt.

God natt!

Jeg er ikke provosert. Jeg er rolig og sitter her og smiler av ditt svar- som er full av utropstegn.

god natt. Forsøk å ro litt ned så du får sove.

;-)

[Gjest imzedimze]

''Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.''

Hvorfor dette plutselige behovet for å legge til et avsnitt under ditt opprinnelige svar? )

Er ikke det ganske naturlig med all den negative responsen fra folk som har feiltolket svaret, slik at han må formulere seg på en annerledes måte.

[Glimtipper]

''Uansett finnes det ingen riktig eller feil måte å sørge på. Derfor trenger en heller ikke være redd for å sørge "feil". Enhver får sørge slik det faller naturlig.''

Hvorfor dette plutselige behovet for å legge til et avsnitt under ditt opprinnelige svar? )

Fordi han følte at mange trengte å høre det siste avsnittet i klare ordelag etter å ha sett noen av reaksjonene?

[Gjest i ferd med å forlate skuta]

Jeg er ikke provosert. Jeg er rolig og sitter her og smiler av ditt svar- som er full av utropstegn.

god natt. Forsøk å ro litt ned så du får sove.

;-)

Utropstegn har jeg alltid brukt en del av - og ser ikke noe galt i det. Jo takk, jeg sov utmerket i natt!!!

[Gjest i ferd med å forlate skuta]

Fordi han følte at mange trengte å høre det siste avsnittet i klare ordelag etter å ha sett noen av reaksjonene?

Kanskje han burde tenkt på det litt før? Men uansett så er jeg ikke her for å kverulere om et enkelt svar blant tusen i løpet av mange år på DOL. Jeg sier bare at dette er et mønster jeg har lagt merke til gjennom lang tid.

[Gjest sjøulk]

Utropstegn har jeg alltid brukt en del av - og ser ikke noe galt i det. Jo takk, jeg sov utmerket i natt!!!

Der er det mer stabilt, ikke så opp og ned som på sjøen :-)

[Gjest Psyk av alt]

Sånn helt sett utenfra tolket jeg NHDs svar til deg som en støtte på at det ikke er unormalt å ikke kjenne følelser hele tiden, og at folk som klarer å leve videre og håndtere det praktiske ved resten av livet og familien også er normale. At det ikke bare er de som sørger åpenlyst "hele tiden", legger ut dagbok på internett kontinuerlig og "graver seg ned" i sorgen før de klarer å gå videre som gjør det "riktig", men at de som reagerer som deg også er normale sunne mennesker.

Det var trist at du ble lei deg av svaret hans... Jeg tolket det som sagt som en støtte til din måte å reagere på. Mulig jeg oppfattet det feil.

Jeg tolket det og slik som deg....

[Gjest i ferd med å forlate skuta]

Der er det mer stabilt, ikke så opp og ned som på sjøen :-)

Det er direkte latterlig å komme med små spydigheter fordi jeg sier min mening. Jeg føler meg egentlig ganske stabil for tida jeg. Hva med deg?

[frosken]

Det er direkte latterlig å komme med små spydigheter fordi jeg sier min mening. Jeg føler meg egentlig ganske stabil for tida jeg. Hva med deg?

Det er vel liten vits i å starte noen krangel her, men ved gjennomlesing av denne tråden så oppfatter jeg deg som unødvendig krass flere steder. Da er kanskje dette også tråden for å godta den type kommentarer du fikk fra "sjøulken"?

Uansett, det har vært en litt rar tråd. Mye sterke følelser og uforløste ting.

tenker

[Gjest sjøstjerna]

Utropstegn har jeg alltid brukt en del av - og ser ikke noe galt i det. Jo takk, jeg sov utmerket i natt!!!

Flott.

Det gjorde jeg også.

:-)

Ha en fortsatt fin kveld.